– Jeg ville lage en utstilling som kun jeg kunne produsere, og da var det naturlig å kombinere klassisk maling med kreativ teknologi for et ekstremt kontrastfylt konsept.
Det sier frilanseren og kunstneren Syver Lauritz til kode24. Lauritz har bakgrunn som tidligere kreativ leder i TRY Dig, og driver nå blant annet med produksjon av AI-genererte filmer som har vunnet internasjonale priser.
Han kom også til semifinalen i NRK-programmet "Portrettmesterskapet" i 2023. I 2019 vant han også norgesmesterskapet i spilldesign og fikk lage landets første egenutviklede arkadespill.
Nå er Lauritz aktuell med utstillingen Human Error der han har latt AI lage bilder fulle av feil, og så malt bildene som ekte, forseggjorte klassiske oljemalerier.
«Disse “glitchene” – som vanligvis betraktes som tekniske feil – blir her rekontekstualisert og i stedet løftet fram som et bevisst estetisk uttrykk. Bildene har en særlig vekt på menneskekroppen», heter det i en pressemelding fra Syver Lauritz og Grafills hus, der utstillingen finner sted fra 3. april – 11. mai.
Aldri sett noe lignende
Alt startet da Lauritz skulle lage et maleri av en naken figur i skogen. Ettersom det var upraktisk å bruke en ekte modell på grunn av årstiden, tok han i bruk AI.
Resultatet ble ifølge Lauritz vakkert, men kjentes også uærlig. Dette ble starten på en bevisst vending mot å male bilder som "ser ut som" AI, og som gjør feilene tydelige.
Ifølge pressemeldingen balanserer utstillingen to disipliner som vanligvis ikke møtes: teknologisk eksperimentering og klassisk figurativt maleri.
– Selv har jeg aldri sett noe lignende forsøkt, sier Lauritz.
Trente egne AI-modeller
Alle maleriene i utstillingen er utført i olje på lerret og bygger på et stort antall AI-bilder som Lauritz selv har laget. Han starter altså digitalt, og ender opp analogt – med pensel, blanding av farger og flere lag med oljemaling.
– Jeg har generert tusener på tusener av ødelagte bilder med en rekke forskjellige teknikker, men så å si alt er gjort lokalt og ikke gjennom de vanlige konsumerverktøyene, sier Lauritz.
Ofte fremprovoserer han feilene i de AI-genererte bildene gjennom ulike teknikker. Bildene kan ofte blir så abstrakte og fragmenterte at prosessen ligner på å tolke skyler eller flekkbilder, der kunstneren må hente frem former, lys og bevegelse fra noe som i utgangspunktet ikke gir mening.
– Jeg har brukt flere forskjellige basemodeller, og jeg har også eksperimentert med modeller jeg har trent selv til å produsere ødelagte bilder, sier Lauritz.
Han beskriver AI som en kreativ sparringspartner.
Lauritz har brukt blant annet:
- Flux Dev
- Dreamshaper 8 og XL
- SDXL turbo
- Stable Diffusion 1.5 og Stable Diffusion 2.1
– Det meste har skjedd i ComfyUI lokalt på maskinen min, men Flux må jeg kjøre på nett, siden maskinen min ikke er kraftig nok. Jeg har også oppskalert noen bilder i Magnific.AI
– Noen av modellene trenger man knapt å provosere før de produserer vakre feil. Da spesielt de litt eldre, som SD 1.5 og 2.1.
Bekymret for fremtiden til designere
– Mange illustratører, kunstnere, skuespillere og andre er redde for å miste jobbene sine til AI. Hva tenker du om det, og om fremtiden til disse yrkene?
– Det er et tema jeg tenker ekstremt mye på, som en som står i spagaten mellom to leire. Jeg ser med stor bekymring på fremtiden til veldig mange som designer og tegner for underholdningsbransjen, sier Lauritz til kode24.
Som en som selv har jobbet som designer og tegner har han massiv angst for fremtiden.
– Jeg tror allerede i år at vi vil se store og sinte folkemasser i gatene, bestående av folk som har mistet jobbene sine. Jeg klarer ikke helt å se hvordan vi skal klare å konsumere nok design og underholdning for å gjøre opp for den astronomiske økningen i produktivitet.
Lauritz mener det trengs en fundamental revurdering av hvordan økonomien og samfunnet skal rigges.
– Jeg ser med stor frustrasjon på at veldig mange av mine bransjekollegaer - designere, illustratører, tekstforfattere og så videre – går rundt grøten, og later som at de egentlig er mest opptatt av opphavsrett, eller holder seg for øyne og ører og later som om AI aldri kommer til å kunne utkonkurrere et menneske på “ekte kreativitet”, hva nå enn det skal bety.
«Og så er vi jo selvfølgelig også flaue over at en maskin tegner bedre enn oss.»
– Kanskje vi har for mye stolthet til å erkjenne det største problemet her, som er vår økonomiske fremtid. Og så er vi jo selvfølgelig også flaue over at en maskin tegner bedre enn oss. For det gjør den.
Var det opp til han, ville han ha lukket den "Pandoras eske" som vi nå har åpnet.
– Men det er ønsketenkning. Så jeg gjør det beste ut av det, og det burde flere andre.
Se flere av de AI-genererte oljemaleriene (som du også kan se på Grafills Hus 3. april - 11. mai):
