Rundt 50 prosent av norske arbeidstakere har mulighet til å jobbe hjemmefra, og de har fortsatt med det også etter pandemien.
Det går frem av Arbeidstilsynets nye Utsikt-rapport.
– Vi kan anta at en betydelig andel arbeidstakere kommer til å fortsette med å arbeide hjemmefra på jevnlig basis de neste 15 årene, sier Marius Søberg, seksjonsleder i Arbeidstilsynet i en pressemelding.
Mange fordeler
I Arbeidstilsynets rapport går det frem at det er begrenset kunnskap om sammenhengen mellom hjemmekontor, arbeidsmiljø og helse. Det finnes få studier med høy kvalitet på dette området.
Arbeidstilsynet skriver at de likevel vet at det er flere gevinster med hjemmekontor, men også noen utfordringer.
– Noen av fordelene er økt fleksibilitet, mer autonomi, og høyere produktivitet og jobbtilfredshet knyttet til konsentrasjonskrevende oppgaver, sier Søberg.
7 ting som tiltrekker utviklere – utover lønn
Vanskelig å logge av
En av ulempene med hjemmekontor er ifølge rapporten at økt grad av tilgjengelighet kan gjøre det vanskelig å logge av. Det kan også være med på å skape en dårlig balanse mellom jobb og fritid.
Studier viser at de som jobber hjemmefra har lengre arbeidsdager som kan ha konsekvenser for arbeidshelsen. Enkelte studier viser også at mye hjemmekontor kan føre til at ansatte føler de mangler informasjon, ressurser eller utviklingsmuligheter.
Noe av det som avgjør hvorvidt hjemmekontor føles positivt eller negativt, er hvor ofte man har det og om det er frivillig.
«Noe av det som avgjør hvorvidt hjemmekontor føles positivt eller negativt, er hvor ofte man har det og om det er frivillig.»
Konsentrasjon best hjemme
Det er grunn til å tro at hjemmekontor kan være positivt for mange som jobber som utviklere:
Ifølge rapporten opplever nemlig ansatte som jobber med konsentrasjonskrevende oppgaver som krever lite samarbeid med kolleger høyere jobbtilfredshet og produktivitet på hjemmekontoret.
Dette gjelder spesielt hvis man til vanlig sitter i åpent landskap på arbeidsplassen.
Vraka åpent landskap for å få utviklerne tilbake: - Trenger ikke tvinge noen
Advarer mot "teknostress"
Rapporten går også inn på kunstig intelligens og automatisering.
Når den teknologiske utviklingen gjør at stadig flere av rutineoppgavene blir automatisert, vil arbeidstakere rett og slett måtte lære seg mer.
– En ulempe med dette er at det kan føre til såkalt "teknostress", hvor arbeidstakerne må tilegne seg ny og kompleks kunnskap hele tiden. Når stadig flere av rutineoppgavene blir automatisert, vil en voksende andel oppgaver kreve høy teknisk kompetanse, sier Søberg.
Fordelen er imidlertid at bedrifter vil måtte investere mer i opplæring av ansatte, og dermed kan flere bli enda mer ettertraktet i arbeidsmarkedet.
Arbeidsgiverne vil strekke seg langt for å beholde kompetansen, noe som igjen kan tenkes å bidra til forbedrede arbeidsvilkår for arbeidstakerne, mener Arbeidstilsynet.
