Her om dagen tikket det inn en melding i innboksen min:
– Vi har lansert en skjerm spesielt for programmerere. Vil du teste den?
Jeg var egentlig litt skeptisk til hele opplegget: En skjerm laget spesielt for programmerere? Hva er poenget – en skjerm er vel en skjerm, selv om noen riktignok er dårligere (eller bedre) enn andre? Hvis programmerere skal ha egne skjermer, hva da med regnskapsfolk – eller rørleggere?!
Men denne skjermen – BenQ RD280U – skulle vise seg å være ganske annerledes enn det meste jeg har sett. Den er en del av en ny serie med utviklerskjermer – BenQ Programming Series, og fås i flere ulike varianter.
Vi har testet en 28-tommer med oppløsning på 3840 x 2560 punkter.
Med et bildeformat på 3:2 fremstår skjermen som nesten kvadratisk når du sitter med den foran deg.
Skjermen har en masse funksjoner spesielt rettet mot programmerere, og bildet skal være optimalisert for at koden din skal fremstå så skarp som mulig.
«Hvorfor har ingen laget en spesialskjerm for utviklere før nå?»
Merkelig og uvant format
Jeg koder en del selv, og har nesten tatt det for gitt at bredformatskjermer i for eksempel 21:9-format er de perfekte kodeskjermene – i hvert fall til webutvikling. Da kan du ha editoren på den ene siden av skjermen, og ha plass til en full webside i omtrent vanlig høyde/bredde-format på den andre siden av skjermen.
Altså: Skriv kode på høyre side, og se endringene på venstre – eller motsatt. Denne praktiske måten å jobbe på er en av grunnene til at jeg har 34-tommers skjermer i 21:9-format både hjemme og på jobb.
Så da jeg pakket ut kodeskjermen fra BenQ og satte den på skrivebordet, var førsteinntrykket at "dette virker litt gammeldags". 3:2-formatet minte meg litt om de gamle CRT-skjermene – eller gamle bærbare PC-er fra 90-tallet.
Formatet var så uvant, at både jeg og kollegaene fikk følelsen av at midten av skjermbildet buet mot oss – men etter kort tids tilvenning var det åpenbart bare et synsbedrag.
Når det første "sjokket" hadde gått over, og jeg hadde skrevet de første kodelinjene, tok det ikke lang tid før jeg tenkte:
– Hvorfor har ingen laget en spesialskjerm for utviklere før nå?!
Sylskarp
Vi i kode24 pleier vanligvis ikke å gjøre skjermtester, og har heller ingen planer om å begynne å gjøre det fast. Derfor har jeg ikke gjort noen vitenskapelige tester av bildekvalitet, som å måle nøyaktighet på fargegjengivelse, fargeomfang, og så videre.
Det jeg imidlertid kan si basert på å ha brukt den en stund, er at skjermen fremstår som sylskarp.
Oppløsningen er 3840 x 2560, som på en 28-tommers skjerm som denne gir en punkttetthet på 163 piksler per tomme. Det er det samme som en 27-tommers bredformatskjerm med 4K-oppløsning, skriver amerikanske PC World, som har gjort målinger av skjermen. "Så skarpt som en moderne dataskjerm blir, med unntak av de sjeldne 5K- og 6K-skjermene", skriver magasinet.
På kontoret har jeg en 34-tommers Samsung ViewFinity CJ79 (C34J79x) stående ved siden av, og sammenlignet med den er BenQ-skjermen langt skarpere.
Våre verste korona-bomkjøp
Det jeg også merket meg etter å ha brukt skjermen litt, var at svartnivået er mye bedre. Det som skal være svart, er virkelig svart. Og kontrasten mot teksten i editoren er suveren – her er det ingen farger som "flyter utover". Spesielt for oss som liker dark mode i kodeeditoren (som jeg tror flertallet av utviklere gjør) så ser det virkelig bra ut.
Skjermpanelet er ellers det BenQ kaller et Nano Matte-panel. På ikke-reklamespråk betyr det rett og slett at det har et matt belegg som minsker refleksjoner. Noe som så ut til å fungere bra – jeg sitter like ved et vindu og plages ofte av gjenskinn på skjermen.
"Utvikler-knapp" foran
Vi fikk skjermen levert med en ergonomisk fot som er regulerbar i høyden og sidelengs. Skjermen mangler "pivot"-funksjon som gjør at du kan snu den på høykant, men med en nesten kvadratisk skjerm har det neppe særlig hensikt uansett.
På baksiden er det et ganske standard utvalg av inn- og utganger, inkludert en 90-watts USB-C-kontakt med Power Delivery (PD). Ikke spesielt uvanlig på moderne skjermer, men det betyr at du kan lade PC-en fra samme kabel som brukes til overføring av skjermbildet. Du kan også koble sammen to skjermer via USB-C-kontakt nummer to, og på den måten redusere kabelkaoset ytterligere.
En annen kjekk ting, er at du har tre USB-A-kontakter plassert lett tilgjengelig under frontpanelet foran på skjermen, slik at du slipper å fikle på baksiden når du trenger å koble til for eksempel en USB-minnepinne eller noe annet.
Frontpanelet har også en egen utvikler-knapp. Det er en touch-knapp som raskt lar deg veksle mellom tre ulike kodemoduser: Light, Dark og User. Dette er i praksis bare forhåndsinnstillinger av blant annet lysstyrke, kontrast og noen andre innstillinger.
I tillegg til spesialmodusene for koding, er det også egne fargemoduser for andre formål – som film eller sRGB, samt en svart-hvitt ePaper-modus. Har du en MacBook ved siden av skjermen, kan du velge "M-book"-modus for å matche fargene på BenQ-skjermen med fargene til MacBook-skjermen.
Det er ellers en "Eye Care"-funksjon som blant annet kan redusere mengden blått lys fra skjermen, samt justere lysstyrken på skjermen avhengig av hvor lyst det er i rommet.
Lyser opp
Til slutt må vi nevne at skjermen har lys på baksiden.
Dette lyset, som BenQ kaller "MoonHalo", lyser opp veggen bak skjermen for å skape stemning – men også for å redusere belastningen på øynene og gi mer lys for eksempel når du jobber på kveldstid i dårlig belyste lokaler.
Lyset kan justeres manuelt eller automatisk basert på hvor mye lys det er i rommet, og hvor høyt du har stilt lysstyrken på skjermen.
Konklusjon
I det store og hele synes jeg BenQ RD280U er et svært hyggelig bekjentskap. Det å ha så mye plass i høyden er utrolig praktisk, enten jeg koder – eller skriver artikler som denne. Med en prislapp på rundt 8.000 kroner er den ikke billig, men prisen er likevel ikke spesielt høy for en såpass god skjerm.
Men før du løper i butikken og kjøper skjermen, er det enkelte ting du bør være oppmerksom på:
Først og fremst er dette en skjerm å jobbe på. Skjermformatet er som sagt litt spesielt, og med bare 60 Hz oppdateringsfrekvens er den kanskje ikke ideell til å spille dataspill på. I amerikanske PC Worlds test kommer skjermen helt greit ut på fargegjengivelse, men den var ikke spesielt god på HDR. Driver du med bildebehandling eller videoredigering for eksempel kan det hende du skal velge en skjerm som er enda bedre egnet til disse formålene.
Støtte for mer enn 60 Hz oppfriskningsfrekvens ville også vært nyttig for å gi jevnere bevegelser generelt – som når du scroller i koden din! Når det er sagt – undertegnede har ikke latt seg plage av dette.
Én ting slår meg imidlertid: Hva om man bare beholdt høyden på skjermen, men gjort den litt bredere? Og beholdt samme pikseltetthet? Da hadde det vært plass til to nettsider – eller en nettside og en kodeeditor – ved siden av hverandre, uten at formatet blir veldig høyt og smalt. Slik jeg liker å jobbe.
Men det betyr i praksis at det jeg egentlig ønsker meg er en enda større bredformatskjerm med høyere oppløsning enn den jeg har i dag. Det vil i såfall koste vesentlig mer enn denne skjermen – Dell sin 40-tommers 21:9-skjerm med 5120x2160 punkters oppløsning koster for eksempel rundt 22.500 kroner.
