– Dette var en streik vi ble tvunget ut i og tvunget til å avslutte. Vi er skuffet over motparten. Men vi har vist at vi er mange og viktige for samfunnet, sa Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat, etter at streiken ble avblåst.
Fagforeningene Tekna og NITO er begge del av Akademikerne.
- De to foreningene organiserer 52,7 prosent av utviklerne som svarte på den siste lønns- og trivselsundersøkelsen fra kode24.
- Av utviklerne som er organisert i en fagforening, så oppgir 87,7 prosent at de er organisert i enten NITO eller Tekna.
- Det finnes også utviklere som oppgir at de er organisert i El & IT-forbundet, som er en del av LO.
Streiken er en følge av at Akademikerne og har ønsket å beholde sine egne tariffavtaler med staten, slik de har hatt det siden 2016. Staten har derimot ønsket å ha en felles tariffavtale med både Akademikerne, Unio, LO og YS.
"Politisk innblanding"
– Det vi har reagert mest på er at vi ser en klar politisk innblanding i lønnsoppgjøret i staten, sier Roger Matberg til kode24.
Han er fagansvarlig i NITO stat. Matberg forklarer at de er vant til å møte staten som en forhandler som tar til seg innnspill, mens han nå opplever det som en politisk instruks om at NITO og Tekna må over på samme avtale som resten.
– For oss handler det om lik lønn for likt arbeid, uansett hvor du er organisert. Ulike avtaler kan bidra til økte forskjeller og det kan jeg ikke forsvare. Ansatte i samme virksomhet, med de samme oppgavene, skal ikke ha ulike lønns- og arbeidsvilkår. Derfor har vi stått på kravet om én avtale, og at alle ansatte skal være sikret en lønnsøkning, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da streiken ble et faktum.
Ber bransjen skjerpe seg etter flere «fortvilte studenter»
Dette står på spill
For norske utviklere kan utfallet av en tvungen lønnsnemnd få betydelige utslag. Forhandlingsleder Linn Guste-Pedersen i Tekna stat forklarer at dersom de mister tariffavtalen, mister også lokale arbeidsgivere miste muligheten til å bruke lønn for å beholde og tiltrekke seg de beste medarbeiderne.
– Vi mener vår tariffavtale sikrer våre medlemmer best, både ved en mer rettferdig lønnsfordeling, men også ved at lokale tillitsvalgte og lokale arbeidsgivere sammen kan finne de beste løsningene og avtalene for sin virksomhet, sier Guste-Pedersen.
Mens avtalen til YS og LO har en stor sentral pott, vil Akademikerne og Unio ha en større lokal pott. Matberg sier de har reagert med Akademikernes medlemmer ikke vil bli prioritert i sentrale oppgjør.
– LO vil ha lavtlønnstillegg, og det vil jo gå på bekostning av våre grupper. Da kan alternativet bli at staten i stedet må leie inn flere utviklere som konsulenter, noe som igjen blir dyrere for staten, sier Matberg.
Hva kan du regne med å tjene? Prøv vår nye kalkulator!
Kan tjene mer i det private
– I dag kan en statlig arbeidsgiver tilpasse lønnsoppgjør ut ifra behov og utfordringer som må løses, forklarer han.
– Dette er jo folk som allerede kan tjene mer penger i privat sektor, men som nå jobber i statlig sektor fordi oppgavene er spennende. Til syvende og sist blir dette et spørsmål om hvor grensen går for hvor mye lavere lønn folk godtar i jakt på spennende oppgaver, sier Matberg.
Lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor er også noe av det som Guste-Pedersen peker på.
– I dag tjener et Tekna-medlem i privat sektor i snitt 225.000 kroner mer enn sin kollega i staten, og det er klart at staten sliter på grunn av dette lønnsgapet. Vi vet at utviklere er ettertraktet i arbeidslivet og man må kunne bruke lønn for å beholde denne kompetansen i statlig sektor også, sier hun til kode24.
– De siste årene har vi sett at folk innen IT, og særlig utviklere, har vært svært ettertraktet. Staten har måttet strekke seg langt for å tiltrekke seg disse, og lykkes. Det blir vanskeligere dersom modellen blir endret. Dette vil være uheldig for dem som har høyere og ettertraktet kompetanse, fortsetter Matberg.
Så mye mer tjener konsulenter enn offentlig ansatte
Uklart hvor mange utviklere som streiket
Både NITO og Tekna oppgir at det er vanskelig å anslå hvor mange utviklere som var i streik. Det har blant annet å gjøre med at streikelister sorterer på stillingskode heller enn yrkesgruppe.
– Samtidig vet vi at mange av medlemmene som har vært i streik, jobber innenfor IT. Derfor kan vi si at det nok var en del utviklere i streik, sier Matberg.
Da arbeidsminister Tonje Brenna grep inn mot streiken, var begrunnelsen at en opptrapping ville få store følger for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM).
– Det varslede streikeuttaket hos NSM er trukket fram som utslagsgivende for at det ble tvungen lønnsnemnd. Var det mange utviklere som ville blitt tatt ut der?
– Vi hadde jo et bredt uttak, noe som gjorde at vi ville truffet mange ulike miljøer. Mange av NITO sine medlemmer jobber jo innen dette feltet, sier Matberg.
Innstilt på å kjempe videre
Selv om streiken er avblåst, så er både NITO og Tekna innstilt på at de fortsatt vil kjempe videre for avtalen. Det vil i så fall skje i Rikslønnsnemnda, som skal avgjøre om både NITO og Tekna må godta den andre tariffavtalen.
– Det er fortsatt uklart når det skjer, men det siste anslaget er at det skjer tidligst i oktober. Vi ser jo hva eksperter på området spekulerer i at kan bli utfallet, og vii har også en klar forventning selv. Den er at avtalen vi har hatt blir videreført, sier Matberg.
Guste-Pedersen sier de har opplevd en stor streikevilje fra hele medlemsmassen, og at den tvungne lønnsnemnden ikke har stoppet engasjementet. Hun er også tydelig på at hun også er innstilt på at kampen ikke er over.
– Vi har en god sak for en bedre og mer rettferdig lønnsavtale, der kunnskap, innsats og utdanning skal gi uttelling for våre medlemmer, og det skal vi kjempe for i Rikslønnsnemda, sier Guste-Pedersen.
