Nytt og annerledes.
Det er de to største grunnene til at Oslo-skolen sliter med å finne lærebedrifter til elever innen IT-utvikling, tror "læreplassjeger" i Osloskolen, Ørnulf Nyberg Bøhle.
- Det første, og kanskje største, hinderet, er at mange bedrifter ikke vet om muligheten. For det er jo nytt. Fagbrev i IT-utvikling er så nytt at det er første kull elever som er ute i bedrifter i år.
Nylig skrev kode24 om elevene på Kuben som ønsker å ta fagbrev i IT-utvikling, men ikke får læreplass. Osloskolen har ansatt egne folk som skal finne lærebedrifter, og Bøhle er ansatt på et treårig prosjekt for å jobbe med å få bransjen til å ta inn lærlinger.
Fagbrev-elever mangler lærlingplass: - Her kan dere gjøre noe konkret med mangelen på utviklere!
- Den andre grunnen er at bedrifter er så vant til å rekruttere fra universiteter og høyskoler. De vet hvordan man gjør det, hva som forventes - har nettverk og drar på karrieremessene. Så man gjør som man har gjort, sier Bøhle.
- Samtidig hører vi mye fra bedrifter om mangelen på utviklere, det er et enormt behov. Og det er jo skikkelig dumt dersom potensielt hundrevis av dyktige, nye utviklere må velge noe annet fordi de ikke får lærlingplass.
«Ja, lærlingene skal følges opp, og de skal gjennom en fagprøve på slutten av læretida, men også ansatte må onboardes og følges opp.»
Trenger minst 20 til
Per nå har Oslo 24 aktive lærekontrakter for utvikler, fordelt på 9 elever fra Oslo og 15 fra andre kommuner. Samtidig har Oslo en målsetning om at 1 av 3 skal velge yrkesfag, og at alle elever som ønsker det skal få lærlingplass.
For å nå det trengs det minst 20 nye lærebedrifter innen IT-utvikling neste år.
Bøhle merker økt interesse fra bransjen, som spørsmål om hvordan man blir godkjent og hva det innebærer.
- Prosessen med å bli godkjent får bedriftene hjelp med, og de aller fleste blir godkjent. Det er to veier, enten at opplæringskontoret har fagansvar eller at bedriften selv tar det. Og utviklere trengs i så mange bedrifter, vi tenker bredt rundt hvem som kan bli lærebedrifter. Det er bare å ta kontakt! oppfordrer han.
Nå kan man få fagbrev som utvikler på videregående
Unge talenter
Mange er også usikre på hva slags kompetanse lærlingene har etter to år på skole.
- Dersom det er spesiell kompetanse kan vi hjelpe til å finne elever som har interesse for det, og skolen er fleksible. Dersom en elev trenger å lære mer om et språk eller løsning kan dette siste året fokusere på det, så man får en god match, sier Bøhle.
- Ja, lærlingene skal følges opp, og de skal gjennom en fagprøve på slutten av læretida, men også ansatte må onboardes og følges opp. Her kan man få unge talenter med interesse for programmering.
På nettsiden VIlBLI finner du oversikt over de ulike fylkene og hvem som kan kontaktes for å få vite mer. Her kan du også lese om faget, om utdanningsløpet, kompetansemål og oppbygging.
Schibsted har trua
Schibsted var blant de første bedriftene som ble godkjent for den nye ordningen, og nå er de første lærlingene på plass i mediehuset hvor blant annet VG og E24 holder til.
Begge hadde kode i produksjon første uken.
- Jeg tror dette er noe som kommer til å være skikkelig bra og viktig for hele bransjen, både innenfor teknologi, media, foto, video og reklame, sier Fredrik Stave, Engineering manager og utviklingssjef i E24.
For to år siden ble de tipset av en utvikler som tidligere hadde vært lærling, i et av forløperne til dagens ordning, om at det ble utarbeidet et nytt tilbud.
- Dette hørtes veldig spennende ut, og vi tok kontakt med etaten for å høre litt mer om hva disse fagene kom til å dekke.
Knalldyktige elever
Litt senere ble de kontaktet av en elev som hadde søkt IT-utvikler, og lurte på om Schibsted var lærebedrift. Det satte i gang prosessen for å faktisk bli det.
- Det er jeg glad for at vi gjorde tidlig, for relativt kort tid etter hadde vi to knalldyktige IT-elever på plass hos oss som lærlinger. De lærlingene vi har hos oss nå fant vi på Discord-serveren vår, og via en artikkel i kode24.
Stave sikter til Ole Halvor - skoleeleven som koda en passvarsel-tjeneste kode24 omtalte, som gjorde at han kort tid etter fikk seg lærlingplass hos mediegiganten.
VG leste om Ole Halvor (17) og ga han lærlingplass: - Elsker denne veien inn i yrket!
- Vår erfaring med lærlingene så langt er veldig god, sier Stave.
- De suger til seg kunnskap, og begge hadde kode i produksjon på VG og E24 allerede første uka!
Langsiktig samarbeid
Schibsted jobber også for å skape gode samarbeid med IM-skolene (Informasjonsteknologi og Medieproduksjon), og å sette yrkespraksis og læretid hos bedriften litt mer i system.
- Håpet er at vi gjennom praksisuker og jevnlig yrkespraksis skal kunne oppdage talentfulle elever som passer godt inn i VG-kulturen, forteller Stave.
- Det er såklart en viss forskjell på drift og utvikling, og dette løser vi ved å ha en fagleder på utvikling og en på drift. Men det viktigste for oss er at lærlingene våre har det gøy på jobb og at de får god oppfølging på veien til fagbrevet. Jeg vil absolutt si at det sto til forventningene våre å ta inn lærlinger i VG.
«De suger til seg kunnskap, og begge hadde kode i produksjon på VG og E24 allerede første uka!»
Oppfølging og onboarding
- Selve godkjenningsprosessen var veldig enkel, og krever kun et to timers kurs på nett og en CV fra faglig leder. Så dette er det bare for alle bedrifter å gjøre. Jeg tror mye av grunnen til at bedrifter ikke velger å bli lærebedrifter er at de tror det er mye jobb å bli det – som absolutt ikke er tilfellet.
- Jeg tror også mange er bekymret for at det er mye jobb å følge opp. Det er jo en del jobb å følge opp en lærling, men dersom man har gode rutiner i bedriften for onboarding og oppfølging av nye ansatte, for eksempel fadderordning, blir denne jobben så klart noe mindre, sier Stave.
Han anbefaler alle bedrifter som vurderer å ta inn lærlinger om å sjekke ut nettsidene til IM fagene for å se hva de faktisk lærer, og gjerne ta kontakt med sin lokale IM videregående skole og høre om man kan komme på besøk.
Krav om utdannelse på vei ut for utviklere: - Har ikke råd til sånt jåleri lenger
Axbit: - Et samfunnsansvar
Axbit er et programvareselskap og konsulenthus som holder til i Molde og Ålesund. De har hatt praksiselever fra Romsdal VGS i mange år, og har nå fått inn en lærling som var i praksis i fjor.
- Vi har gode erfaringer med praksiselevene, de er ofte veldig motiverte, sier Roy Gurskevik, daglig leder i Axbit.
- Mange som går på videregående er ivrige på å få prøvd seg “på ordentlig”. Mange er veldig teknisk flinke og har virkelig overrasket oss positivt.
Nå er Mats på plass, og Roy roser lærlingen:
- Vi har fått en lærevillig og dyktig medarbeider. Vi er et konsulenthus, og må derfor kunne dokumentere og selge inn konsulentene. Jeg tror mange bedrifter, særlig innen konsulentbransjen, tenker at de må ha noen med mastergrad, at det vi holder på med blir for vanskelig for videregående elever, tror Gurskevik.
- Derfor tar man ikke inn lærlinger. Lærling er noe annet enn nyutdannede, men nå har vi tatt en sjans på dette og det fungerer veldig bra.
- Vi ser på det å ta inn lærlinger som en del av samfunnsansvaret som bedrift, og det er viktig å gi noe tilbake. Med et mer langsiktig perspektiv er det muligens en ny ansatt. Når ungdommen får prøve seg i slike roller har de også et mye bedre grunnlag for videre studier.
«Vi har fått en lærevillig og dyktig medarbeider.»
Attensi: Tre lærlinger fra tre fag
- Vi var ikke tidlig nok ute i år så vi planlegger å ta opp nye lærlinger neste år, da innenfor IT-utvikling, IT-drift og mediedesign, forteller Alf Jaran Karlsen i Attensi, et selskap som utvikler spillbaserte simuleringer.
Så i år skal de ha praksiselever, som får mulighet til å bli lærlinger hos bedriften neste år.
- Hvordan er forventningene?
- Dette er veldig nytt for oss. Vi håper vi kan være med å skape samfunnsengasjement og tiltrekke oss morgendagens fagarbeidere. Teknologifaget er kjempeviktig for fremtiden. Behovet for fagkompetanse vil bare øke og øke. Det er stor mangel på kompetanse i dag, og rekruttering er vanskelig. Vi ønsker derfor å bidra og ta ansvar der vi kan. At vi samtidig er med på å sikre egen fagkompetanse for fremtiden ser vi som en vinn-vinn situasjon for alle parter, svarer Karlsen.
Vinn-vinn-vinn - for de skal ta inn lærlinger på alle spesialiseringene.
- Generelt synes vi skillet mellom IT-utvikling og IT-drift blir litt fiktivt. I moderne selskaper jobbes det ofte tverrfaglig og det krever en forståelse for begge fag. Med inntreden av DevOps, automatisering og maskinlæring, og Infrastructure as Code, så blir dette spesielt gjeldende. Derfor ønsker vi å ta inn tre lærlinger innenfor de tre lærefagene over sånn at de kan lære av hverandres fag og behov når man jobber tett med produktutvikling.
Ole Petter tror han vet hvorfor gatekeepere er skeptiske til nye utviklere: - De har hatt det for enkelt
- Bare å kjøre på
Prosessen for å bli godkjent som lærebedrift var enklere enn forventet, forteller Karlsen.
- Vi synes også vi fikk ganske god hjelp og veiledning fra Utdanningsetaten. Det krever selvsagt litt fra selskapet for å dokumentere det faglige med tanke på kompetansekravene i læreplanene, men vi opplevde det egentlig som ganske nyttig fra vår side. Det gir en god forståelse på hva vi kan forvente av potensielle lærlinger, men også ferdig utdannede fagarbeidere i fremtiden.
Og til andre selskaper som vurderer - eller bare ikke visste:
- Det er bare å kjøre på. Selv om man blir godkjent lærebedrift, så er det ingen videre krav eller forpliktelser. Man kan gjennomføre prosessen i eget tempo, og velger selv hvilke lærlinger man ønsker og hvor mange. Ta kontakt med Utdanningsetaten hvis man lurer på noe, de er en god ressurs og kan svare på alle spørsmål.
