kode24 har rapportert om nyutdannede teknologer som strever med å få seg jobb, konsulentselskaper som kansellerer sommerjobber for studenter, nedbemanninger i bransjen, med mer.
Samtidig har jeg de siste ukene lest ca 60 CV-er og søknader fra kandidater som har søkt jobb som frontendere i CoWork, selskapet jeg er en del av.
En fjerdedel av søknadene er åpenbart komponert ved hjelp av ChatGPT eller liknende AI-verktøy. Det er ikke en sjokkerende andel, men det gjør meg allikevel urolig.
Er jeg gammeldags som reagerer på dette?
– Vi ble fortalt at det var null problem å få seg jobb
Statlig oppfordring om AI-bruk
Det statlige nettstedet karriereveiledning.no oppfordrer jobbsøkere til å bruke ChatGPT til å lage utkast til jobbsøknader. De har laget en søknadsgenerator som lar deg lime inn stillingsannonsen og noen stikkord om din kompetanse, og vips, så har du en jobbsøknad.
Hva er problemet?
En søknad kan være et glimt inn i søkerens motivasjon for jobben hen søker. Det er en anledning til å gi uttrykk for hva som frister ved rollen eller selskapet. Det er en mulighet til å vise det som skiller vedkommende ut fra mengden.
Ja, selvsagt kan ChatGPT trylle frem alt dette på et øyeblikk. Men det er ikke ekte. Det er på lat.
Søkeren vet dette, og arbeidsgiveren gjenkjenner robotgenererte tekster etter å ha skummet noen søknader med liknende ordlyd: «Jeg søker denne rollen med entusiasme», «Jeg ble overveldet av glede da jeg så stillingen hos dere», etc.
– Jeg hater AI-bilder, og blir helt gal av dem!
Tvinger fram kritiske spørsmål
Når jeg som arbeidsgiver leser slike søknader dukker flere spørsmål opp: Hvorfor velger søkeren å la AI skrive søknaden? Kan ikke søkeren skrive? Har hun ikke egne refleksjoner om hvorfor søke akkurat denne jobben? Er han lat? Er dette en person som foretrekker å ta snarveier?
Hvis søkeren ikke kan skrive er det potensielt et problem, men andre kvaliteter kan veie opp for dette. Vi kan også leve med at kandidater ikke formulerer briljante, selvstendige tanker om hvorfor akkurat vi fremstår som en spennende arbeidsplass. Det varierer hvor viktig arbeidet er for folk. Noen lever for å jobbe, andre jobber for å leve. Hvis årsaken derimot er at han er lat er det et større problem. Arbeidsgivere ønsker seg flittige, ikke late kolleger.
Dette leder oss til et mer grunnleggende spørsmål: Er dette en person som foretrekker å ta snarveier fremfor å gjøre en innsats? I så fall har vi et mye større problem. Uansett jobbtype vil den som regel kreve hardt arbeid, utholdenhet, kreativitet og initiativ. Det gjelder uavhengig av om du skal plukke jordbær, lage kode eller løse komplekse problemer.
Ber bransjen skjerpe seg etter flere «fortvilte studenter»
Bedre snarveier
Nettstedet karriereveiledning.no omtaler den autogenererte søknaden som et «førsteutkast», men kunne med fordel ha oppfordret brukerne til å tenke selv, også. Eller er vi på vei til å akseptere at juks, latskap, kopiering og snarveier er greit? Mastergradsjukset til to av regjeringens ministre kan nesten få en til å tro dette. Men det er en annen debatt.
Finnes det en snarvei til jobb? Tja. Det hjelper å skaffe seg jobberfaring tidlig. Det viser at du er utholdende. Anstreng deg for å få en sommerjobb. Forsøk å oversette det du lærer på studiene til virkeligheten utenfor klasserommet, gjerne i en frivillig organisasjon, i en studentforening, eller liknende. Det er uttrykk for at du har initiativ. Start jakten på din egen, indre flamme.
Og skriv søknaden selv.
