15 til 20 prosent av befolkningen er nevrologisk annerledes. Her finner vi tilstander som autisme (tidligere Asberger), ADHD, dysleksi, dyspraksi med mer.
Det er grunnleggende viktig å forstå at dette ikke er tilstander som skal "fikses" eller "helbredes". Det er simpelthen en konsekvens av at hjernen er koblet sammen annerledes enn flertallets hjerner.
I vår virksomhet i Unicus - er vårt fokus innen nevromangfold på autister med IT-interesse. Målet er å få flere autister i fast jobb. Med en arbeidsløshet på 70-80 prosent av autister i arbeidsfør alder, er det mye å ta tak i.
Dessverre er bevissthet og kunnskapsnivå om nevromangfold svært lav i næringslivet, både i privat og offentlig sektor.
Mange skjuler utfordringene
Nevnte 15 og 20 prosent av befolkningen har en nevrologisk utfordring, og våre erfaringer viser at noe tilsvarende gjelder også i staben i større virksomheter både i privat og offentlig sektor.
Maskering, det vil si å skjule sine nevrologiske utfordringer, er svært utbredt, ikke minst blant kvinner.
"Anne" har ADHD, men tør ikke stå fram: - Vanskelig å være annerledes i denne bransjen
De fleste virksomheter har ikke bygget en robust, inkluderende, åpen og modig kultur - slik at mennesker som er nevrologisk annerledes velger å stå frem.
Mennesker som skjuler sin situasjon, bruker derfor uforholdsmessig mye av sin energi til å maskere - noe som har store negative langtidseffekter for dem det gjelder.
12 grunner til å ansette
Så, hva er noen gode grunner er det til å å ansette personer med nevrologiske utfordringer?
- Dybdeforståelse: Mange mennesker med nevrologiske utfordringer har en dyp interesse for spesifikke emner, og de kan derfor tilføre sjelden ekspertise.
- Pålitelighet: Mange mennesker med nevrologiske utfordringer er svært pålitelige og følger ofte rutiner til minste detalj.
- Presisjon: De kan være veldig detaljorienterte, noe som er nyttig i oppgaver som krever stor grad av nøyaktighet.
- Unik problemløsning: Forskjellige tankeprosesser kan føre til innovative løsninger på problemer.
- Kreativitet: Evnen til å tenke «utenfor boksen» kan være en styrke i kreative eller analytiske roller.
- Direkte kommunikasjon: Mennesker med nevrologiske utfordringer er ofte direkte i sin kommunikasjon, noe som kan redusere misforståelser og bidra til at sannheten kommer frem.
- Hurtig læring: Spesielle interesser og fokus kan føre til at de tilegner seg ny informasjon eller ferdigheter innenfor interessefeltet.
- Systematisk tilnærming: Evnen til å se mønstre og sammenhenger er typisk svært nyttig i systemorienterte, informasjonsteknologiske eller revisjonsorienterte roller.
- Økt mangfold: Ansettelser som reflekterer en bredere del av befolkningen bidrar til en mer inkluderende bedriftskultur.
- Konsistens: Endel personer med nevrologiske utfordringer trives med repeterende oppgaver og kan utføre dem med høy konsistens og kvalitet over tid.
- Lojalitet: Mange mennesker med nevrologiske utfordringer er svært lojale mot sine arbeidsgivere og kolleger.
- Selvmotivering: Mange mennesker med nevrologiske utfordringer har høy indre motivasjon, spesielt for oppgaver som interesserer dem.
Steffen var arbeidsløs og deprimert, så fikk han diagnosen: - Som å skru på en bryter
Litt å ta tak i
Som alltid er det viktig å se og behandle alle mennesker som individer, og nevnte punkter gjelder således ikke alle mennesker med nevrologiske utfordringer.
Punktene gir likevel en pekepinn på mulighetene, ressursene og talentene som kan bringes inn i arbeidslivet av bevisste, løsningsorienterte og modne ledere.
Dersom man ønsker å gjøre noe med situasjonen i egen virksomhet, hvor skal man begynne? Mest grunnleggende handler det om å skape en inkluderende, modig og dynamisk kultur som lar seg utfordre og som utvikler seg.
Dette omfatter menneskelig utvikling og justering av strategier, prosesser og policy. Det fordrer også at endringene forankres helt til topps i virksomheten. Typisk innbefatter det faktisk å etterleve egne definerte verdier.
Her er litt å ta tak i.
