"Hvorfor ser du så få utviklere i rullestol?" spurte en leser på kode24-klubben nylig.
Vel, det er fordi de blir systematisk diskriminert i arbeidslivet, viser forskning.
Rullestolbrukere har nemlig langt mindre sjanse til å bli innkalt til intervju, også i en bransje som skriker etter folk.
Arbeidsgivere er redde for at funksjonshemmede ikke vil være produktive - og ikke passe inn sosialt.
Hva er rart med rullestol?
De fleste bedrifter mener selv at de ansetter “gode hoder”, og kun ser på kompetanse.
Samtidig vil de gjerne at søkere oppgir om de sitter i rullestol i søknadene.
- Og det avslører jo mye, sier Kaja Larsen Østerud, som nylig tok doktorgrad med avhandlingen "Gatekeepers of the Labor Market: Employer Considerations of Disabled People and Disability Employment".
- Hvorfor vil de vite det, hvis de bare ansetter på kompetanse? spør hun retorisk.
Hun mener det er mye fordommer mot funksjonshemmede i arbeidslivet.
- En av informantene sa det sånn: ”Tenk så rart om du hadde kommet til dette intervjuet i rullestol uten å ha sagt ifra på forhånd.” Men hvorfor skulle det være rart?
Vi knuser 7 myter om tilgjengelighet
To ikke gode grunner
Østerud disputerte ved OsloMet tirsdag 13. desember i år. Hun har forsket på hvorfor bedrifter ikke innkaller folk i rullestol til intervju, og intervjuet bedrifter, blant dem flere innen IT, om deres rekrutteringspraksis.
To grunner trekkes fram:
- Den ene er den som kanskje er mest åpenbar - bedriftene er redde for at ansatte med funksjonsnedsettelse skal være mindre produktive og effektive, og kreve kostbar tilrettelegging. Men dette var en mindre bekymring for mange.
- Den andre grunnen er det sosiale. Bedriftene er redde for at det skal bli en belastning på arbeidsmiljøet, at det skal bli vanskelig å arrangere jobbreiser og hytteturer dersom man har en ansatt i rullestol.
«Men også innenfor systemutvikling ble rullestolbrukere innkalt til færre intervjuer enn likt kvalifiserte søkere uten funksjonsnedsettelse.»
Søkte utviklingsjobber
Østeruds arbeid følger opp en felteksperimentstudie fra OsloMet i 2020, av forskerne Vegar Bjørnshagen og Elisabeth Ugreninov.
De sendte 1.200 jobbsøknader til 600 jobbutlysninger. Identiske søknader, men den ene søkeren oppgir å være rullestolbruker. Rullestolbrukerne måtte søke dobbelt så mange jobber for å bli innkalt til intervju.
- Vi fant ledige stillinger som kan utføres i rullestol, blant annet innen systemutvikling. For hvert yrke satte vi opp kandidatprofil basert på på kvalifikasjoner og kompetanse som ofte etterspørres i annonser, sier Bjørnshagen til kode24.
Profilene blir gjennomgått av en med innsikt i bransjen for å sikre at de er troverdige.
Netlife med anonyme jobbsøknader - du kan bli en rød geit
Tydelig mønster
Ved å sende ut nok søknader får man sammenligningsgrunnlag og kan undersøke forskjeller i respons fra arbeidsgivere.
- Vi søkte 92 stillinger innenfor systemutvikling. For dette yrket hadde kandidatene i rullestol litt større sjanse for å bli innkalt, relativt til de andre yrkene. Men også innenfor systemutvikling ble rullestolbrukere innkalt til færre intervjuer enn likt kvalifiserte søkere uten funksjonsnedsettelse, sier Bjørnshagen.
Annen forskning har tydet på at IT-bransjen diskriminerer mindre på etnisitet enn andre bransjer, forteller Bjørnshagen.
- Man har jo en ide om at bransjer med høy etterspørsel etter kompetanse, som IT, vil være mindre diskriminerende.
Men nå har de forskning som viser noe annet.
- Tidligere forskning har i stor grad fokusert på rullestolbrukeres opplevelse av å bli diskriminert, vi har sett på rekrutteringen hos arbeidsgiversiden. Og så har Kajas arbeid gitt verdifull innsikt i hvorfor det skjer.
«Når bedrifter gjerne vil at søkere skal oppgi om de sitter i rullestol, samtidig som de da har mindre sjanse til å få et intervju - det er klart det er et problem.»
Arbeidsevne skapes
Kaja Larsen Østerud fulgte opp feltstudien med forespørsel om intervjuer, og intervjuet flere IT-bedrifter.
- Det vi ser gjennomgående er at de bedriftene som innkalte rullestolbrukerne til intervju har en annen innstilling til arbeidsevne. De tenker at det ikke bare handler om hva en ansatt bringer med seg til arbeidsplassen, men hvordan de møtes av ledere og kollegaer. Arbeidsevne er ikke noe statisk, det skapes. Akkurat som at en funksjonsnedsettelse bare blir en funksjonshemning i møte med omgivelsene.
Hun mener mange blir ubekvemme i møte med den annerledesheten det er å sitte i rullestol. De færreste bedrifter tenker på seg selv som fordomsfulle, men diskriminerer i praksis.
- Når bedrifter gjerne vil at søkere skal oppgi om de sitter i rullestol, samtidig som de da har mindre sjanse til å få et intervju - det er klart det er et problem, sier hun.
Tomas ble anklaga for tyveri: - Gjorde meg først fryktelig sinna, men ga meg også en åpenbaring
Tror på bedring
Mangfold har hatt mer fokus på kjønn og etnisitet, mens funksjonshemning står “nederst i mangfoldshierarkiet”. Men Østerud ser tegn til endring.
- Jeg ser mer om temaet i media og samfunnsdebatten. De siste årene har vi fått tydelige stemmer som Jan Grue, Olaug Nilssen og Bjørn Hatterud som har bidratt med sine erfaringer, sier hun.
Bedrifter vil ikke diskriminere og de vil ansette flinke folk. Når de diskriminerer går de glipp av mulighetene der.
- Mye av det bedriftene sa i intervjuene er i beste fall i en gråsone juridisk. Jeg tror mange ikke hadde snakket om for eksempel etnisitet på samme måte. Og det er viktig: det er faktisk ikke lov å diskriminere jobbsøkere på den måten. Men det skjer, avslutter Østerud.