«AI-kappløpet kan løse Norges mangel på IT-ansatte», skrev Ivar Aune i en kronikk hos digi.no tidligere denne uka.
Aune er leder for generativ kunstig intelligens i Norden hos Capgemini – som altså selv selger AI-tjenester til norsk næringsliv.
Det er satt seg som en etablert sannhet at Norge allerede mangler et betydelig antall IT-folk og utviklere, et anslag som er ventet å øke dramatisk fram mot 2030. Som svar på dette, mener flere at det trengs flere studieplasser og lettere tilgang på å bruke utenlandsk arbeidskraft.
Ifølge Aune kan dette behovet derimot dekkes inn med bruk av AI.
En fersk rapport fra nettopp Capgemini, The Nordic AI Frontier, peker ut Finland som det ledende landet i det såkalte «AI-kappløpet» i Norden, ved at de raskt har tatt i bruk generativ AI. Rapporten viser også at tech-bransjene leder an i å ta i bruk generativ AI på arbeidsplassen.
Aune mener at dersom Norge følger i finnenes fotspor, så kan det gi en voldsom effektivisering av IT-bransjen. Så mange 1 av 4 stillinger kan da bli dekket inn med nettopp AI, mener han.
– Bruk av mer AI-verktøy til å drive IT, er viktig for norsk konkurranseevne fremover. Det er ikke et spørsmål om vi vil: Vi må innføre AI-verktøy og gjøre de tilhørende organisasjonsendringene, slår han fast ovenfor kode24.
Frykter ikke oppsigelser
I Digi-kronikken anslår Aune at 120.000 norske IT-arbeidsplasser kan bli kuttet med 30.000 årsverk. Han sier til kode24 at dette kan skje i løpet av svært kort tid.
– Virksomhetene ser ut til å operere med en tre-års horisont på dette. Jeg tror dette vil være en gradvis utvikling. Det sies jo også at vi har et underskudd på over 30.000 IT-ansatte i Norge, så jeg tror ikke på masse-oppsigelser. Men det kan se ut som vi blir over-investert på IT-studieplasser fremover, forklarer han.
Aune mener det er stor interesse i norsk IT-bransje for å gå over til en mer AI-drevet virkelighet. Han mener derimot at det mangler vilje til å gjennomføre det i stor skala.
I rapporten fra Capgemini er det som nevnt finske ledere som er mest tent på ideen om at AI skal endre arbeidshverdagen. Norge følger bak, men langt foran Sverige og Danmark. Ifølge Aune er det fokuset og viljen som utgjør forskjellen på de to landene.
– I Norge bør vi slutte å snakke om ny lovgivning og andre rammebetingelser som skremmer virksomheter fra å investere, og heller satse på positive incentiver som gjør det lettere å få tak i kapital for å sette i gang med implementering, sier Aune.
«Men det kan se ut som vi blir over-investert på IT-studieplasser fremover.»
Flere eller færre jobber?
kode24 skrev i fjor om en stor, global undersøkelse fra Evans Data Corp. Der svarte 71,4 prosent av utviklere som jobber med AI og maskinlæring at de er ekstremt eller veldig bekymret over at AI på sikt vil ta fra dem jobbene deres.
Samtidig oppga de i samme sak 6 grunner til at AI ikke vil ta jobben fra utviklere.
Signalet var også det samme fra norske utviklere som svarte på kode24s lønns- og trivselsundersøkelse i 2023.
Den europeiske sentralbanken (ECB) anslo i desember i fjor at AI kan føre til flere jobber i framtiden, særlig innen høyt kvalifiserte fagområder. Samtidig anslo ECB at også lønninger vil kunne bli negativt påvirket.
AI kan gi deg dårligere lønn
Kan halvere direkte kodetid
Så hvem er det som må gå? Hvilke yrkesgrupper er det som inngår i de 30.000 IT-ansatte Aune mener kan forsvinne?
Det korte svaret er: Mange.
Ifølge Aune vil verktøy knyttet til utvikling, som AWS Codewhisperer og Github Copilot, føre til at det kan spares inn et stort antall utviklingstimer for en like god og omfattende kodemengde. Dette kan spare inn så mye som 50 mener han. Men:
– Tidsbruken knyttet til kvalitetskontroll stiger foreløpig på de samme prosjektene, slik at direkte besparelser på kodeutvikling synker noe. Vi ser også at ulike AI-verktøy til effektivisering av drift og forvaltning gjør at disse prosessene kan forenkles vesentlig.
– Dette betyr at man kan frigjøre mye tid fra utviklere, driftsteknikere, systemforvaltere og andre som sitter tett på de tekniske prosessene.
I anslaget om at hver fjerde IT-jobb kan bli erstattet med AI, så har også Aune og Capgemini tatt høyde for at det vil bli behov for folk som skal jobbe med AI-løsningene, både når det gjelder drift av løsningene og når det gjelder kvalitetskontroll.
– Men dette utgjør vesentlig færre timer enn timene som kan re-allokeres til arbeidsoppgaver som det i dag ikke er tid til å gjøre. Vi har for noen produkter sett besparelser på omkring 50 prosent i direkte kodetid, mens den endelige besparelsen fort kan ligge omkring 30 prosent, sier Aune.
Halvparten har AI-folk
Han forteller at omtrent halvparten av bedriftene som svarte på undersøkelsen, oppgir at de allerede har fått AI-jobber hos dem.
– Områder som produktivitets-coaching vil være svært relevante det kommende året. Produktivitets-coaching hjelper deg med å hente ut gevinstene fra verktøyene og sette arbeidsmetodene i system, forklarer Aune.
Den årlige DevSecOps-undersøkelsen fra GitLabs tar for seg hvor mye av arbeidsdagen som blir brukt på å jobbe med kode:
Der anslås det at slike oppgaver tar omkring 60 prosent av arbeidsdagen for en gjennomsnittsutvikler som svarte på undersøkelsen.
Utviklere bruker mest tid på helt andre ting
Kan trenge færre seniorer
Et tilbakevendende tema det siste året har vært at alle leter etter seniorutviklere, mens det er færre som vil fylle stillinger med juniorutviklere. Samakab Said Ahmed er en av de som har fortalt om dette i kode24 tidligere.
På lengre sikt er det blitt advart det om at en slik utvikling vil bidra til en stadig større mangel på seniorutviklere.
I enkelte debatter blir AI pekt på som nok en trussel mot juniorutviklere, og at det vil bli enda vanskeligere for dem å få en fot innafor i bransjen eller sjansen til å vokse seg ut av rollen som juniorer. Aune mener derimot at pilene peker i motsatt retning.
– Hvis AI nå kanskje erstatter flere juniorutviklere, hvilke mulige utfordringer og løsninger ser du i kjølvannet av dette?
– Vi har sett av behovet for senior-utviklere går ned med dette. Et team som bruker verktøy riktig vil typisk bestå av 5 juniorer og 2 seniorer. Seniorene bedriver i større grad kvalitetskontroll og den mest krevende problemløsningen, sier Aune.
PS: Avdelingsleder AI i Computas, Simon Isaksen skrev tidligere i år om temaet hos kode24. Hans konklusjon var den gang at AI-bølgen stort sett vil det kreve det samme av utviklere som før.
