Disclaimer:
Jeg har et problem med "UX-designer" og “fullstack” som begreper og titler.
95 prosent av alle jeg har hatt gleden av å ha jobbet med nå i over 13 år har vært dyktige mennesker.
Så dette er ikke på noe som helst måte noe kritikk til mine nåværende og tidligere kollegaer.
Historen om fullstack
Først litt historie, basert på egen teknisk kompetanse (jeg har flere års erfaring som en «helt ok» frontend-utvikler).
Før hadde vi backend-utviklere og frontend-utviklere. Backendere tok seg av logikken på serveren og frontendere tok seg av presentasjonen på klienten. Backendere programmerte i Java og .Net og fiklet med databaser, frontendere satt med HTML, CSS og Javascript.
Javascript den gang besto stort sett av å animere ting, og skjule og vise andre ting – godt hjulpet av jQuery, og kanskje noe enkle utregninger og nødvendig logikk. Det var det.
Javascript utvikler seg, jQuery dør ut, og plattformer som Angular og React vokser i popularitet. Det som nå skjer er det kritiske øyeblikket i denne historien: logikken flyttes fra backend til frontend.
Så nå har vi backendere som jobber med logikken i Javascript, og vi har frontendere som jobber logikken i backend. Skillet mellom backend og frontend viskes ut og vips: «Fullstack-utvikler» er nå en greie!
Potet: - Hva betyr det egentlig å være fullstack-utvikler?
Ingen kan alt
Fullstack? Hele stacken, altså?
Backend og frontend? Databaser og CSS? Java og HTML?! Alt sammen!?
Det finnes ikke noen «one size fits all»-utvikler. Dette vet jeg. Dette vet fullstackere, også. Det er naturligvis noen ting man er bedre på enn andre ting. T-shaped skills, og alt det der.
Det finnes derimot mennesker vi jobber med som ikke vet dette. Mennesker i teamet og organisasjonen som hører begrepet «fullstack» og feilaktig antar at man kan gjøre alt.
Det finnes ingen som kan alt, den fulle stacken eller hele sulamitten. Dette er en Unicorn og det er grunn til at vi kaller det det – det finnes ikke.
«Det finnes ikke noen «one size fits all»-utvikler. Dette vet jeg. Dette vet fullstackere, også.»
UX-designer = fullstack-designer
Som UX-designer er det forventet at du kan planlegge og utføre innsiktsarbeid, analysere alle funn, fasilitere workshops med alle involverte, visualisere bruker- og tjenestereiser, utarbeide visuelt uttrykk, tegne konsepter og lage prototyper - alt med et inkluderende mindset og forståelse av domenet og markedet man jobber med.
Dette høres veldig ut som en fullstacker, spør du meg.
Skal vi kunne alt det der? Intervjuer og fargeskalaer? Semantikk og tallknusing? Håndtere forretning og brukere?
Det finnes ikke noen «one size fits all»-designer. Dette vet jeg. Dette vet designere, også. Det er naturligvis noen ting man er bedre på enn andre ting. T-shaped skills, og alt det der.
Det finnes derimot mennesker vi jobber med som ikke vet dette.
Hvordan tjene mest mulig penger som utvikler? Sitt lengst vekk fra koden
Vanskelig å vite
Det er slitsomt (og litt trist) å og hele tiden måtte overbevise om verdien av UX. Dette er i ferd med å bli bedre, men det finnes fortsatt de der ute som fortsatt tror at en designer pynter og fresher opp med farger og sånn.
Vi designere gjør det ikke lett for oss selv, heller. Interaksjonsdesigner, visuell designer, grafisk designer, produktdesigner, (bare) designer, tjenestedesigner, UI-designer, digital designer.
Alt dette kan gå under UX-designer, og gjerne i kombinasjon.
Hvordan skal teamledere, produkteiere, prosjektledere, innkjøpere og arbeidsgivere vite hva slags kompetanse de trenger i en designer, når ikke en gang vi er enige med oss selv? Dette kan føre til at noen forventninger ikke blir møtt og det kan bli et problem.
Er det egentlig så farlig hva vi kaller oss? Det viktigste er vel at vi alle jobber for gode brukeropplevelser og er åpen og nysgjerrig. At man selv har sin «greie», noe man er bedre på enn noe annet, er et stort pluss. Vær tydelig på hva denne “greia” er, og det vil komme til din fordel. Tro meg.
Nå må jeg oppdatere LinkedIn-profilen min igjen.
