"There may be times when we are powerless to prevent injustice, but there must never be a time when we fail to protest."
- Elie Wiesel
27.april kunne vi lese i E24 (1), om Sofie som sto frem som varsler i teknologiselskapet Shortcut. Hun fortalte om opplevelser av både seksuell trakassering og om en arbeidsgiver som ikke virket å ta henne, hennes opplevelser og hennes varsel på alvor.
I kjølvannet av artikkelen tikket det inn mange meldinger fra folk jeg kjenner som spurte om jeg hadde lest artikkelen, og som lurte på hva jeg tenkte. Jeg kjente så altfor godt igjen noen av beskrivelsene av det å bli utsatt for uakseptabel atferd fra ledelse, og det å ikke bli tatt på alvor ved et varsel.
Året før hadde jeg selv stått frem i media (etter lang betenkningstid), som varsler i Forsvaret. Prisen man betaler for å varsle er høy, og frykten for represalier er faktisk en av de vanligste årsakene til at arbeidstakere velger å ikke varsle.
Samtidig som jeg leste denne artikkelen i E24, satt jeg selv og fullførte en mastergrad der jeg skrev masteroppgave om varsling og digital etikk i teknologibransjen, med problemstillingen: «Hvilken kunnskap er det om varsling hos ledere i teknologibransjen, og hvordan forstår de etikk?». Det slo meg i fjor sommer da jeg jobbet med problemstillingen, at det var lite fokus på varsling i teknologibransjen, og det undret jeg meg over, da dette er en bransje som er med og former i hvilken retning verden går fremover, og den er med og styrer hva fremtiden til menneskeheten og planeten vår blir.
Shortcuts feil
Etter å ha lest artikkelen sendte jeg en melding til Sofie på LinkedIn og takket for at hun sto frem, og sa at jeg personlig forstod kostnaden av dette, og at jeg mente hun gjorde en veldig viktig handling i å heve stemmen om uakseptabel atferd i en bransje som er den som bør få mest fokus av alle når det gjelder varsling og etikk fremover.
Hvis en bedrift ikke evner å ha gode holdninger overfor sine egne og å behandle ansatte og kollegaer med respekt, så kan vi også stille spørsmål ved hvorvidt de evner å ha de rette holdningene i arbeidet med utvikling, produksjon og salg av produkter.
Flere selskap gikk ut og kritiserte Shortcut etter artikkelen i E24 (2), noen kuttet samarbeidet (3), og nå nylig kom det frem at selskapet måtte nedbemanne (4). Varsling nytter. Men selskapet viste også en feil mange dessverre gjør, de begynte først etter en krise å se på hvordan egne varslingsrutiner og eget varslingssystem fungerer (5).
Det å løpe etter kriser er sjeldent vellykket, og det kan koste dyrt i både kapital og omdømme. Det å investere i tid og penger i etikk kan virke ressurskrevende, særlig i starten for nyopprettede, mindre selskap, men det koster mye mer å ikke gjøre det. Det tar lang tid å bygge opp et godt omdømme, men det kan rives ned på svært kort tid.
Shortcut kutter 28 ansatte etter turbulent år
«Det å løpe etter kriser er sjeldent vellykket, og det kan koste dyrt i både kapital og omdømme.»
The Facebook-files
I 2021 ble «the Facebook-files» lekket, der Frances Haugen sto frem i media som varsleren «Sean». Etter at lekkasjen spredte seg til media globalt, kom det sterke reaksjoner fra både politikere og samfunnet som helhet. I løpet av de seks månedene etter lekkasjen, gikk selskapets tusen milliarder verdi ned med nesten 50% og fortsatte å falle så mye som til et 75% tap. De hadde i tillegg det største dagstapet av et selskaps totale verdi for alle børsnoterte amerikanske selskap i historien.
Brukere i både USA og Europa flyktet fra plattformene til selskapet. Dyktige toppadvokater gikk ut og krevde rettferdighet for sørgende foreldre som hadde sett barna sine lide, og noen til og med dø. Selskapet kunne ikke lenger skjule sannheten av hva de egentlig drev med – av hva de egentlig tjente penger på, eller rettere sagt, hvem de tjente penger på (6).
Haugen forteller i egen selvbiografi (2023) om at da hun ble forsøkt headhuntet til Facebook, var ryktet deres i Silicon Valley allerede svekket, og det var med skepsis at hun vurderte forespørselen om en jobb der.
I en undersøkelse utført av Deloitte 2024 Gen Z and Millennial Survey: Living and working with purpose in a transforming world (7) som omfattet svarene til over 14.000 gen Z (generasjonen født mellom januar 1995 og desember 2005) og over 8000 millennials (generasjonen født mellom januar 1983 og desember 1994), fra 44 land, viser at disse generasjonene er villig til å si nei til et jobbtilbud og et selskap på bakgrunn av egne personlige etiske overbevisninger. 44% av Gen Z sier de har takket nei på bakgrunn av egne etiske overbevisninger, mens 40% av millennialls har gjort det samme. Et selskap som ønsker å rekruttere de beste hodene, bør opptre etisk, og ikke bare proklamere at de gjør det.
Overraskende uvitende
I min masteroppgave har jeg dybdeintervjuet ti ledere (informanter) som sitter i ulike stillinger der de har direkte påvirkning på salg, utvikling og toppledelse, og som alle har personalansvar.
De jobber i to store internasjonale teknologiselskap, der ett er fra Europa og ett er fra USA. Dette er den første empiriske undersøkelsen (som er publisert i alle fall), som tar for seg varsling i teknologibransjen.
I oppgaven er Meta og Frances Haugen en rød tråd, og personlig mener jeg Haugen bør virke forbilledlig for ansatte i teknologibransjen med sin dømmekraft og med sitt varsel på eget selskaps atferd og virke.
Det overrasket meg derfor at svært få av informantene hadde hørt om Haugen og hennes varsel. Varselet til Haugen viser også hvordan stemmen til ett enkeltmenneske kan bidra til å avdekke sannheten, og slik bevisstgjøre verdenssamfunnet om hvor vi er på vei om vi ikke stanser opp og endrer kurs.
Visste de var skadelige
«Få mennesker har hatt så stor betydning for menneskeheten. Hele veien blir framtiden bygd av folk som har tro på at den kan bli bedre» (8).
Dette sitatet et hentet fra introen til den britiske miniserien Tek-milliardærene, som tar for seg internettets utvikling, med søkelys på noen av de største aktørene på markedet som har vært med og formet dagens digitale samfunn: Bill Gates, Jeff Besos, Elon Musk, Sergey Brin og Mark Zuckerberg er blant flere kjente navn. For noen kanskje bedre kjent under tittelen på selskapene de har vært med å starte: Microsoft, Amazon, Tesla, Google og Meta.
Sistnevnte er for mange kjent som grunnleggeren av Facebook, selskapet som i dag går under navnet Meta (som vil være navnet som brukes gjennomgående).
Et selskap som de senere årene har møtt sterk kritikk for sin manglende evne til å ta samfunnsansvar og å utvise god etisk dømmekraft. Sakene som har nådd media og samfunnet er mange, deriblant den berømte skandalen med Cambrigde Analytica fra 2018 som vakte stor oppmerksomhet (9).
«Meta visste at plattformene deres bidro til utvikling av avhengighet, angst, depresjon, spiseforstyrrelser.»
Shortcut-varsler ryster bransjen: «Det eksploderte»
Og en av de andre sakene som virkelig vakte oppsikt, var da den tidligere ansatte i selskapet, Frances Haugen, høsten 2021 (10) (6), sto frem på 60 Minutes som varsleren «Sean», og avdekket at det var hun som hadde lekket flere tusen sider med dokumenter som beviste hvilken kunnskap Meta hadde om hvilke skadelige ringvirkninger deres produkter hadde på særlig barn og unges helse og hverdag.
Deriblant en kunnskap om at barn under 13 år var brukere av deres sosiale medier, og at disse produktene både var svært avhengighetsdannende og skadelige, og da særlig for aldersgruppen barn og tenåringer. I tillegg ble det vist til at algoritmer og algoritmedrevne produkter slik som blant annet stories, feeds, reels og produktdesign som «likes», er bevist skadelig for brukerne. Meta selv visste at plattformene deres Facebook og Instagram bidro til utvikling av avhengighet, angst, depresjon, spiseforstyrrelser, og det selskapet selv refererer til som «SSI» (Suicide and Self Injury) (11).
Spiseforstyrrelser av Instagram
I oktober samme år vitner Haugen for den amerikanske Kongressen, der hun ber om mer regulering av teknologibransjen, samt kom med en tydelig oppfordring om at tiden for å handle er nå (12) (6).
En av de som fulgte med på denne høringen i Kongressen, var advokaten Matthew Bergman, som bestemte seg for å ta opp kampen mot teknologigigantene og dermed grunnla organisasjonen Social Media Victims Law Center. Bergman har anlagt 66 søksmål på vegne av 1400 personer, som alle innbefatter barn og unge som på ulikt vis har lidd skade grunnet bruken av sosiale medier.
En av familiene som han representerer, er Alexis Spence og hennes foreldre (13). Alexis ble som 15-åring innlagt på sykehus i ti dager, med diagnosen Anorexia Nervosa, fremkalt oppkast, alvorlig depressiv lidelse og angst. Først når Frances Haugen tre år senere varsler, forstår Alexis sin mor hva som har forårsaket datterens sykdom. Alexis selv beskriver at Instagram fremkalte følelser av usikkerhet, og at det som kunne virke som «uskyldige» algoritmer, var det som faktisk matet henne med innhold som gjorde henne psykisk syk.
Hun forteller selv at det startet med bilder av modeller, hvorpå appen begynte å foreslå innhold om trening og velvære, som igjen førte Alexis til innhold med mennesker som frontet spiseforstyrrelser, som der igjen ledet til en anbefaling om å bli med i selvskadingsgrupper (13).
I søksmålet henvises det til Meta sine egne undersøkelser, som blant annet viser til at tenåringsjenter og unge kvinner er særlig utsatt og sårbare for sosial sammenlikning, der tenåringsjenter er åtte ganger mer utsatt, og unge kvinner fem ganger så utsatt, enn til sammenlikning med menn på 25 år og eldre.
Meta konkluderer også med at 17% av tenåringsjenter som er brukere av Instagram, sier at spiseproblemer som anoreksi og bulimi forverres av plattformen, og at Meta bidrar med å skape et dårligere kroppsbilde for en av tre tenåringsjenter. (11)
Shortcut-Sofie i kode24-timen: – Vi må snakke mer om dette
Feltprest i Forsvaret
Det er tidlig i 2021, og jeg er feltprest i Forsvaret, hvor jeg er del av en faggruppe som skal bidra til utvikling av arbeidet med holdninger og etikk generelt, og mot mobbing og seksuell trakassering spesielt. Den ene gruppen vi skal nå, er de unge vernepliktige soldatene som nylig er ute av videregående skole og på vei inn i voksenlivet.
Over tid hadde jeg i en rekke samtaler med særlig unge kvinnelige soldater, alle svært ressurssterke med gode resultater fra videregående utdanning og med gode fysiske tester å vise til, observert et gjentakende samtalemønster som bar preg av manglende evne til å fungere i den daglige tjenesten.
Det var bekymret befal som meldte om dyktige soldater som slet mentalt i tjenesten. Etter hvert som samtalene gikk i dybden, kom det frem historier om tidligere spiseforstyrrelser og andre psykiske utfordringer fra tidlig tenår av, som nå begynte å melde seg igjen. Da jeg spurte om de unge kvinnelige soldatene kunne erindre når disse utfordringene første gang oppstod, og om det var noe som skjedde i denne perioden av livet, begynte det å danne seg et mønster:
En rekke av de unge soldatene fortalte om at de trodde det startet da de fikk Instagram i begynnelsen tenårene, og da de så venninner og andre delte bilder av seg selv i bikini inne på plattformen. De anonyme historiene tok jeg med meg inn i arbeidet med faggruppen, og spilte inn at dette var en tematikk vi måtte ta på alvor, da jeg ved flere anledninger ikke bare så hvordan disse unge kvinnene slet i hverdagen, men at det også hadde vært tilfeller der noen av de samme kvinnelige soldatene ble dimittert av lege på bakgrunn av psykisk helse.
«Selskapene selv gjør det vanskelig for omverden å få innsyn i og forståelse av hvordan de opererer.»
Invaderer menneskers liv
Senere samme år leser jeg nyhetene, og overskriftene om Facebook-varsleren Frances Haugen treffer meg. Der forteller hun om sammenhengen mellom Instagram og unge kvinners spiseforstyrrelser og reduserte psykiske helse. Mitt møte med de unge kvinnelige soldatene er ikke basert på forskning og vitenskap, men det er en (mulig) tilfeldighet man allikevel bør ta på alvor, at Meta sine algoritmer kan ha en direkte påvirkning på unge kvinners evne til å avtjene verneplikten i Norge.
Den gang hadde ikke jeg en forståelse av hvordan algoritmene påvirket brukere av sosiale medier, og det tror jeg ikke at jeg er alene om. Som advokat Bergman uttalte i et intervju med E24 «Jeg visste ikke hvor ille det var. Jeg tror ikke noen egentlig forstår det før de faktisk går gjennom dataene» (13).
Da jeg i fjor arbeidet med intervjuguiden til masteroppgaven kom jeg over en artikkel skrevet av professorene Francine Berman og Jennifer Lundquist (14), som tar for seg tematikken om kvinner som varslere i teknologibransjen, der de blant annet viser til Facebook-varsleren Frances Haugen. Der tas det opp at mer enn noen annen sektor i samfunnet, så invaderer teknologi menneskers liv.
Big tech skaper verktøyene vi mennesker bruker hver dag, de bestemmer hvilken informasjon vi konsumerer, samler inn data om brukerne - om alt fra brukernes humør til geografisk plassering - og i tillegg har de stor innflytelse og makt i bestemmelsen om hvorvidt personvern, trygghet, sikkerhet og velferd er noe som skal fremheves eller undergraves.
Dette gjør de i rammen av et samfunn hvor svært få har en evne og kapasitet til faktisk å forstå hva vi daglig blir utsatt for, hvilken risiko vi utsetter oss for, og hvor mye makt de som styrer teknologibransjen besitter over både vår egen hverdag, men også hele fremtiden til menneskeheten. Selskapene selv gjør det vanskelig for omverden å få innsyn i- og forståelse av hvordan de opererer; hvilke valg som fattes i utvikling og produksjon av deres produkter, og hvordan de når oss som konsumenter og slik bidrar til å påvirke store deler av vårt liv (14):
"Of all areas within society in need of transparency and a greater focus on the public interest, we believe the most urgent priority is big tech. This makes the courage and the commitment of today`s whistleblowers all the more important."
Mener bransjen løser mangfold med «tyggis og gaffateip»
Hvite, vestlige menn
Verden har aldri stått overfor større utfordringer enn det vi gjør med den teknologiske utviklingen i dag, og som Stephen Hawking sa i et intervju i 2014, så trodde han at teknologien etter hvert ville bli selvbevisst og løpe fra menneskene, da den utviklet seg raskere enn den biologiske evolusjonen. Han uttrykte en bekymring for at fullt utviklet kunstig intelligens kunne bli slutten på menneskeheten (15).
Hawking uttalte at kunstig intelligens (KI), har makten til å utslette fattigdom og sykdom, eller fremskynde slutten på den menneskelige sivilisasjonen slik vi kjenner den. Sammen med fordelene av KI, kommer også farer, slik som dødelige selvstyrte våpen eller nye måter for de få til å undertrykke massene (16).
Professor Shannon Vallor beskriver i boken Technomoral Virtues (2018) hvordan teknologien som alltid har fulgt menneskelig utvikling, har med seg både en praktisk side, men også en farlig side, der vi må være bevisst bruken. Slik ild kan gi oss varme, kan den også brenne oss, eller slik en kniv kan være et praktisk redskap, så kan den også drepe. Teknologi krever en etisk bevissthet om både bruken av den og dens skadepotensiale.(17)
I dag styres teknologien av noen få mennesker og selskaper, og disse menneskene har ikke fått dette mandatet, de har skapt det selv. De har en enorm makt og menneskeheten og planetens skjebne ligger i deres hender.
Dette er også en gruppe som i stor grad er bestående av hvite, vestlige menn. Lite representative for verdenssamfunnet som helhet. De opererer i et marked basert på profitt, hvor mangel på god nok regulering skaper et vakuum der selskapene i stor grad selv kan sette agendaen. For å hindre sterkere kontroll fra samfunnet og myndighetene, har de tatt i bruk ulike verktøy for å skape en beskyttelse mot ytre regulering i form av en selvpålagt selvregulering.
«Vi mennesker er ikke bare omgitt av teknologi, vi styres av teknologi.»
Vi styres av teknologi
Blant disse verktøyene finne vi etiske retningslinjer, etikkråd og «in house philosophers» (18) (19). Da de siste ti årene har bragt med seg flere store lekkasjer fra innsiden av teknologiselskapene, fra blant annet Cambridge Analytica til the Facebook-files, har allmennheten og myndighetene fått mulighet til å få innsyn i hva disse selskapene egentlig tjener penger på.
Der selskapene selv har prøvd å skape en fasade av å ville bidra til menneskehetens beste, har varslere som Frances Haugen i Facebook (6 Haugen, 2023), og Timnit Gebru i Google (18 Bietti, 2021), avdekket at dette faktisk ikke er tilfelle, og at selskapene er drevet av profitt og ikke av menneskehetens beste. Dette har bidratt til at kritikere har stemplet selskapenes selvregulering i form av ulike etiske tiltak, som etikkspråk som bidrar til en etikkvask (ethics washing), mer enn en faktisk regulering og endring av atferd.
Vi mennesker er ikke bare omgitt av teknologi, vi styres av teknologi, og som disse varslingssakene har avdekket, styrer disse selskapene blant annet verden til å bli mer polarisert, det skapes overvåking og kontroll, de kan bidra direkte til dårligere helse for barn og unge, og de bidrar til sterk avhengighet der menneskelig interaksjon byttes ut med teknologiske gadgets.
Med et tidvis «lovløst» marked preget av å være et teknokrati, og hvor utviklingen ikke bare går fort, men der den oftest er uforståelig for allmennheten, er vi som samfunn helt avhengig av de som sitter på innsiden av disse selskapene, og at lederne der evner å ha de rette holdningene.
At de praktiserer integritet og ikke bare proklamerer det, og at det legges til rette for at kritiske stemmer på innsiden kan varsle, og slik virke som et regulerende indre- og ytre korrektiv som kan sikre at selskapene faktisk handler til samfunnets beste, og at samfunnet får vite det om det ikke skjer.
Menneskehetens eksistens
Med gode mekanismer for å varsle og en god kunnskap på varsling hos ledelsen, da nærmeste leder er den som i stor grad er mottaker av et varsel (20), legger selskapene til rette for at de ansatte kan si ifra når selskapet er på feil vei, og slik styrke en selvregulering for både selskapet selv og for samfunnet på utsiden.
Slik blir varsling «The regulation of the last resort» (21), og den viktigste mekanismen samfunnet har for å bli informert om at «spillereglene» ikke følges. Varslerne blir som papegøyene fra kullgruvene, som var de første til å oppdage problemer og fare og å varsle om det før menneskene tok skade (22).
Det er ingen områder i samfunnet der etisk bevissthet og varsling er mer viktig og akutt enn i teknologibransjen, og kunnskapen om hvordan ansatte på innsiden av disse selskapene tenker og handler er av avgjørende betydning da disse selskapene er med og styrer retningen for ikke bare samfunnet, men for menneskehetens eksistens.
Begrepet «whistleblowing» oppstod på 1970-tallet, av Ralph Nader, og det viser til dommeren som i en kamp blåser i fløyten ved en ufin handling. Ifølge Nader, er en varsler en som setter seg selv og sine egne interesser og behov til side, for å sikre rettferdighet for samfunnets beste. Varsleren avdekker kritikkverdig atferd for å få deltakerne til å følge reglene.
«Facebook-varsleren»
Da Haugen sto frem forklarte hun at Meta hadde hatt muligheten til å holde på slik de gjorde, fordi selskapet selv visste at veldig få mennesker, selv på innsiden, kunne se det hele bildet av hva selskapet drev med. Kun ansatte på innsiden med tilgang til lukket software kunne se hele bildet av hva selskapet gjorde (6)
Haugen forteller om hvordan hun over natten gikk fra å være en nesten usynlig dataingeniør og produktsjef til livet som «Facebook-varsleren». Opprinnelig hadde hun ikke noe ønske om å stå frem og avsløre identiteten sin, og beskrev at fra start var det to mål hun hadde som varsler: Det ene var å kunne sove om natten, fri fra byrden av å bære hemmeligheter hun oppriktig anså at skadet livene til titalls millioner mennesker, og det andre var at hun ønsket å bidra til denne endringen fra bakgrunnen.
Rådene hun fikk om å stå frem, omhandlet blant annet at det var mange journalister som kom til å jakte ned hvem «Facebook-varsleren» var, da dette var et selskap som påvirket 3.2 millioner mennesker månedlig gjennom sine plattformer. Media og andre mennesker ville være ute etter motivasjonen hennes for å varsle.
Risikerer milliard-bøter for «personvern mot betaling»
Et annet punkt som talte for å stå frem, var å være et ansikt og en stemme for sannheten og innholdet som hadde blitt lekket. Uten å være en navngitt stemme, med autoritet som leder fra innsiden av Meta, som tydelig kunne redegjøre for- og oversette hva lekkasjene faktisk betydde og hva de innebar for samfunnet, ville ikke selskapet bli stilt til ansvar. Haugen (6) beskriver det som usannsynlig at mange på utsiden av selskapet ville forstå hvordan Meta sin unike kultur ga opphav til deres «closed-system software».
Blant de 22.000 sidene var det innsidemateriale om hvordan selskapets produkter, som Facebook og Instagram, var designet og virket, og hvordan de ansatte i Meta trodde de virket. Dette var informasjon som måtte tolkes av noen på innsiden for å forstå dynamikken i selskapets «social-networking recommendation systems» og konsekvensene av dem.
Selv ikke en akademisk grad kunne gi deg nok kunnskap til selvstendig å analysere alle hjørnene og nyansene av avsløringene. Den eneste måten man ville kunne få denne innsikten, var hvis man jobbet i en av en håndfull av de store tech-selskapene i en spesialistrolle.
Da Haugen sto frem, anslo hun at ca. tre-fire hundre mennesker i hele verden forstod på et dypt nok plan hvordan disse systemene fungerte. Det innebar at veldig få forstod kompleksiteten og alvoret i hva «the Facebook-files» innebar, og da også kunne se klart og tydelig den fundamentale trusselen innholdet i dokumentene utgjorde av eksistensielle farer overfor menneskeheten (6).
Mange brikker små
Før Haugen kom til Meta, jobbet hun blant annet i Google. Ser vi til Google’s tidligere kjente motto «Don’t be evil», holder det ikke med en oppfordring om ikke å være ond, det må reflekteres rundt HVA det innebærer å være ond. Hvor du står i dette spørsmålet kan også avhenge av mange ulike faktorer, deriblant ulike kulturelle normer.
I varslingssaken i Meta der Haugen sto frem som varsler, kan vi anta at det er tvilsomt at mange ansatte på innsiden av Meta satt og utviklet algoritmer der de anså seg selv som onde.
Spørsmålet blir heller da, hvor mange som forstod at det de var med og utviklet nettopp kunne bidra til noe ondt. Og det er et spørsmål som ikke bare gjelder Meta og Google, men hele teknologibransjen. I mine undersøkelser var det flere av informantene som sa de hadde fått et nytt perspektiv på digital etikk, og at det de arbeidet med kunne ha mye større implikasjoner enn de i utgangspunktet var bevisst: Mange brikker små blir til ett stort bilde.
Varsling og varslere er som tittelen på artikkelen til Machon antyder (21): The Regulators of Last Resort. Der oppfordres det til at vi nå må re-kalibrere systemet, der de med samvittighet må kunne få mulighet til å snakke ut i trygghet, heller enn å bli straffet. Dette vil være til alles fordel, og varslere trenger å bli beskyttet og verdsatt, ikke forfulgt og straffedømt.
Det er av betydelig samfunnsinteresse at arbeidsgiver legger til rette for at arbeidstakere skal kunne varsle på en trygg måte internt i virksomheten de arbeider i (20).
«Bare slik kan vi sammen bidra til å nærme oss et siktemål for teknologibransjen om faktisk å være til menneskehetens beste.»
Dødelige konsekvenser
I en bransje der manglende regulering bidrar til et vakuum, kan varsling være en viktig mekanisme for å skape regulering for selskapet på innsiden og for samfunnet på utsiden. En varsler vil slik være et viktig korrektiv.
Som Frances Haugen skriver i slutten av boken sin (6), vil den yngre generasjonen av arbeidstakere forstå i mye større grad at hvis de ikke handler for å dele med allmennheten «black-box systemene», så vil ikke allmennheten få informasjonen den trenger for å holde tilsyn med teknologibransjen. Noe som potensielt kan gi dødelige konsekvenser.
Selskapene forplikter ifølge norsk lov til å tilrettelegge for varsling i alle selskap med flere enn fem ansatte, men et selskap bør ikke bare ha interesse av å tilrettelegge for dette på grunn av lovverket, eller fordi det er forventet, men fordi det er den viktigste reguleringen vi har, og den siste instansen vi har, og den vil virke som et indre og ytre korrektiv der all annen regulering mangler eller ikke følges.
Varslerne blåser i fløyta og avdekker kritikkverdige forhold for at deltakerne skal følge reglene (23)I en teknologibransje der reglene er uklare, og der den teknologiske utviklingen går så raskt at lovverk allerede kan være utdatert innen de er implementert, er det desto viktigere at arbeidstakerne har kultivert i seg selv hva som er det rette å gjøre, at de har et etisk kompass som evner å forstå når noe er kritikkverdig, og at de har integritet til å si ifra.
– Meta sensurerer palestinske stemmer!
Gitt de enorme, og potensielt selvutslettende konsekvensene til teknologien, er det å fortelle sannheten helt avgjørende for at samfunnet skal ha mulighet til å endre status quo.
Teknologibransjen har et særskilt ansvar, da de både er opphavet til- og løsningen på problemene vi nå står overfor med den teknologiske utviklingen og alle dens utfordringer. Og det er ikke et ansvar teknologibransjen hverken kan fraskrive seg eller rømme fra.
Ser vi tilbake til sitatet i begynnelsen av artikkelen «Hele veien blir framtiden bygd av mennesker som har tro på at den kan bli bedre» (8), og nå oppgir at det er Meta- grunnlegger Mark Zuckerberg som er kilden til dette sitatet, og når vi nå setter det i kontekst av det som har kommet frem om dette selskapet, må vi som samfunn spørre oss om hva siktemålet til teknologibransjen er, og om det faktisk bidrar til at framtiden blir bygd av folk som har tro på at den kan bli bedre.
Som flere av informantene med bekymring uttrykte det, at når alt kommer til alt, så er det pengene som rår, og etikken flyr ut døra. De ansatte på innsiden av teknologiselskapene har et ansvar for å informere oss på utsiden om hva som faktisk foregår, og vi på utsiden har et ansvar for å agere på det vi blir informert om.
Bare slik kan vi sammen bidra til å nærme oss et siktemål for teknologibransjen om faktisk å være til menneskehetens beste.
Sparka 700, kjøpte bot, økte egen lønn: – Hvor er det vi vil!?
Kilder:
(0) Wiesel, E. (1986). Hope, despair and memory. Noble lecture. The Noble Foundation. nobelprize.com
https://www.nobelprize.org/prizes/peace/1986/wiesel/lecture/
(1) Delebekk, A. F. (2024, 27.april). Sofie varslet - da startet marerittet. E24. Aftenposten.no
(2) Delebekk, A. F. (2024, 29.april). Vipps tar avstand fra Shortcut: - Ønsker ikke å bli assosiert med denne typen ledelseskultur. E24. Aftenposten.no
https://www.aftenposten.no/e24/i/kwaQ66?utm_source=iosapp&utm_medium=share
(3) Ogre, M. (2024, 16.mai). Ruter avbryter samarbeidet med Shortcut. E24. Aftenposten.no
https://www.aftenposten.no/e24/i/lwA01e?utm_source=iosapp&utm_medium=share
(4) Biehl, K. (2024, 18.juni). Kampanje: App-selskapet Shortcut nedbemanner. E24. Aftenposten.no
https://www.aftenposten.no/e24/i/W0jglL?utm_source=iosapp&utm_medium=share
(5) Ogre, M. (2024, 1.mai). Shortcut endrer varslingsrutiner. E24. Aftenposten.no
https://www.aftenposten.no/e24/i/bmKoWB?utm_source=iosapp&utm_medium=share
(6)Haugen, F. (2023). The Power of One. Blowing the Whistle on Facebook. Hodder & Stoughton.
(7)Deloitte Global. (2024). 2024 Gen Z and Millennial Survey. Living and working with purpose in a transforming world.
https://www.deloitte.com/content/dam/assets- shared/docs/campaigns/2024/deloitte-2024-genz-millennial-survey.pdf?dlva=4
(8) Hindley, K., Rehill, G. (Produsent). (2022). Rise of the Billionaires [Tek-milliardærene] [TV- serie]. 72 Films.
(9)Confessore, N. (2018, 4. April). Cambridge Analytica and Facebook: The scandal and the fallout so far. The New York Times, nytimes.com https://www.nytimes.com/2018/04/04/us/politics/cambridge-analytica-scandal-fallout.html
(10) Gausen, S. (2021, 06. oktober). Facebook-varsleren står frem. Hun ble skremt av det hun så.
Aftenposten, Kultur.
https://www.aftenposten.no/kultur/i/9K6V45/facebook-varsleren-staar-frem-hun-ble-skremt- av-det-hun-saa?utm_source=iosapp&utm_medium=share
(11) Marquez-Garrett, L., Bergman, M. P. & Draper, G. (2022, 06. Juni). UNITED STATES DISTRICT COURT NORTHERN DISTRICT OF CALIFORNIA SAN FRANCISCO DIVISION. COMPLAINT FOR PERSONAL INJURIES. ALEXIS, KATHLEEN, and JEFFREY SPENCE Plaintiff(s). v. META PLATFORMS, INC., formerly known as FACEBOOK, INC.; Defendant. ss. 1-138.
https://socialmediavictims.org/wp- content/uploads/2022/06/Spence-Complaint-6_6_22.pdf
(12) Haugen, F. (2022). Speech in The Congressional digest. Congressional Digest. (vol. 101). (6). ss. 20-24.
https://web.p.ebscohost.com/ehost/pdfviewer/pdfviewer?vid=0&sid=2c23e112-ab0b-475b- b5c5-d6e6e571f39f%40redis
(13) Hillestad, L. K. (2024, 3.januar). Innlagt på akutten som 15-åring – nå saksøker hun Meta. E24, Økonomi. https://e24.no/teknologi/i/EQ5KpG/innlagt-paa-akutten-som-15-aaring-naa- saksoeker-hun-meta?referer=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no
(14) Berman, F. & Lundquist, J.(2022). Why are so many Big Tech whistleblowers women? Here is what the research shows. The Conversation. https://theconversation.com/why-are-so-many-big-tech-whistleblowers-women-here-is-what-the-research-shows-184033
(15)Clark, S. (2014, 2. Desember). Artificial intelligence could spell end of human race - Stephen Hawking. The Guardian, theguardian.com
https://www.theguardian.com/science/2014/dec/02/stephen-hawking-intel-communication- system-astrophysicist-software-predictive-text-type
(16) «The best or worst thing to happen to humanity»- Stephen hawking launches centre for the future of Intelligence. Universtity of Cambridge. (2016, October 19). https://www.cam.ac.uk/research/news/the-best-or-worst-thing-to-happen-to-humanity-stephen-hawking-launches-centre-for-the-future-of
(17) Vallor, S.(2018). Technology and the virtues: A philosophical guide to a future worth wanting. Oxford University Press.
(18) Bietti, E. (2021). From Ethics Washing to Ethics Bashing: A Moral Philosophy View on Tech Ethics. Journal of Social Computing, (vol.2) (3), ss. 266-283.
https://ieeexplore.ieee.org/stamp/stamp.jsp?tp=&arnumber=9684746&tag=1
(19) Metcalf, J., Moss, E. & boyd, a. (2019). Owning Ethics: Corporate Logics, Silicon Valley, and the Institutionalization of Ethics. Social Research: An International Quartely. (vol.82). (2). Ss. 449-476.
https://datasociety.net/wp-content/uploads/2019/09/Owning-Ethics-PDF- version-2.pdf
(20) Bjørkelo, B. & Eriksen, B.M. (2021). Varsling i arbeidslivet - arbeidsgivers og leders roller og ansvar. Cappelen Damm Akademisk
(21) Machon. A. (2021). The Regulators of Last Resort. I Bazzichelli, T. (Red.). (2021). Whistleblowing for change: Exposing systems of power and injustice. (ss. 54-65). Transcript Verlag.
(22) Eschner, K. (2024, 7. Mars). What happened to the canary in the cold mine? The story of how the real life animal helper became just a metaphor. Smithsonian Magazine, Smithsonianmag.com
https://www.smithsonianmag.com/smart-news/what-happened-canary-coal-mine-story-how- real-life-animal-helper-became-just-metaphor-180961570/
(23) Maxwell, L. (2018). WHISTLEBLOWER, TRAITOR, SOLDIER, QUEER? THE TRUTH OF CHELSEA MANNING. The Yale Review, (vol. 106). (1), ss. 97-107.
https://doi.org/10.1111/yrev.13318
Lillevold, J. M. K. (2024). Don’t be evil. En kvalitativ studie av av lederes kunnskap om varsling og forståelse av etikk i teknologibransjen. Masteroppgave ved Universitetet i Agder.