Mener junior­utviklere gjør seniorene bedre

Det er de mest erfarne utviklerne som har størst utbytte av å jobbe med juniorutviklere, skriver Simen A. W. Olsen – og mener flere bør ansette juniorer.

Simen A. W. Olsen er programvareutvikler, styreleder og gründer. 📸: Privat
Simen A. W. Olsen er programvareutvikler, styreleder og gründer. 📸: Privat Vis mer

Det har vært et gjentagende tema i Kode24 de siste årene at det er vanskelig for juniorutviklere å få jobb. Konkurransen er beinhard, spesielt som nyutdannet, har blant annet Victoria Prigel fortalt oss.

For meg, så virker det som utvikler-miljøene i Norge fortsatt ikke har forstått effekten av å ha junior-utviklere med på laget.

Jeg forstår idéen om at erfarne utviklere kan komme i gang raskere – «hit the ground running», om du vil. Problemet er at den idéen alene er litt snever. Når du ansetter kun erfarne mennesker i et selskap, risikerer vi å skape siloer.

Mindre erfarne utviklere bidrar med mye enn bare skrive kode. Med junior-utviklere på laget fostrer du en kultur med læring – og det trenger vi!

Lær gamle bikkjer nye triks

I forbindelse med at jeg skrev på denne artikkelen snakket jeg og god venn av meg, Marius Vabo, om gamle bikkjer som ikke vil lære nye triks.

Disse gamle bikkjene har ofte funnet sin komfortsone med etablerte teknologier og arbeidsmetoder, og er ofte motvillige til endring.

Paradoksalt nok er det nettopp disse erfarne folka som kunne hatt størst utbytte av å jobbe med juniorutviklere. Læring fordyper kunnskapen til de mer erfarne utviklerne.

«If you want to learn something, read about it. If you want to understand something, write about it. If you want to master something, teach it.» Yogi Bhajan

Læringen går begge veier

Når en junior kommer inn med fersk kunnskap og stiller dumme spørsmål om hvorfor ting gjøres på bestemte måter, tvinger det de erfarne til å revurdere innarbeidede praksiser.

Læringen går med andre ord begge veier.

En utvikler med 20 års erfaring kan ha fantastisk domenekunnskap, men kan samtidig ha gått glipp av nye paradigmer, nye verktøy og metoder som flytter faget vårt til nye tider.

Kombinasjonen med at de erfarne blir utfordret på sine antagelser, med nye impulser fra de mindre erfarne sammen med psykologisk trygghet, tror jeg skaper en organisasjon som kan tenke annerledes og skape de beste løsningene.