Regjeringen kom sist uke med en ny digitaliseringsstrategi for årene fram til 2030.
Der hever de det fra før omstridte kravet om AI-bruk i offentlige virksomheter. Der forrige mål var at 80 prosent skulle bruke det innen 2025, er målet nå 100 prosent i løpet av 2030.
– Regjeringens mål om at alle skal bruke AI står helt klart i motsetning til målet om en grønnere bruk av IT, sier Hans Kristian Henriksen til kode24.
Glem målet om 80 prosent – i 2030 skal HELE staten bruke AI
– Vil skape unødvendige utslipp
– Vi vet at bruken av AI-modeller kan kreve hundrevis av ganger mer energi enn å løse de samme oppgavene i tradisjonelle IT-systemer, fortsetter han.
Henriksen er i tillegg til å være utvikler hos Bekk, også er en mye brukt ekspert på bærekraft innen IT.
Problematikken rundt kraftbruken til AI ble også adressert av statsminister Jonas Gahr Støre under fremleggelsen av strategien. Støre poengterte, enkelt oppsummert, at svaret var «mer kraft, mer nett og mer enøk».
Samtidig erkjente han tidligere i sommer at AI sprenger alle grenser for strømforbruk, og at det vil bli krevende å skaffe nok kraft til å dekke behovet. I USA skal blant annet et gammelt atomkraftverk startes opp igjen, for å gi energi til AI-behovene til Microsoft.
Dette har også ført til at store selskaper som Google bommer på sine klima- og bærekraftsmål. Og staten vil møte den samme utfordringen, mener Henriksen.
– Dersom det blir et kappløp blant de statlige virksomhetene om å nå AI-målet først, vil vi også komme til å se bruk av AI til å løse oppgaver som trivielt kunne vært løst på langt enklere måter, noe som både vil skape unødvendige utslipp, og selvsagt sløse store mengder penger, sier han.
AI skaper behov for gammelt, berykta atom-kraftverk
Jobber med krypto-forbud
Store deler av kraftforbruket til AI blir pumpet inn i store datasentre, noe som også er trukket fram i Googles egen rapport om deres utslipp.
Norge har de siste årene pekt seg ut et attraktivt land for nye datasentre. Regjeringen skriver i den nye strategien at «Norge skal være attraktivt for de datasenteretableringene som bidrar til verdiskaping».
Samtidig er det flere politikere som har tatt til orde for strengere regulering av datasentrene, blant annet forbud mot å utvinne kryptovaluta.
Stortinget har også vedtatt at regjeringen skal utrede et slik forbud, og at det skal skje senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025. Dette skal legges fram 7. oktober, altså om en drøy uke.
Én tredel av norsk datasenter-strøm brukes på krypto
"Ufattelig sløsing"
– Om et slikt forbud ikke kommer på plass, er det sannsynlig at det vil forekomme mer utvinning av kryptovaluta gitt at strømprisene i Norge er å foretrekke fremfor andre land, sier Henriksen.
Han kaller kryptoutvinningen er «en ufattelig sløsing med strøm og penger», og viser til NVEs anslag om at 1/3 av strøm til norske datasentre går til dette formålet.
– En bærekraftig datasenterstrategi bør også legge vekt på hvor datasentrene blir plassert, ettersom de krever store landareal, understreker Henriksen, og peker på at det også må være en plan for god bruk av spillvarmen fra sentrene.
– Norge kan ha gode forhold for å bygge datasentre som bruker ren energi, og som kan kjøles effektivt, men da er det viktig at nettopp dette blir krav når sentrene skal bygges.
Googles utslipp økt med 50 prosent – AI gjør det verre
Må bremse veksten i datatrafikk
Regjeringen har også hevet målet for hvor raskt bredbånd husstander skal få tilgang på. Det nye målet er at alle norske husstander skal ha tilgang på 1Gbps internett.
I dag mangler rundt tre prosent tilbud om en 100Mbps-linje, og rundt fem prosent mangler tilbud om 1Gbps-linje. Her er det mer krevende å anslå bærekraftskostnaden av utbyggingen for å nå målet, sier Henriksen.
– De som i dag mangler høyhastighets internett gjør det ofte fordi det er krevende å bygge linje til dem. Man kan nok forvente at utbyggingen vil medføre en del mer utslipp per abonnent enn snittet, forklarer han, og fortsetter.
– Samtidig tenker jeg det er viktig for oss som samfunn at det er mulig å være tilkoblet internett der folk bor, så målet om å sørge for tilgang til høyhastighets internett i seg selv virker fornuftig.
Henriksen har ingen vansker med å se for seg at en normal husstand kan få behov for hastigheter over 100Mbps, og at behovet presser seg fram fordi flere og flere nettjenester krever større og større mengde data.
– Gitt et mål om at det skal være mulig å bo over hele landet fremstår det som riktig å ha fokus på at så grunnleggende infrastruktur som høyhastighets internett må på plass, sier han.
– Utfordringen ligger heller på at de som leverer tjenester på nettet må jobbe for å redusere behovet for stadig økende linjekapasitet, poengterer Henriksen.
