Mandag denne uka kom Riksrevisjonen med sin rapport om hvordan arbeidet med kunstig intelligens (AI) fungerer i staten.
De konkluderte med at det var «langt igjen» til målet om at 80 prosent av offentlig sektor skal bruke AI innen 2025.
Et av punktene de var kritiske til, var den manglende samordningen av innsatsen, og pekte på Digitaliseringsdepartementet ved digitaliseringsminister Karianne Tung.
IKT-Norge mener derimot at ansvaret hører hjemme på et enda høyere nivå, melder Digi: De peker på statsminister Jonas Gahr Støre.
Reagerer på AI-press: – Kan ikke avslå søknad med «NavGPT sa nei»
Vil ha mindre negativitet
Ifølge IKT Norge burde statsminister vært mer synlig. De skulle ønske at han snakket mer om AI, og ikke bare de problematiske sidene av teknologien.
– Der statsråd Tung har fokusert på klare mål om å utnytte fordelene AI, har vi oftere sett statsministeren med en problemorientert innfallsvinkel, sier Øyvind Husby til Digi. Han er direktør i IKT-Norge.
Støre har blant annet uttrykt bekymring for energibruken AI vil kunne kreve.
– Det er viktig å være kritisk til negative sider, men for både regjeringssjefen og enkelte andre statsråder dominerer det for mye, utdyper Husby.
Frykter at strøm til AI blir kjempe-utfordring
Ber Støre se til Danmark
Så hva skulle Støre gjort, ifølge IKT-Norge? IKT-Norge mener Støre bør se til hva hans danske kollega gjør.
– Mette Fredriksen fronter AI-politikken i mye større grad, sier Husby og legger til:
– I tillegg påpeker Riksrevisjonen at sektoransvaret gjør at det går for sakte framover. Da trengs det noen på toppen som sier klart ifra. Det oppfatter vi at er et ansvar for regjeringssjefen, rett og slett å gi fagstatsråden drahjelp.
Regjeringen sier til Digi at de er uenig i kritikken fra IKT-Norge. Det er Tung som svarer på vegne av regjeringen.
– Jeg er uenig med beskrivelsen til IKT-Norge. Statsministeren har tvert imot et sterkt politisk engasjement for digitalisering og bruk av kunstig intelligens, sier Tung.
