Mer trøbbel: - Viktig at nødvarslene ikke oppleves som støy

- Vi må se på om det er noen hiccups, bugs eller flaskehalser som gjorde at det ble publisert ut til for mange, sier DSB-direktør Elisabeth Aarsæther.

Elva Leira har steget over sine bredder og ligger nå over Hexebergveien på Frogner. Ekstremværet «Hans» har truffet Østlandet, med kraftig regnvær og Meteorologisk institutt har sendt ut rødt farevarsel for svært kraftig regn, flom og jordskred i Viken nord for Oslo, Innlandet og deler av Trøndelag. Men ikke alle skal få nødvarsler på mobilen av den grunn. 📸: Rodrigo Freitas / NTB
Elva Leira har steget over sine bredder og ligger nå over Hexebergveien på Frogner. Ekstremværet «Hans» har truffet Østlandet, med kraftig regnvær og Meteorologisk institutt har sendt ut rødt farevarsel for svært kraftig regn, flom og jordskred i Viken nord for Oslo, Innlandet og deler av Trøndelag. Men ikke alle skal få nødvarsler på mobilen av den grunn. 📸: Rodrigo Freitas / NTB Vis mer

Flere fikk nødvarsel om ekstremværet Hans selv om de ikke var i berørte områder. Andre fikk varsel flere ganger. Nå vil myndighetene vite hva som skjedde.

– Det er viktig at nødvarslene ikke oppleves som støy eller unødvendige. DSB og politiet samler nå informasjon om hva som skjedde for å evaluere og lære, sier seksjonssjef Torgeir Haugen i Politidirektoratet i en pressemelding.

Seks politidistrikter sendte mandag ut nødvarsel om ekstremværet Hans på anmodning fra statsforvalteren. Mange brukere har opplevd å ha fått dette varslet flere ganger, ifølge Pod. Det er dessuten kjent at personer som ikke befant seg i berørte områder, ble varslet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er også kjent med at folk i områder med rødt farevarsel, ikke ble varslet.

Ble ikke varslet

Sammen med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og politiet undersøker DSB hva som har skjedd.

– Det er flere ulike distrikter som er involvert. Vi må se på om det er noen «hiccups», «bugs» eller flaskehalser som gjorde at det ble publisert ut til for mange, sier DSB-direktør Elisabeth Aarsæther til NTB.

Målet med nødvarsel er å kunne nå raskt ut til befolkningen med viktig informasjon som kan spare liv og helse ved akutte og alvorlige hendelser.

– Nødvarsel er fortsatt nytt. Både politiet, som står for den operative bruken av systemet, og vi i DSB, som er ansvarlig for den tekniske løsningen, høster nå nyttige erfaringer fra bruk som vi vil ta med oss i det videre arbeidet, sier Aarsæther.

Umulig å avgrense

Et nødvarsel sendes ut i et aktuelt geografisk område med en valgt gyldighet som kan vare mange timer. Dette gjøres for å sikre at personer som beveger seg inn i et område hvor det er sendt ut nødvarsel, også får varselet etter at det ble sendt ut.

Det er ikke mulig å avgrense et nødvarsel til et helt konkret geografisk område. Det vil dermed alltid kunne være personer utenfor det valgte området for et nødvarsel som får varslene.

Nødvarsel i fredstid sendes ut når en omfattende alvorlig, uønsket hendelse truer og/eller er en fare for hele eller store deler av befolkningens liv og helse – eller når befolkningen må varsles raskt for å begrense og redusere følger av en uønsket hendelse.