Da Statens kartverk på Hønefoss fikk behov for å sette opp en egen skybasert Kubernetes-plattform, ble åpen kildekode redningen.
– Kubernetes er mildt sagt komplisert, og et heftig domene å sette seg inn i. Utviklerne våre er egentlig bare interessert i å få applikasjonen sin til å fungere, og så må de forholde seg til Kubernetes, service mesh, deployments og en masse på toppen!
Det sier Espen Henriksen, produkteier for plattformteamet i Statens Kartverk, og SKIP (Statens Kartverks Infrastruktur-Plattform).
– Da vi så oss omkring, så vi at NAIS-teamet hos NAV allerede hadde laget mye av det vi trengte, sier Henriksen til kode24.
NAIS er en applikasjonsplattform for DevOps-team, utviklet av NAV.
– Bør være standard
Både Kartverket og NAV satser stort på åpen kildekode, og NAV har tidligere uttalt til kode24 at mest mulig av koden de skriver skal være åpen kildekode.
Espen Henriksen i Kartverket er helt enig i at åpen kildekode bør være standardvalget når man begynner å jobbe med et prosjekt, og at det burde gjelde spesielt for alle som jobber i offentlig sektor.
– Vi blir finansisert over statsbudsjettet, som betyr at det vi produserer er noe det norske folk har vært med på å betale for. Da vil vi gjerne levere noe tilbake til dem.
Det at også NAV har denne holdningen, gjør at Henriksen og SKIP-teamet ved flere tilfeller har spart tid på å slippe å bygge noe helt fra bunnen av. Samtidig har Kartverket kunnet bidra til NAVs åpen kildekode-prosjekter.
– NAIS-teamet hos NAV hadde laget Naiserator, som er en Kubernetes-operator for å abstrahere bort noe av kompleksiteten.
Henriksen og kollegaene i Kartverket kikket først på Golang-koden i repoet og vurderte å bare bruke den som den var. Men ettersom de ønsket å gjøre ting på litt andre måter enn i Naiserator, lagde de i stedet sin egen åpen kildekode-operator kalt Skiperator, som har blitt ryggraden i SKIP-plattformen.
NAV og Mattilsynet med NAIS-samarbeid: - Hvor mange app-plattformer trenger staten Norge?
Minimalt med byråkrati
Henriksen skryter av hvor lett det er å samarbeide med andre offentlige virksomheter om åpen kildekodeprosjekter.
– Noe av det kuleste med å jobbe i en offentlig virksomhet er at jeg kan gå til nesten hvem som helst, enten det er NAV, Skatteetaten eller Helse Sør-Øst, og spørre om hva erfaringene deres er. Det får du ikke til i privat næringsliv.
– Det er minimalt med byråkrati!
Skiperator-prosjektet ble startskuddet for samarbeid med NAV også på andre områder. Nå i sommer har et team med sommerstudenter fra Bekk sett på en løsning for enklere integrasjon mot autentiseringsløsningen ID-porten.
«Det var ting vi ville ha som ikke fantes, så vi sendte en PR til NAIS-teamet og fikk merget det inn.»
– Jeg er veldig imponert over de sommervikarene. Sammen med dem så vi nærmere på Digdirator, en operator også laget av NAIS-teamet. Det ville vi også ha, så vi begynte å utforske det.
Kartverkets SKIP-team fant sammen med NAV ut hvordan de skulle løse det.
– Det var ting vi ville ha som ikke fantes, så vi sendte en PR til NAIS-teamet og fikk merget det inn.
Selv om det er NAV som "eier" Digdirator, bidrar nå Kartverket på prosjektet i god åpen kildekode-ånd.
Ryddigere kode og tid spart
– Ser du noen utfordringer knyttet til åpen kildekode?
– Det har vært en del utfordringer med gamle prosjekter og kode som ikke er laget for å være open source, sier Henriksen.
Når man har mye slik "legacy"-kode, kan det være krevende å finne ut om det er ting i koden som ikke burde legges ut offentlig. I nye prosjekter er dette et mindre problem.
Åpen kildekode kan faktisk bidra til at alle skriver bedre kode enn før, mener Henriksen.
– Vi har blitt flinkere til å tenke ryddig kodebase og på at det skal være prosjekter som kan open sources.
Mange av åpen kildekodeprosjektene til Kartverket brukes av andre både private og offentlige virksomheter. Når kode ligger åpent er det lettere å finne ut om det man trenger faktisk er laget av noen andre tidligere.
– Vet man ikke hva som finnes, risikerer man at man finner opp hjulet på nytt. Da vi så at Digdirator fantes, tok vi heller det i bruk – og sendte kode tilbake til NAV når det var ting vi så at manglet.
NAV feirer 2.000 åpne repoer - her er de nyttigste og rareste
Gjør utviklerne stolte
Kartverket har rundt 600 ansatte, de fleste sitter på hovedkontoret i Hønefoss. Rundt 120 jobber med IT, noe som gjør Kartverket til den største IT-bedriften på Ringerike. I likhet med mange andre IT-bedrifter kan det være en utfordring å få tak i utviklere, spesielt seniorer.
Henriksen sier at selv om de som offentlig etat kanskje ikke kan konkurrere på lønn, så kan de konkurrere på en rekke andre områder – som ryddige og gode arbeidsvilkår, kortere arbeidsdager og mye annet.
«Folk som meg blir motivert til å levere kvalitet og skrive god dokumentasjon når de vet at andre vil se koden.»
Også det faktum at åpen kildekode står så sterkt i Kartverket, er med på å gjøre dem mer attraktive, mener han.
– Da kan vi markedsføre oss med all den spennende og moderne teknologien vi jobber med, noe som kan være med på å trekke arbeidstakere mot Hønefoss.
Ifølge Henriksen gjør åpen kildekode at utviklerne deres blir stolte over å kunne vise frem det de jobber med.
– Folk som meg blir motivert til å levere kvalitet og skrive god dokumentasjon når de vet at andre vil se koden.
