På min vei til arbeidslivet har jeg stadig støtt på en syklus av avslag, som alle sirkulerer rundt samme krav: 'minst 2 års erfaring' og 'minimum bachelorgrad'. Selv med positive tilbakemeldinger i intervjuer, møter jeg en konstant vegg av motstand.
Over 200 avslåtte søknader i år, til tross for å inkludere GitHub-kontoen på CV-en min, speiler et større problem:
Nemlig arbeidsmarkedets rigiditet og systematiske utestengning av nyutdannede som meg. Det vitner om en underliggende strukturell utfordring som trenger oppmerksomhet.
«Resultatet er en generasjon av potensielt talentfulle fagfolk som blir stående utenfor.»
Kampen for anerkjennelse
Til tross for en høyere fagskolegrad i app-programmering, har jeg møtt vedvarende krav om ytterligere formell utdanning, og er nå i gang med en bachelor i frontend og mobilutvikling. Ironisk nok, oppdager jeg ofte at studieinnholdet overlapper med det jeg allerede har lært.
Dette gjentakende mønsteret av å måtte bevise min kompetanse, kombinert med de strenge kravene i stillingsannonser, fremhever hvor uoverstigelige disse barrierene kan virke for nyutdannede som søker å etablere seg i arbeidsmarkedet.
Dette mønsteret av avslag, til tross for mine kvalifikasjoner og anstrengelser, belyser ikke bare min egen utfordrende jobbsøkerprosess, men også en større trend som påvirker mange nyutdannede. Arbeidsmarkedet, med sine rigide krav og høye forventninger, synes ikke å anerkjenne den reelle verdien av variert utdanningsbakgrunn og praktisk erfaring som en fagskolegrad kan tilby.
Resultatet er en generasjon av potensielt talentfulle fagfolk som blir stående utenfor, ikke på grunn av mangel på evner eller innsats, men på grunn av et system som verdsetter tradisjonelle målestokker over praktisk kompetanse og innovativ tenkning.
Psykososiale utfordringer
Min situasjon inneholder også et annet element – en mastergrad i psykologi. Dette gir meg en dypere forståelse av de psykologiske og sosiale utfordringene vi unge fagfolk står overfor.
Fra et psykologisk perspektiv er de barrierene vi nyutdannede møter i arbeidsmarkedet ikke bare karrieremessige hindringer, men også kilder til betydelig stress og usikkerhet (Tang & Sun, 2021).
Forskning indikerer at slike forhold kan føre til alvorlige psykiske lidelser, inkludert depresjon og nevrose, og atferdsproblemer som mareritt og søvnløshet (Tang & Sun, 2021). Videre viser studier at høyere arbeidsledighet ved uteksaminering er knyttet til økt risiko for psykologisk nød og diagnoser av depresjon eller angst, med langvarige effekter (ScienceDirect, 2020).
Disse utfordringene er ikke isolerte tilfeller. En studie fant at ca. 39 prosent av høyere utdanningsstudenter skårer i moderat til alvorlig depresjonsområde, sammenlignet med bare 6 prosent i den generelle befolkningen (Inside Higher Ed, 2020).
Dropper nyutdanna: «Risikabelt»
Mental helsekrise
Dette understreker en mental helsekrise blant nyutdannede som står overfor et stadig mer konkurransedyktig arbeidsmarked.
Den konstante jakten på arbeidserfaring i en verden hvor 'inngangsbilletten' ofte er urealistisk høy, kan føre til en følelse av utilstrekkelighet og frustrasjon. Dette blir særlig forsterket når man mottar avslag etter avslag, selv etter å ha gjort sitt beste i intervjuer og får i tillegg det bekreftet.
For mange resulterer dette i en negativ spiral av selvtvil og spørsmål til egen kompetanse, som igjen kan ha dype konsekvenser for mental helse og selvbilde (Tang & Sun, 2021).
En slik situasjon kan ofte føre til at mange velger å skifte karrierevei, enten gjennom omskolering til andre fagfelt eller ved å søke jobbmuligheter utenfor IT-bransjen.
«Vil vi fortsette å stille barrierer som risikerer å kvele en hel generasjons potensial?»
Trusselen mot bransjens fremtid
Det er også et bredere, samfunnsmessig tap her. Når talentfulle, motiverte nyutdannede stadig støter på disse barrierene, risikerer bransjen å miste et vell av kloke hoder. Disse unge profesjonelle bringer med seg friske perspektiver, nyvunnet kunnskap og en iver etter å bidra.
Deres potensiale for innovasjon og vekst kan være enormt, men når de møter lukkede dører, kan bransjen gå glipp av denne viktige ressursen. Dette talenttapet representerer et problem ikke bare for den enkelte, men for hele bransjen. Det begrenser mangfoldet av ideer og hindrer den samlede evnen til å tilpasse seg nye utfordringer og trender.
For å unngå dette, må bransjen revurdere sine ansettelseskrav og praksiser. Det er viktig å anerkjenne verdien av ulike utdanningsveier og erfaringer, og å skape flere inngangsmuligheter for nyutdannede.
Videre er det viktig for arbeidsgivere å forstå at en investering i unge talenter er en investering i fremtiden, og det er nødvendig å gi dem rom og muligheter til å vokse og utvikle seg i sine roller. Som samfunn og bransje, må vi spørre oss selv: Er vi som samfunn og bransje klar til å omfavne og støtte de nye talentene som utgjør fremtidens ryggrad, eller vil vi fortsette å stille barrierer som risikerer å kvele en hel generasjons potensial?
Vegard har søkt 150 jobber: «Ganske dårlig følelse»
Referanser:
- Inside Higher Ed. (2018). New study says graduate students' mental health is a "crisis". Les her.
- ScienceDirect. (2020). Effects of graduating during economic downturns on mental health. Les her.
- Tang, S., & Sun, X. (2021). Impact of perception reduction of employment opportunities on. Frontiers in Psychology. Les her.
