(* Artikkelen ble først publisert 18. april 2023)
I helgen* leste jeg en kommentarartikkel fra tidligere PC World US-redaktør Harry McCracken om at de aller siste utgavene av de to eneste gjenlevende amerikanske datamagasinene nå er i salg.
Etter aprilutgaven av Maximum PC og MacLife er det over – og som McCracken skriver: "Datamagasin-æraen er offisielt slutt".
I am sorry to report that the last two publications recognizable as computer magazines in the classic sense have abandoned print. (You probably didn’t notice unless you were a subscriber.) I was moved to write a eulogy for the whole era. https://t.co/dD1hrkVEQJ
— Harry McCracken 🇺🇦 (@harrymccracken) April 15, 2023
Selv om det riktignok finnes ett og annet datamagasin i bladhyllene her i Norge, som noen spillmagasiner, er par Linux-magasiner, samt britiske PC Pro, gjorde nyheten meg litt trist og vemodig.
Jada, jeg vet at internett har kommet for å bli – men jeg synes likevel ikke alt har blitt bedre med internett.
Kickstartet min egen datainteresse
Min egen interesse for datamaskiner og programmering startet en eller annen gang på begynnelsen av 80-tallet. Den gangen var det ikke veldig vanlig å ha en datamaskin hjemme, men med datamaskiner som Commodore VIC-20, Commodore 64, ZX Spectrum og senere Commodore Amiga kom "hjemmedatabølgen" og ting begynte virkelig å ta av.
«Jeg brukte mye tid på 80- og 90-tallet på å tråle bladhyllene hos Narvesen, og jeg må innrømme at det gikk med en del penger også.»
I denne perioden flommet bladhyllene i Narvesen nærmest over av datablader, noen handlet om spill, mens andre var fulle av programmeringstips. Amerikanske Byte var ett av mine favorittmagasiner, ikke minst fordi det ikke bare var spill og underholdning – men også handlet mye om litt mer avanserte konsepter, som prosessorarkitektur, programmering, og mye annet.
Jeg brukte mye tid på 80- og 90-tallet på å tråle bladhyllene hos Narvesen, og jeg må innrømme at det gikk med en del penger også.
Det var databladene som for fullt kickstartet min egen datainteresse, som gjorde at jeg etter hvert kjøpte egne datamaskiner, lærte meg å programmere – og til slutt begynte å skrive om teknologi.
Slik hacka vi i Norge på 90-tallet
Fantastisk opptur
Etter å ha jobbet i hjemmedatabladet Norsk Datormagazin i 1988 til 1989, og vært journalist og redaktør i PC World Norge fra rundt 1993 til 2006, har jeg vært med på en fantastisk opptur for databladene her i Norge.
Og jeg har sett hvordan internett til slutt drepte de fleste bladene. Riktignok ikke over natten. Salget falt sakte, men sikkert gjennom flere år – men satte virkelig fart da web-en kom for fullt fra midten av 90-tallet og utover.
Det var mye penger i å lage papirmagasiner. Prisen man kunne ta for en helsides annonse i et papirmagasin før web-en var skyhøy, sammenlignet med hva som er mulig i dag på web. Jeg husker vi kjørte limousin til julebordet! Og at vi leide inn Dumdum Boys til å spille på en jubileumsfest.
På web er marginene mindre, og man må kanskje tenke litt mer kreativt. Eller ta betalt for innholdet, noe stadig flere gjør.
5 ting som var bedre med blader
Som privatperson og leser er det imidlertid andre ting enn økonomien til mediehusene som opptar meg.
Her er fem ting jeg syntes var bedre før web-en, og som jeg savner:
- Mindre stress. Med internett føler jeg at jeg aldri er oppdatert, det er en uendelig strøm av nyheter bare innenfor teknologifeltet. I "gamle dager" kjøpte jeg et datamagasin, leste det og følte meg veldig oppdatert. Og så gjorde jeg noe annet frem til det kom et nytt blad neste måned. Visste jeg ikke svaret på noe, måtte jeg enten finne ut av det selv – eller bare la det ligge. Google fantes ikke, men det var litt deilig også.
- Tid til å fordype seg. Det er noe annet å sette seg ned i godstolen og slappe av med et nytt datablad, enn å gjennom hele dagen prøve å følge med på den uendelige informasjonsstrømmen på PC og mobil. Før kunne jeg bruke en time på å lese grundig en større innsiktsartikkel over mange sider, mens det i dag går stadig lenger tid mellom hver gang jeg bruker mer enn fem minutter på å lese noe som helst.
- Lettere å få overblikk. I et papirmagasin er det en redaksjon som nøye har valgt ut noen få artikler som skal få plass i nettopp det magasinet og lagt mye arbeid i å presentere stoffet på en oversiktlig måte. Noen har sagt: dette er det du må vite denne måneden, kos deg! Jeg likte det.
- Ingen kommentarfelter. Det er alltid noen som skal klage på ett eller annet. I gamle dager måtte du sende inn et leserinnlegg hvis du var misfornøyd, og høyst sannsynlig ble det aldri publisert. Jeg er lei grinebitere og besserwissere i kommentarfeltene.
- Du kan samle på databladene. Da jeg jobbet i PC World viste undersøkelser at veldig mange av leserne tok vare på bladene de kjøpte, og hentet dem frem igjen senere. Det gjorde jeg også! Det er moro å bla i gamle blader og la seg overraske over hvor dyrt det faktisk var med veldig lite lagringsplass på 90-tallet!
5 ting som er bedre nå
Selv om jeg savner de gamle databladene, er det selvfølgelig mye som har blitt bedre også etter at web-en tok knekken på dem. Heldigvis, hvis ikke hadde jeg ikke jobbet som teknologijournalist.
- Raskere oppdateringer. For meg som liker å holde meg oppdatert på teknologinyheter, er web-en en drøm. Hvis Intel har kommet med en ny prosessor, eller Next har lansert en ny versjon av rammeverket sitt, så får jeg vite det nesten umiddelbart.
- Jeg får svar på alt, når som helst. Web-en er en nesten utømmelig kilde til informasjon om nær sagt alt. Perfekt for meg som er nysgjerrig, og som stadig vekk har lyst til å lære ett eller annet nytt.
- Jeg kan selv velge hva som er viktig for meg. Det er irriterende å bruke masse penger på et datablad, bare for å finne ut at redaksjonen har valgt å bruke halve bladet på en test av laserskrivere eller økonomiprogrammer for små og mellomstore bedrifter. På web-en er det alltid noe mer interessant å lese.
- Kommentarfelter! Jada, noen ganger (ofte) hater jeg kommentarfelter. Spesielt siden jeg skriver artikler selv, og alltid er redd for å få kjeft av leserne for å ha skrevet noe feil. Men kommentarfeltene er tross alt mest bra. Det ser jeg ikke minst her på kode24 der leserne ofte bidrar med veldig mye god innsikt som en stakkars journalist neppe hadde klart å opparbeide seg selv.
- Noen har samlet på databladene for meg! Jeg angrer på at jeg har kastet mange av de gamle databladene mine. Heldigvis finnes det ildsjeler som har skannet inn gamle datablader og lagt dem tilgjengelig på web. Sjekk også den store samlingen hos Internet Archive.
Så var egentlig alt bedre før? Vi har en tendens til å huske best det som var bra, men for å være helt ærlig tror jeg sannheten ligger et sted midt imellom. Noe var bedre før, og noe er bedre nå.
Men jeg savner fortsatt databladene.
