Da InClue la ut en åpen utlysning etter IT-kandidater, fikk de inn 17 søknader på tre dager.
- Det viser at det er mange ubrukte ressurser der ute, sier daglig leder i InClue, Tor Andreas Bremnes, men presiserer at han ikke har intervjuet kandidatene ennå for å forsikre seg om at de fyller kravene:
Riktig kompetanse, og en eller annen form for funksjonsnedsettelse.
For deres konsept FunkIT skal bare ansette mennesker med IT-kunnskap og funkiskompetanse. Altså kompetanse man får av å ha en funksjonsnedsettelse.
- Mennesker med autisme og de som sitter i rullestol har hatt andre utfordringer å løse - derfor tenker de annerledes, og det er en styrke, forklarer Bremnes om hva de legger i begrepet.
Den kompetansen har han selv; han har cerebral parese og lang erfaring fra rekrutteringsbransjen.
- Vi trenger økt fokus på mangfold og inkludering, men vi trenger handling, ikke bare prat. Vår erfaring er at bedriftene vil, men ikke får det til.
“Vi liker mangfold vi”
FunkIT er et konsept fra InClue, som er et rekrutteringsselskap startet opp av Norges Handikapforbund. Selskapet ble startet for rundt ett år siden.
- Det er nok tilskuddsordninger og praksisplasser nå, vi skal inn i det ordinære arbeidslivet, sier Bremnes.
Det er stor etterspørsel etter IT-kompetanse, derfor satser InClue spesielt på dette framover. kode24 har i en artikkelserie intervjuet utviklere med ulike funksjonsnedsettelser, for å sette fokus på mangfold i bransjen.
- Jeg søkte på “mangfold” på Finn.no og fikk 10.000 treff. Men etter å ha gått gjennom en del, kanskje 50-60 annonser, ser jeg at det ofte er en standardsetning mot slutten av annonsen om at “vi liker mangfold, vi”, sier Bremnes.
Han mener dette også er et problem i IT-bransjen.
- Min oppfatning er nok at det er en ganske satt bransje, og som “Anne” med ADHD sier: En bransje der det er vanskelig å være annerledes.
"Anne" har ADHD, men tør ikke stå fram: - Vanskelig å være annerledes i denne bransjen
Mangfold for alle
Bremnes synes det virker som en del av stillingsutlysningene går på autopilot.
- Veldig ofte ser det ut som man søker etter “noen som har samme kompetanse som vi andre har” - men hva går dere glipp av, da?
Han trekker fram saken om Steffen Nilsen som eksempel. Uten diagnose klarte han ikke å fullføre studier, og kom dermed ikke gjennom “HR-filteret” til bedriftene:
- Jeg har holdt på med programmering siden jeg var barn, har utdannelse innen informatikk og vet jo hva jeg kan - så det å høre at koding “kanskje ikke var noe for meg” var vondt, sa han til kode24.
- Jeg har nok, som mange andre, tenkt at IT har så skrikende behov for kompetanse at de ikke har råd til å diskriminere. Derfor har det vært interessant å følge sakene i kode24. Ikke minst er det noe vi hører alt for lite om - vi snakker mye om utenforskap, men bør kanskje snakke mer om hva som faktisk fungerer, og snakke med de som er i jobb, sier Bremnes.
I tillegg bør vi ha fokus på at mangfold gir fordeler for alle.
- Som Terje Gravvold i NAV IT snakker om, er en kultur der man tilrettelegger et gode for alle. Du trenger ikke være svaksynt for å foretrekke kontrastskjerm.
Terje om å jobbe som utvikler med synshemming: - Noen blir stressa
Løfte debatten
Tilrettelegging handler ikke nødvendigvis om enten/eller. Og funksjonsnedsettelse i arbeidslivet er en del av et større bilde.
- Når Alexander Hoset i Telenor sier han skjønner at bedrifter velger “enkleste løsning” - og dermed velger bort han i rullestol…. jeg skjønner det også, og så blir jeg irritert! For sånn er livet. Alle kan bli syke. Alle kan få syke barn, eller pleietrengende foreldre. Hvem er “enkleste løsning”? Denne debatten kan godt løftes opp på det nivået: Hva slags arbeidsliv vil vi egentlig ha? sier Bremnes.
Hoset, som har cerebral parese, sa blant annet:
- Dette er kanskje en upopulær mening, men jeg mener jo også at da får bedrifter la være å late som de er så opptatt av mangfold. For mange blir det en fasade. Dersom du snakker varmt om mangfold, men ikke ansetter mennesker som er annerledes - eller ansetter mennesker med funksjonsnedsettelse som et slags PR-jippo - det synes jeg er veldig provoserende!
CP-rammede Alexander fikk bare avslag, mens studiekompiser gikk rett ut i jobb
Grønnvasking
Toppledere har ofte mangfold høyt på agendaen, problemet er at det ikke er forankret nedover. Og når mellomledere ikke måles på dette blir det vanskelig, mener Bremnes.
- Vi har tall og forskning på at mangfold lønner seg, og det vil bare bli viktigere framover. For yngre arbeidstakere er mangfold og inkludering veldig viktig når de velger arbeidsgiver.
Men ikke kom til FunkIT for å “få en funksjonshemmet” ansatt.
- Da må vi ta en alvorsprat, sier Bremnes strengt.
- Men seriøst, vi har en grønnvaskingplakat, og jeg tror kanskje vi framover vil trenge noe lignende for mangfold, så det ikke blir noe man “krysser av på”. Selv om “funkis-vask” kanskje ikke funker som begrep, ler han.
Mange vil ikke ansette utviklere i rullestol - frykter de ødelegger for det sosiale
Bevegelsen hever stemmen
Og at begrepene funker er viktig.
- Funkis-bevegelsen har hatt stort fokus på språk og hvordan vi snakker om annerledeshet. Det er ikke mennesket i rullestolen som er problemet - det er brøytekanten - og vi snakker om borgere og mennesker, ikke brukere og pasienter. Funkis-bevegelsen har begynt å heve stemmen og bli mer synlige, forteller Bremnes.
Derfor er det også så viktig å ha representasjon, og vise at Terje, Steffen, Anne, Alexander og Stian er dyktige fagfolk - dersom de får sjansen.
kode24 har tidligere skrevet om forskning som viser at de i rullestol ikke blir innkalt til intervju. Og døve Stian Giltvedt mener intervjueren reagerte negativt på at han hadde med tolk:
- Det er slitsomt, veldig slitsomt å kjenne på. Det kan være tilfeldig. Men så har jeg venner som er døve og svaksynte som forteller om akkurat de samme individuelle opplevelsene, så det er et mønster.
Stian er døv: - Jeg har ikke hatt samme muligheter. Det gjør meg trist
Må forsvare seg
"Hva skal til for at du kan gjøre jobben din optimalt?"
- Det er noe vi ofte hører om. I jobbintervjuer opplever kandidater at de må bruke masse tid på forsvare at funksjonsnedsettelsen ikke vil være en belastning, i stedet for å selge inn hva de kan bidra med - som de uten synlig funksjonsnedsettelse vil kunne gjøre, sier Bremnes.
Selv anbefaler Bremnes strukturerte spørsmål i intervjuer, for å sikre at alle kandidatene får de samme spørsmålene.
- Og uansett om personen i intervjuet har funksjonsnedsettelse eller ikke er det viktigste å spørre om: Hva skal til for at du skal fungere? Hva skal til for at du kan gjøre jobben din optimalt?
Nå er FunkIT i gang med å bygge opp en kandidatpool - og utviklere som kjenner seg igjen i krysningspunktet IT-kunnskap og funkis-kompetanse kan ta kontakt.
