- Før man bestemmer seg for å arbeide i utlandet, bør man sette seg inn i hvilke regler som gjelder, sier Hanne Skåle Thowsen, avdelingsdirektør i NAV, til kode24.
Hvem går ikke rundt med en liten globetrotter i magen? Ligge i hengekøya på en sandstrand i Stillehavet. Når solen varmer og bølgene bruser får det bare være med den endeløse rekken av "har du det bra"-spørsmål fra HR-avdelingen. Selvfølgelig har du det bra, du er jo en digital nomade.
Stein Ove (34) er utvikler-bohem i Spania: - Blir ofte lunsj i hengekøya
Eller kanskje er du ikke det, men ønsker å bli det. Kanskje er det som holder deg unna den kjipe stemmen inni hodet som maser om regelverk, folketrygd og andre tekniske hindringer. "Hva hvis du blir du blir sjuk og ikke lenger har krav på folketrygd?" spør stemmen.
Vi i kode24 liker sol og strender, vi også, og snakker jevnlig med utviklere i utlandet i serien vår Grenseløse Kodere. Derfor har vi tatt kontakt med NAV og Skatteetaten, som forklarer deg det viktigste du må vite før du kaster deg på flyet i retning av Hawaii.
#1: Du kan miste folketrygden, meeeen...
Medlemskapet i folketrygden er en av godene ved å være skattebetaler i Norge. Den sikrer i utgangspunktet "økonomisk trygghet i ulike faster av livet, som arbeidsløshet, sykdom og alderdom" til folk som bor og arbeider i Norge. Men forlater du moderlandet kan dette endre seg:
- Dersom man bosetter seg i et annet land, vil man normalt ikke ha rett på ytelser fra folketrygden fordi man ikke lenger er medlem, sier Thowsen i NAV.
Dette gjelder også dersom du arbeider fra hjemmekontor i utlandet for en begrenset periode.
- Dette er likevel bare et utgangspunkt, og i flere tilfeller vil personer som arbeider midlertidig i utlandet likevel kunne opprettholde medlemskapet. I noen tilfeller må det søkes om å opprettholde medlemskap i folketrygden.
Eirik (35) er digital nomade på Tenerife: - Her kan jeg spise lunsj i sola!
Samtidig er det viktig å merke seg at det gjelder ulike bestemmelser avhengig av om man skal arbeide innenfor EØS, forteller avdelingsdirektøren. Blant annet om man arbeider i et land Norge har inngått en trygdeavtale med, eller om man arbeider i andre land.
Folketrygden har også en bestemmelse som innebærer at du kan arbeide inntil tolv måneder i et annet land og beholde medlemsskapet.
- Det forutsettes da at vedkommende får lønn fra en norsk arbeidsgiver som arbeidsgiveren plikter å betale arbeidsgiveravgift av. Dette vil gjelde når man arbeider i land utenfor EØS, eller utenfor land Norge har inngått en trygdeavtale med.
#2: Hvilke rettigheter mister jeg dersom jeg jobber fra utlandet?
Ok. La oss si at du bor i et land som ikke har trygdeavtale med Norge, eller at du har bodd i utlandet lenger enn tolv måneder. Hva er det som skjer da?
Ifølge Thowsen har du da ikke lenger krav på ytelser som dagpenger, sykepenger, foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger. I tillegg til uføretrygden.
- Man opparbeider heller ikke pensjonsopptjening i perioder uten medlemskap. Det er derfor viktig å undersøke om man opprettholder medlemskapet under arbeid i utlandet, eller om det er mulig og ønskelig å søke om det, sier avdelingsdirektøren.
Petter flytta til Berlin: - Tjener godt over millionen
Thowsen legger samtidig til at i mange tilfeller vil en person som arbeider i et annet land, også bli omfattet av arbeidslandets trygdeordning. Dersom medlemskapet i folketrygden opprettholdes, vil man da være trygdedekket i to land samtidig.
- Dette kan være kostbart, fordi det normalt vil innebære en plikt til å betale trygdeavgift i to land for samme inntekt. Derfor er det egne bestemmelser i trygdeforordningen som sørger for at man innenfor EØS er trygdedekket i kun ett land av gangen. Tilsvarende bestemmelser finnes i de trygdeavtalene Norge har inngått med andre land, sier hun.
«Dersom man bosetter seg i et annet land, vil man normalt ikke ha rett på ytelser fra folketrygden fordi man ikke lenger er medlem.»
#3: Men hva skjer med skatten da?
La oss være ærlige: Skatteregler kan være forvirrende. Du blir kanskje enda varmere i toppen av å tenke på om du skal skatte til Spania eller Norge hvis du flytter ned til Syden.
- Reglene for når en person blir skattepliktig, såkalt globalskattepliktig, til Norge, er avhengig av hvor mange dager man oppholder seg i Norge. Det er ikke knyttet til en registrering i folkeregisteret, sier Lene Marie Ringså, som jobber i Skatteetaten, til kode24.
Å være globalskattepliktig til Norge innebærer at du blir skattepliktig til Norge for all formue og inntekter, både i Norge og utlandet. Men hvorvidt du er skattepliktig til Norge eller ikke avhenger av to faktorer: Om du oppholder deg i Norge i mer enn 183 dager i løpet av et år. Eller om du oppholder deg i Norge i 270 dager i en 36-måneders periode.
- Ved opphold i Norge som er kortere enn disse daggrensene vil man kunne bli begrenset skattepliktig til Norge for inntekter som opptjenes her, eller formue som befinner seg her, sier Ringså.
Espen flytta til USA: - Dobbelt så høy leie i San Fransisco som i Oslo
#4: Når trenger jeg ikke lenger å skatte til Norge?
Selv om du oppholder deg i utlandet vil du altså være skattemessig bosatt i Norge etter norsk rett. Tar du derimot fast opphold i landet du flytter til, enten det er snakk om Spania eller USA, kan du på visse vilkår og etter en tid bli skattemessig utflyttet, ifølge Ringså.
- Når skattyter har vært bosatt i Norge i minst ti år i løpet av livet sitt før han forlater Norge, kan han tidligst anses skattemessig utflyttet etter utløpet av det tredje inntektsåret etter at han flytter fra Norge, sier hun.
Dette betyr at dersom du flyttet fra Norge 1. februar 2019, kan du tidligst regnes som skattemessig utflyttet fra 1. januar 2023.
- Skattemessig utflytting forutsetter for øvrig at skattyter ikke oppholder seg mer enn 61 dager i Norge i løpet av hvert av de tre inntektsårene, og at verken skattyter eller hans nære familie disponerer bolig i Norge, sier Ringså.
Eirik (35) er digital nomade på Tenerife: - Her kan jeg spise lunsj i sola!
#5: Du kan ende opp med å dobbeltskatte
Dersom du flytter til et annet land og blir skattepliktig dit, vil du altså samtidig kunne være skattepliktig til Norge. Personen vil i slike tilfeller anses for å ha skattemessig bosted, altså globalskatteplikten, i to land, forklarer Ringså.
Hun legger til at Norge har inngått en rekke skatteavtaler med andre land for å avhjelpe situasjoner der personer kan bli skattlagt dobbelt.
- For personer som blir skattemessig bosatt i to land vil skatteavtalen ha en bestemmelse, normalt artikkel 4, som vil gi anvisning på hvilket land som etter skatteavtalen skal være bostedslandet, og dit personen vil ha sin globalskatteplikt, forteller hun.
Etter artikkel 4 skal en person anses bosatt der denne disponerer fast bolig.
- Har den fast bolig i begge land er det avgjørende hvor personen har sin «sterkeste personlige og økonomiske forbindelser», forklarer Ringså.
