Det er ikke hver dag man blir kalt en psykopat. 😲
Og nei, "tilbake til kontoret" trenden er ikke død. Det kreves nå av 90 prosent av alle våre kunder, i økende grad.
Jeg må si at ukas nyhetsbrev fra kode24 er engasjerende lesing. En herlig sirup av temaer, sitater og personlige meninger:
– Hjemmekontor er en seier for oss B-mennesker!
- Påstand #1: "Tilbake til kontoret er dødt"
- Påstand #2: "Hjemmekontor er et gode og tilpasning for folk med søvnvansker"
- Påstand #3: "Ledere er A mennesker, eller later som de er A mennesker"
Dette må svares på!
«Fysisk oppmøte hos kunde er forventet.»
#1: Kunder forventer fysisk oppmøte
100 prosent tid på kontoret tror jeg også i stor grad er død, men det er helt tydelig i alle utlysninger som kommer ut: Fysisk oppmøte hos kunde er forventet.
Ved avklaringer blir det bare bekreftet: Kunder og bedrifter vil at man har en god tilstedeværelse.
Beslutninger og fremdrift er totalt sett bedre med mer fysisk samhandling. Tapet i effektivitet er tydelig, og tapet i kulturskaping og samhold øker, mener flere av dem etter samtaler om hvorfor de ønsker folk tilbake.
#2: Tilrettelegg for ansatte
At hjemmekontor er et godt verktøy som gir fleksibilitet for folk som blant annet sover dårlig er absolutt et godt poeng.
Enhver leder og bedrift tror og håper jeg vil være villig til å tilrettelegge for sine ansatte, så de kan trives og prestere godt.
Jeg ser liten knytning mellom punkt #2 og punkt #1 eller #3: God dialog på arbeidsplassen tror jeg fører til gode løsninger her, uavhengig av både A-mennesker og hjemmekontorets død eller ikke.
#3: Alle ledere er ikke A-mennesker
Jeg er absolutt ikke et A-menneske. Ingen som har kjent meg i oppveksten tror jeg ville hatt en tanke om at jeg er det. Det har vært gaming til sent på natt, FOMO og lakenskrekk i utstrakt grad.
Men det skjer ting i livet.
Alle småbarnsforeldre er ikke A-mennesker, men det er liten tvil om at livet er enklere om man står opp når ungen våkner, og man har ikke noe valg annet enn å legge seg på kvelden, for man er totalt utslitt.
«Jeg absolutt må sove over 7 timer, helst 8, hver natt, ellers blir jeg en håpløs dårlig versjon av meg selv. Gretten, sur og tverr.»
Alle ledere er ikke A-mennesker, men ansvaret og presset man plutselig lever under kjennes nok for de fleste mye tyngre og verre ut, enn belastningen av å stå opp tidlig.
Jeg står opp 5:50 eller 6:20. Da går livet opp. Det er ikke noe jeg kjenner etter om føles riktig eller ikke. Det er ikke noe jeg har mulighet til. Om jeg sover til 7, eller 8, så har jeg ingen måte å levere det jeg skal for mine ansatte, eller for mine barn. Jeg absolutt må sove over 7 timer, helst 8, hver natt, ellers blir jeg en håpløs dårlig versjon av meg selv. Gretten, sur og tverr.
Det er ingenting i veien med å være B-menneske, eller A-menneske. Jeg er 100 prosent for individuell frihet, flekstid og tilpasninger for enkeltmennesker i arbeidslivet. For mange fungerer ikke livet tidlig på morgenen. Helt OK.
Noen har ikke noe valg om når man må opp, eller fungere.
Men jeg tror ikke man er psykopat for det. 😉
