- At demokratiet faktisk blir truet av algoritmer fra store selskaper er noe vi ser skje i vår egen tid. Det er ikke en dystopisk fremtidsvisjon, sier Steffen Oftedal, spill- og manusutvikler bak det ferske dataspillet dataspillet Oslo 2084, til kode24.
Dataspillet ble lansert onsdag i det nye dataspillsenteret Eldorado Esport & Entertainment, som holder til i de gamle lokalene til Eldorado i Oslo.
Bak spillet står også tegneserieskaperen Didrik Magnus Andresen, som har bidratt både med manus og tegninger. Tegneren er snart aktuell med tegneserieboken Ultima Thule.
Oslo 2084 er laget i samarbeid med Det Europeiske Wergelandssenteret. Det er ment å brukes i undervisningssammenheng. Mesteparten av finansieringen er fra Sparebankstiftelsen for Wergelandsenteret.
Spillet følger karakteren Embla i en dystopisk framtid. Embla er en hobbyhacker og programmerer. Hennes beste venn er robotstøvsugeren Moppy, som hun selv har programmert til et levende vesen. Sammen med Moppy blir Embla nødt til å løse oppdrag for å kjempe for et fritt liv.
Kina nekter unge å game mer enn tre timer i uka
Inspirert av cyberpunk
Nettleser-spillet tematiserer blant annet miljø, sorteringssamfunn, politisk apati, demokratiske dilemma, hacking, konspirasjonsteorier og ny teknologi.
Inspirasjonskildene er klassisk cyberpunk, slik som filmene Akira og Bladerunner, samt bøker som Neuromancer av William Gibson. Men også Fahrenheit 451, der borgerne tyster og overvåker hverandre.
- Cyberpunk var perfekt til temaet, sier tegneserieskaperen Andresen.
Oftedal trekker fram et sitat fra spilldesigneren Jordan Weisman: «Kjernen av det cyberpunk handler om er dehumaniseringen av menneskeheten».
- Det er jo ganske spot on. I den grad man snakker om kroppsmodifikasjoner, implantat og transhumanisme, sier Oftedal.
Ifølge Oftedal gjelder det samme også sjangerens tematisering av store selskaper som påvirker demokratiske prosesser og former mellommenneskelige relasjoner for økt profitt.
«Kodere må gjøre en jobb. Hva skjer hvis ungdommen som vokser opp ikke kan bruke hardware eller software. Hvor blir det av datakunnskapene til folk?»
Manglende datakunnskaper
Oftedal forteller at spillerne på hvert brett får en kode, slik at de kan starte på nytt på samme nivå dersom de ikke har mer tid til å spille.
- Kodene er titler på kjente cyberpunkromaner. Hvis noen av barna oppdager det påskeegget, plukker de kanskje opp boka, sier han.
- Spillet handler blant annet om ny teknologi og hacking. Er dette en tematikk som utviklere i større grad bør engasjere seg for å opplyse som, slik som i dette spillet?
- Ja. Jeg holdt en veldig kort spillutviklings-workshop for ungdom i anledning arbeidet med spillet. Jeg ble overrasket over hvor dårlig ungdommer er til å bruke PC-ene sine.
Oftedal mener at ungdommer i dag ikke er like teknisk kompetente som tidligere:
- Kodere må gjøre en jobb. Hva skjer hvis ungdommen som vokser opp ikke kan bruke maskin- og programvare? Hvor blir det av datakunnskapene til folk?
Laget i Unity
Oftedal forteller at spillet har blitt utviklet i spillmotoren Unity.
- En estetisk utfordring med cyberpunk er at det skal være ganske glorete med neon og «bloom». Samtidig skulle Oslo 2084 leveres på en utdatert flate. Det skal kunne brukes på skoledataer uten lite ressurser ved hjelp av WebGL, sier han.
For Oftedal og Andresen har det vært viktig at spillet skal være demokratisk tilgjengelig - samtidig som det presser grensene til grafikken. Ifølge Oftedal har de utviklet egne løsninger i Unitys scriptable render pipeline, som tidligere ville vært vanskelig å få til.
- Til historien som er satt i Oslo har vi laget «assets» selv. Det er klassiske 2D-tegninger som vi har tegnet ut og implementert inn, for eksempel scenen i Nationaltheatret. Selve hovedfiguren er animert ramme for ramme, sier Andresen.
Oftedal legger til at mange 2D-spill kjører skjelettanimering.
- Det er mange gode grunner til å gjøre det, men vi fant ut at det var ressurskrevende. Vi måtte finne en bedre måte å få høye bildesekvenser. Da vi kjørte tester og Andresen tegnet bildesekvensene selv ble det en mer helhetlig tone og tegneserieestetikk.
Urettferdig bilde av gaming
- Ved å bruke et engasjerende spill som inngang til å diskutere demokrati, håper vi at Oslo 2084 kan være med på å styrke unges tro på at de kan gjøre verden litt bedre, sier Karoline Steen Nylander, prosjektmedarbeider i Det Europeiske Wergelandssenteret.
Hun har hatt prosjektansvaret for spillutviklingen, involvering av ungdom og utarbeidet de tilhørende diskusjonsoppleggene.
- Vi har laget Oslo 2084 fordi vi mener det tegnes et urettferdig dystert bilde av ungdom som har gaming som hobby, sier hun.
Ifølge Nylander har mange voksne en tendens til å trekke paralleller mellom radikalisering og dataspill.
- Med spillet har vi lyst til å gi ungdom en mulighet til å diskutere og reflektere over anti-demokratiske holdninger og handlinger, samt løfte framtidige utfordringer for demokratiet, sier hun.
Demokratiske dilemma
Nylander mener at temaene som løftes i spillet er viktig å diskutere og reflektere over nå for å unngå at ny teknologi tar oss i en retning vi kanskje ikke ønsker.
- I tillegg får spilleren bryne seg på demokratiske dilemma. For eksempel: Fortjener noen mennesker å dø? Hva er viktigst: Hva du sier eller hvordan du sier det? Bør man alltid prøve å bli enige? Jeg tenker at alle disse temaene er viktig fordi de handler om konsekvenser ved anti-demokratiske holdninger.
Gjennom å gi ungdom et verktøy som er engasjerende og provoserende, tror Nylander at spillet kan bidra til viktig læring.
- Ikke minst et engasjement for både demokratisk styresett og demokratisk kultur.
