En rekke europeiske næringslivsledere har skrevet under et brev mot EUs AI Act, skrev kode24 onsdag. En av signaturene på brevet var Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund.
Til kode24 forteller Petra Wikström, direktør for myndighetskontakt i Schibsted, at selskapet frykter at AI Act fører til at Europa blir hengende etter i AI-kappløpet.
Som kode24 har skrevet tidligere, er AI Act en produktlov som blant annet rangerer produkter utstyrt med AI etter risiko for individets trygghet og rettigheter, og stiller krav ut fra det.
EUs ambisjon er å bli ferdig med forhandlingene om loven før nyttår. Dette avhenger dog av hvor langt partene står fra hverandre. Det er ikke usannsynlig at forhandlingene strekker seg utover i 2024. Når regelverket er vedtatt vil det ta 24 måneder før den gjelder.
Raser mot EUs nye AI-lover
Sikre at Europa ikke henger etter
Ifølge Wikström kom brevet til Schibsted via European Tech Alliance, en interesseorganisasjon for europeiske teknologiselskaper, hvor Skogen Lund er president.
- Vi ser at AI-utviklingen skjer i USA og hos amerikanske selskaper. Vi må sikre at Europa også kan være med å innovere og ikke bli hengende etter, sier Wikström til kode24.
Schibsted har selv mange AI-prosjekter på gang. Alt fra å bruke generativ AI til å oppsummere og transkribere saker, til å lage en egen norsk språkmodell hvor mange mediehus bidrar med data.
- Dette er ting som gjør at journalistene blir mer effektive og kan lage bedre journalistikk. Det er også viktig å anvende modellene til å skape egne verktøy, ikke bare bruke OpenAI.
«Hele tiden har reguleringen vært for langsom. Men nå kommer den derimot for tidlig»
Vanskelig for de mindre modellene
Ifølge Wikström var Schibsted ganske fornøyd med det opprinnelige forslaget som EU-kommisjonen la frem for to år siden. Men dette var før OpenAI offentliggjorde sine generative språkmodeller, som GPT-3 og GPT-4.
- Så har EU-parlamentet siden tenkt på hvordan man kan sette begrensinger på generativ AI og fundamentmodeller. De har også gjort listen over hva som er "høy risiko" veldig lang, med mange krav.
Kravene for å få produktet godkjent innebærer blant annet å kontakte en relevant myndighet, gjøre en risikobedømming og så får en tillatelse til å bruke den.
- Lager du store modeller, som OpenAI, kan det jo være OK. Men for oss som skal bygge mindre modeller blir det vanskelig. Hver gang vi lager et nytt produkt må vi gjøre prosessen på nytt. Her tenker vi at det finnes en risiko for at reguleringen går for langt, sier Wikström.
AI-toppmøte: - Vi står ved et kritisk punkt
Sier reguleringen kommer for tidlig
- I etterpåklokskapens lys vil nok mange si at reguleringene av sosiale medier kom for sent. Burde vi ikke da nettopp være litt føre var når det gjelder AI-teknologi?
- Det er det som er så interessant nå: Hele tiden har reguleringen vært for langsom. Men nå kommer den derimot for tidlig. Slik vi ser det, er det bedre med et system som er mer fleksibelt, sier Wikström.
Hun mener det også er et spørsmål om hvilke myndighet som faktisk skal ha ansvar for dette. I lys av kompetansemangelen innenfor IT-sektoren, mener hun det er et spørsmål om det finnes nok AI-kompetanse i staten til å gjennomføre kravene.
- Derfor tenker vi at det bør være mer diskusjon mellom foretakene og regjeringene om hvordan man løser dette på best måte. Ikke bare skrive ned veldig detaljerte lover, sier Wikström.
«Vi i Europa har ikke grunnlaget for å lage modellene selv.»
Kan hindre innovasjon
Wikström sier at Schibsteds innsigelser først og fremst handler om de administrative kravene. Men hun stiller også spørsmål ved kriteriene, slik de er utformet i dag.
Hun trekker fram Gustav Vasa-chatboten som svenske Aftonbladet lagde til den svenske nasjonaldagen. Her kunne folk chatte med Vasa, som snakket 1500-talls svensk.
- Der anvendte vi oss av fundamentmodeller. Vi ser at det finnes en risiko for at EU vil foreslå enda strengere krav til utviklingen av generative AI-modeller, som kan risikere å hindre denne typen innovasjon.
Wikström legger til at Schibsted ikke har noen konkrete svar til hvordan man løser dette.
- Men det viktigste er å gi teknologien litt mer tid og holde seg til det som faktisk er farlig, som "deep fakes", sier hun.
Reglene rammer også norske utviklere
Bekymret for USA-monopol
Wikström sier videre at Schibsted gjerne samarbeider mye med andre medieselskaper, og er med i en AI-gruppe i norske Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Hun tror at alle medieselskaper etter hvert vil lage egne verktøy og modeller.
- Det som er viktig for oss i Europa, er at de store amerikanske selskapene som Google og Microsoft ikke vil ha problemer med å følge opp reguleringene, og kan ende opp som portvoktere. Mens vi i Europa har ikke grunnlaget for å lage modellene selv, men må anvende åpen kildekode. EUs AI Act kan gjøre dette vanskelig.
- Frykter dere altså at de store amerikanske techselskapene får AI-monopol?
- Ja. Hvis du tar internett som et eksempel, så skal det være et felles gode. Derfor tenker vi også at staten bør være med å tilrettelegge for statlig finansiering av den norske språkmodellen. Ikke bare legge alt i hendene på store amerikanske tech-selskaper, sier Wikström til kode24.
- Vi må selv eie denne infrastrukturen, som etter hvert kan ta over for internett.
