Klara Wüstenberg fullførte i vår en bachelorgrad i informatikk ved NTNU. I graden inngår det en rekke emner, og studiepoeng (sp), innen programmering.
Om du spør NTNU.
Men spør du Universitetet i Oslo (UIO), er svaret et helt annet.
Ifølge UIO er det så lite programmering, at bachelorgraden ikke gir grunnlag for opptak til noen av mastergradsløpene Wüstenberg har søkt på.
Vedvarende problem
Av de 180 studiepoengene graden utgjør, så er det under 30 studiepoeng i programmering, ifølge UiO.
Dette er heller ingen ny problemstilling, viser det seg. Ifølge korrespondanse kode24 har fått innsyn i, skal nemlig dette være en historie som gjentar seg årlig.
– Jeg har hørt at dette også har skjedd med andre studenter tidligere, sier Wüstenberg til kode24, som også årsaken til at hun vil fortelle om sin erfaring.
I korrespondansen blir det også omtalt på en måte som tilsier at det er et ganske vanlig problem.
Fra UiO blir det hevdet i kommunikasjonen med NTNU at «ofte har ikke studenter fra dere nok programmering til å komme inn på master hos oss. Vi krever 30 sp, og de har ofte 22,5 sp, som da altså er 7,5 sp for lite».
Teller på ulike måter
Etter avslaget, har studieprogramleder Svein Erik Bratsberg ved NTNU skrevet en redegjørelse i saken. Denne var ment å kvantifisere hvor mye programmering som inngår i graden ved NTNU, slik at dette var dokumentert ovenfor UiO.
Ifølge regnestykket til Bratsberg, utgjør de obligatoriske emnene til sammen minst 46 studiepoeng med programmering. I tillegg kommer valgfrie emner, der det også kan inngå programmering.
– Om læringen gjøres ved et rent programmeringskurs for at du lærer et språk, eller om det skjer ved at lærer du et tema hvor programmeringen skjer for å kunne bruke dette temaet, er ikke av betydning, skriver han i redegjørelsen.
Korrespondansen viser samtidig at UiO regner programmeringsemner på en annen måte enn NTNU gjør. De regner «kun emner som handler om programmering telles med, ikke emner som bruker programmering som verktøy».
«Selv sliter jeg med å skjønne hva UiO regner som et "rent programmeringsemne". På NTNU skjer ofte læringen gjennom mer praktiske prosjekter.»
Får ikke jobb med fagbrev: «De har aldri har hørt det»
Sliter med å forstå
Studenten Wüstenberg reagerer på fremstillingen av utdanningen, og mener den mangler rot i virkeligheten.
– Hva er et emne som handler om programmering? Hva er et emne der programmering inngår som verktøy? Jeg tror der kunne vært bra å kort utrede forskjellen. Selv sliter jeg med å skjønne hva UiO regner som et «rent programmeringsemne». På NTNU skjer ofte læringen gjennom mer praktiske prosjekter, som i tillegg ofte er etterfulgt av en skriftlig eksamen, sier hun, og fortsetter med et eksempel:
– Ta emnet Informatikk Prosjektarbeid 1 som eksempel, der studentene bruker et semester på å lage et prosjekt i Java. Jeg tror det er gjennom denne praktiske bruken av programmering de fleste studentene lærer best, og hvordan UiO ikke regner fag som disse som «programmeringsfag» er vanskelig å skjønne.
Ny undersøkelse: «Lønner seg å ta en master»
Klaget på avslaget
Wüstenberg sier at hun har klaget på avslaget. For der Bratsberg snakker om minst 46 studiepoeng med programmering, har også Wüstenberg flere valgfrie emner innen programmering.
Hennes vurdering er at dette tilsvarer opptil 60 studiepoeng med programmering.
Skulle ikke klagen på avslaget føre fram, ser Wüstenberg likevel lyst på høsten.
– Jeg har heldigvis noen backup-planer, til tross for at avslaget var uforventet. For meg er det viktigste å sette søkelys på denne praksisen for fremtidige søkere som kommer fra NTNU. Og kanskje UiO revurderer praksisen sin i vurdering av søkere fra andre universiteter.
Frykter overvåking av ansatte med Copilot
Større problem i år
Ifølge instituttleder Stephan Oepen ved Institutt for Informatikk ved UiO er problemet i år større enn det pleier. Dette henger sammen med et økt antall søkere til informatikkutdanningen.
– I år har vi mottatt over 3.000 søknader på våre mastergrader i informatikk. Det er også klart flere kvalifiserte søknader enn plasser vi kan tilby, sier han til kode24.
Oepen forklarer at dette i år gjelder rundt hver fjerde søknad med bachelorgrad fra NTNU. Problemstillingen er sånn sett ikke uvanlig, bekrefter han. Da har de sett på avslagene der det kun manglet studiepoeng i programmering.
Tilfeller der søkeren også mangler fordypning i for eksempel informasjonssikkerhet i tillegg til programmering, inngår ikke i tallene. Dermed inngår ikke alle søknadene til Wüstenberg i statistikken.
Det er heller ikke alle bachelorstudenter fra UiO som kvalifiserer til alle masterløpene i informatikk ved UiO, understreker Oepen.
– Dette handler om at informatikk er et bredt felt, både som fag og studie. Hos oss på IFI har vi fem ulike koordinerte bachelor- og mastergrader. Det er ikke alltid mulig å gå videre på tvers av våre programmer heller, sier han, og fortsetter.
– Men studenter som har tatt en bachelorgrad ved IFI vil kvalifisere for ett eller flere av våre masterprogrammer, avhengig av hvilke emnevalg de har gjort.
IKT-rekord:– Aldri før vært så mange søkere med tilbud
Jobber med tydelige krav
Oepen er enig i at problemstillingen der studiepoeng i programmering telles på ulike måter er spennende, sett på generelt grunnlag.
– Men for studentene det gjelder er det selvfølgelig en vanskelig situasjon, understreker han.
– Hva tenker du om at det angivelig skal være et relativt vanlig problem at rimelig ressurssterke studenter kan ta feil om dette?
– Det å vurdere opptakskrav kan være en utfordring. Det er noe vi er opptatt av når vi formulerer opptakskravene, slik at de er tydelig for søkere og de som skal behandle søknadene, sier han.
– I tillegg er det jo slik at med så mange søknader, så er det statistisk mulig at feil skjer. Da oppfordrer vi til at søkeren tar kontakt, og vurderer en klage på avslaget, sier han.
– Må være en sentral del
At et regnestykke ved NTNU kan gi 46 studiepoeng i programmering, mens de samme emnene blir vurdert til 22,5 studiepoeng, handler om hva det legges vekt på i vurderingen.
– Programmeringen må være en sentral del av læringsutbyttet, som noe mer enn bare et verktøy. Dette handler også om den teoretiske og metodiske biten, om valgene som tas, med algoritmer, datastrukturer, ulike programmeringsparadigmer og så videre, poengterer han.
Oepen forklarer at de tidligere har klart å gi betingede unntak fra de formelle opptakskravene. Dette fordrer at de har flere plasser enn kvalifiserte søkere, og at IFI mener det er mulig for søkerne å ta de ekstra studiepoengene de mangler i løpet av kort tid.
Dersom all annen kompetanse er på plass, ville 7,5 studiepoeng i programmering, på generelt grunnlag, kunne vært innenfor en slik grense, sier han.
