I 2004 tok jeg mine første steg inn i arbeidslivet - jeg var 12 år gammel og gikk i 7. klasse på barneskolen. Høres ganske bisart ut, men jeg søkte jobb på Peppes Pizza, og fikk den.
Bakgrunnen var at vi hadde tre dager på skolen hvor vi kunne gjøre hva vi ville. Kompisene mine spilte i band, jeg jobbet på Peppes Pizza, hvor jeg tydeligvis levert godt nok til å få jobb.
Jeg husker jeg satt meg ned på PC-en på mine foreldre sitt rom, på Windows 98-en, tok opp Word og skrev en søknad. Det var sist jeg var ute og søkte jobb.
Nå utvider kodeleiren kun for jenter: - Handler ikke om politikk, men ren logikk
Jeg har nylig snakket mye med en nyutdannet utvikler som jeg hjelper inn i en ny jobb. Hun er nyutdannet med bachelor og har kommet inn på master. Så var det store spørsmålet: Hva er viktigst?
To år med ekstra utdannelse på skole med lav inntekt ved siden av? Eller to år med erfaring fra bransjen, med ekte utfordringer innen yrket på daglig basis, samt en god lønn?
Personlig mener jeg at for informatikkstudenter, som er ekstremt ettertraktet i arbeidsmarkedet i Norge, så holder det med bachelor. Og du vil få utrolig mye verdifull erfaring, samt en arbeidsgiver som gjerne er villig til å investere mye penger i din videre utvikling.
«Personlig mener jeg at for informatikkstudenter, som er ekstremt ettertraktet i arbeidsmarkedet i Norge, så holder det med bachelor.»
Gammeldags og utdatert
Gjennom nettverket mitt har denne nyutdanna utvikleren fått tilbud om både deltidsstilling og fulltidsstilling.
I deltidsstillingen følte hun at selskapet ikke ville ha tid og ressurser til å følge henne opp skikkelig, mens i fulltidsstillingen ville det være en konflikt med masteren hun ønsker.
De som tilbyr fulltidsstillingen er et konsulenthus, som er villig til å investere i videreutvikling, både i form av interne ressurser, kurs og sertifiseringer.
Men hun er bekymret for at hun om 5-10 år kanskje vil få avslag på en jobb hvor en person med like lang erfaring fra næringslivet, men har master, vil kunne få jobben foran henne, om hun kun har bachelor.
Jeg mener dette er gammeldags og utdatert i dagens næringsliv.
Rune Bjerke sa i 2019 at DNB hadde gått mer over til street-smartness, altså å ansette folk som kan det du trenger de til å gjøre, heller enn at de har et diplom som sier at de forhåpentligvis kan det.
For få søkere eller for få plasser? Heller ikke i år får vi nok teknologistudenter
Feil premisser
Jeg skrev et LinkedIn-innlegg hvor deler av dette leserinnlegget var med.
Flere pekte på at en master kanskje viser at du har arbeidsstruktur, og at du tilegner deg noen egenskaper som man gjerne ikke får når man er ute i en jobb.
Det er gode poenger. Det er ikke meningen å si at det ikke finnes fordeler med å ta en master, men at man ikke skal måtte ta en master på feil premisser.
Flere kommentarer på innlegget mitt foreslår også å gå ut i arbeidslivet i et par år, for så å finne sin retning og hva man ønsker å spesialisere seg innenfor.
Dette kan nok være veldig lurt. Som nevnt kan din arbeidsgiver være interessert i å betale for at du tar videreutdannelse, for å investere i deg og din videre reise sammen med selskapet.
Senior til juniorer: - Ikke hør på stemmen i hodet som sier du ikke er god nok!
Press om utdannelse
Det er mer enn nok av eksempler på folk jeg har studert med som aldri hadde trengt utdannelsen sin i det hele tatt for å ende opp med jobben de fikk da de var ferdig utdannet, eller folk som har valgt feil studie.
Grunnene til dette kan være mange, men vil tro at presset om at man skal ta en utdannelse etter videregående, i en fase av livet hvor man egentlig virkelig ikke kjenner seg selv, og er formet av omgivelsene i oppveksten, er en viktig faktor.
Da jeg begynte mine studier på BI, var det fordi jeg følte det kanskje kunne være noe lærerikt der mens jeg ventet på at den riktige forretningsideen skulle falle i fanget mitt.
Det skal sies at jeg lærer av praksis, ikke av teori, så det var nesten bare bachelor-oppgaven som ga meg verdi på studiene. I retrospekt ser jeg at det jeg brenner for jo er entreprenørskap og markedsføring. Noe jeg fikk studert litt, via valgfag, men ikke som retning.
Urte (26) ville lære barn å kode, men kunne ikke kode selv: - De gjennomskuet meg
Prestasjoner over diplomer
Slik verden har utviklet seg nå mener jeg at "drive", verdier, erfaring, nysgjerrighet og at man passer kulturen til selskapet er de viktigste kriteriene når man skal ansatte noen til en stilling.
Det er absolutt ikke feil å ha en master, om man har nok selvinnsikt til å vite at retningen er riktig, og man fordyper seg i et område man vet man skal jobbe med store deler av livet.
Men om det er kun fordi man tror man kan bli nedprioritert i forhold til andre søkere i samme posisjon, så blir det feil i mine øyne.
Etter man har kommet ut i sin første jobb, er det som regel referansene fra dine tidligere arbeidsgivere og oppgavene du har hatt der som betyr noe.
Man bør belønne prestasjoner over diplomer.
