(Innlegget er skrevet i lys av "Biologi er fortsatt en dårlig unnskyldning til kjønnsgapet i IT-bransjen")
Før jeg skriver noe om dette, tenkte jeg å skrive hvorfor jeg tror jeg har noe greie på dette:
Jeg er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, har diskutert og studert atferdsgenetikk siden dengang, og ga ut bok hvor jeg oppsummerte hva vitenskapen vet om personlighet sammen med Petter Schjerven i fjor. Jeg har også emnegruppe i programmering fra Universitetet i Oslo, og koder så å si daglig.
Jeg innbiller meg altså at jeg vet hva jeg snakker om.
Det er ganske mye vilje til å tro her: Hvis man har bestemt seg for noe, er man vanligvis ikke åpen for argumenter. Jeg har selv trodd at forskjellene er små. Forskningen strider mot dette.
Dette er altså skrevet til de som er i tvil og som ønsker kunnskap, ikke til de som har bestemt seg.
- Biologi er fortsatt en dårlig unnskyldning til kjønnsgapet i IT-bransjen
Arvelig personlighet
Den som har skrevet selve boka om atferdsgenetikk i våre dager heter Robert Plomin. Hans verk «Behavioral Genetics», som nå er i 7. utgave, oppsummerer det vi nå vet om sammenhengen mellom gener og atferd.
Dette er faktisk psykologiens to store seire: Vi vet det mest grunnleggende om hva intelligens og personlighet er. En interessant utfordring er hvorfor det er så vanskelig å formidle dette.
Én ting er at dette er vrient stoff som er tungt å sette seg inn i. En annen er nok at vi ønsker at vi har mye større frihet til å velge hvem vi vil være, enn vi faktisk har.
Personlighet er nesten 100 prosent arvelig (se McCrae & Costa, 2006). Det som er Plomins store oppdagelse, interaksjon mellom arv og miljø, viser nemlig at genetisk arv ikke er den eneste arv som påvirker hvordan vi blir. Genene våre påvirker hvem vi ønsker å være.
«Genene våre påvirker hvem vi ønsker å være.»
Med en gang vi blir født, begynner vi å påvirke omgivelsene våre, og vi påvirker dem i henhold til vårt genetiske utgangspunkt.
Er vi biologiske barn av våre foreldre, vil miljøet vi kommer til, være nokså nært det vi ønsker å ha, og vi vil gjøre hva vi kan for å påvirke dette ytterligere. Så lenge vi bor hjemme i en normal familie, vil vi legge vekt på forskjellene mellom oss og våre søsken.
Når vi drar hjemmefra, glemmer i etter hvert hvordan vi tross alt skiller oss fra dem, og blir likere dem. Det har interessante konsekvenser. Vi vet at arvbarhet av personlighet øker med alderen (vi blir likere våre foreldre jo eldre vi blir). Tvillinger som vokser opp atskilt, er likere hverandre enn tvillinger som vokser opp sammen.
Advarer mot få kvinnelige AI-utviklere: - Teknologien blir for menn
Overlevelse eller sosialisering
De grunnleggende forskjeller mellom kjønnene har å gjøre med reproduksjonsstrategi (se forskningen til David Buss, for eksempel, eller Leif Kennair ved NTNU).
Kvinner kan produsere et begrenset antall avkom, og trenger følgelig å investere mye i avkommet. Menn kan i teorien produsere så mange avkom de vil. Det får konsekvenser for hva slags personlighet det er nyttig å ha for å få spredd genene sine.
Kvinner tar vare på, og investerer mye energi i barna sine, og i å ta vare på makene sine, så de kan beskytte dem og avkommet. Menn legger mye energi i å være forsørgere, heller enn ivaretakere.
Derfor legger kvinner vekt på å utvikle sosiale strategier i større grad enn menn, mens menn legger vekt på å utvikle strategier for overlevelse. Derfor blir kvinner mest sosiale, mens menn blir mest opptatt av ting.
I og med at genetikk er et sjansespill, er det variasjon også innen kjønnene. Det finnes altså menn som bruker kvinnelige strategier, og omvendt. Her er det snakk om hva som er typisk. At det finnes unntak er ikke noe argument før det finnes svært mange, og det gjør det ikke.
Netlife med anonyme jobbsøknader - du kan bli en rød geit
Biologiske årsaker
Så hvilken rolle spiller kultur? Vel, kultur påvirker naturligvis hvordan vi oppfører oss og nøyaktig hva vi gjør, men kulturen er resultat av biologi, og ikke omvendt.
I Vesten har vi for eksempel en kultur som går på at monogami blir sett på som den eneste virkelig sosialt akseptable samlivsform. Folk har egeninteresse i å leve fredelig og så lenge som mulig, men også i å produsere så mye avkom som mulig.
Monogami (alle har en rimelig sjanse til å få avkom som vokser opp og får avkom) gjør at vi ikke har æresdrap og blodfeider som i land hvor de praktiserer polygyni (menn er villige til å ta svært store risikoer for å få avkom, se for eksempel Daly & Wilson, 2008).
«Det er også biologi som gjør at jenter jobber med design, mens gutter jobber med programmering.»
Det er kultur som gjør at man gir jenteleker til barn med rosa klær, men det er biologi som er årsaken til at kulturen har blitt slik.
Så hva har dette med kvinnelige programmerere å gjøre? Jo: Selv om programmering kan være sosialt, blir de fleste trukket inn i programmering før det blir spesielt sosialt - de fleste som programmerer som voksne, var opptatt av de tekniske og ikke de sosiale aspektene ved programmering.
Det er også biologi som gjør at jenter jobber med design, mens gutter jobber med programmering. Jenter er bedre på form og farger enn gutter. Det er biologiske årsaker også til dette.
Derfor er Elise for mangfold, men mot kvotering
Endre miljøet
Så er ting låst? Nei, det er det ikke.
Arvbarhet er summen av miljø og arv. Gjør man noe med miljøet, vil man kunne gjøre noe med arvbarheten (Summen av arv og miljø er alltid 100 prosent). Når arvbarheten er høy over stort sett hele verden, er det fordi miljøet varierer lite.
Nøkkelen er å finne endringer i miljø som har betydning for arvbarheten. Dessverre ser jeg at når jentene lager jentegrupper for programmering, er det gjerne ganske klisjémessig (vafler og strikking).
Mer faktisk, reell og vitenskapelig basert kunnskap om virkelige kjønnsforskjeller ville kunne lagt solid grunnlag for å finne ut hvordan man må endre miljøet for å tiltrekke seg kvinner.
«De fleste mennesker, uavhengig av kjønn, er jo ikke interessert verken i koding eller i å bli programmerere.»
Hvis man vil ha flere kvinnelige programmerere (noe jeg i og for seg ikke ser noen grunn til, men det er en annen sak), må man slutte å tro at kjønn ikke spiller noen rolle, og heller se hva man kan gjøre med miljøet for å få flere kvinner til å bli interessert.
Jeg kjenner ikke til forskning som med noen form for rimelighet kan si at det er noen grunn til kjønnsmessige forskjeller i evner. Det er interessen som mangler hos mange flere kvinner enn menn.
De fleste mennesker, uavhengig av kjønn, er jo ikke interessert verken i koding eller i å bli programmerere.
Referanser:
- Daly, M., & Wilson, M. (2008). Homicide. Aldine Transaction.
- Knopik, V. S., Neiderhiser, J. M., DeFries, J. C., & Plomin, R. (2017). Behavioral genetics. Worth Publishers, Macmillan Learning.
- Mccrae, R., & Costa, P. (2006). Personality in Adulthood. The Guilford Press.
