(Innlegget er et svar på artikkelen "- Dårlige utviklere tror jobben er ferdig klokka fem")
Jeg må begynne med å si at jeg ser forsøket på humor og glimt i øyet, og det er jo bare til å le av egentlig. Spissformuleringer kan være en god måte å få oppmerksomhet mot et poeng på, og det har de jo fått til.
- Dårlige utviklere tror jobben er ferdig klokka fem
Likevel klødde det litt i fingrene da jeg ble spurt om å svare, så her er jeg da.
I et forsøk på å nyansere enkelte av de potensielt skadelige formene for humor og de gammeldagse holdningene.
Naturlig med forenkling
Det er synd så mange viktige og gode poenger skal bli flåset bort av så mye arroganse. Det er historieløst, programmeringsyrket har alltid vært i utvikling, og “ekte programmering” startet ikke på 70-tallet, men har utviklet seg i lang tid.
Forenklingen av yrket har vært en naturlig del av utviklingen, for eksempel da Grace Hopper lagde kompilatoren på 50-tallet, som konverterte engelsk språk til dataspråk.
På samme måte har vi fått nye språk siden Sjur og Nils programmerte i sin ungdom, og selv om de anser den tiden som programmeringsyrkets storhetstid (og tilfeldigvis hva de anser som begynnelsen på “ekte programmering”), så har forenklingen av yrket åpnet helt nye og spennende dører for å programmere på andre måter.
«Man kan faktisk lære om dette i studieløpet uten å ha programmert siden man var et barn.»
"Karriere-programmerere"
De lar fordommer mot “karriereprogrammerere” komme foran komme foran sine egne gode poenger:
- Å ha en god work/life balance ≠ Å ikke holde seg oppdatert. Derimot kan man bli oppdatert på et langt bredere felt, nemlig livet. Ulike erfaringer fra hverdagen, hobbyer og i relasjoner kan hjelpe en programmerer med å se kundebehov, sette seg inn i brukeropplevelser, møte mennesker med utviklingshemninger for å se deres utfordringer, få inspirasjon til nye ideer og mye mer.
- Å ha startet å programmere i studietiden ≠ Å ikke forstå mønstre og helhet.
- Å ikke ha full forståelse for lavnivåprogrammering ≠ Automatisk skrive ineffektiv kode. Man kan faktisk lære om dette i studieløpet uten å ha programmert siden man var et barn.
Bredt fagfelt
Det virker som forfatterne er veldig låst i sin egen fasit av hva programmering er, når det har blitt et så bredt fagfelt med uendelige mange plasser å gjøre dypdykk i.
Det de selv anser som det aller viktigste med kode er det ikke sikkert andre anser som det viktigste. Det gjør ikke andre til dårligere programmerere, bare programmerere med andre prioriteringer.
Er de selv eksperter på alle fagfelt innad i programmeringsyrket? Det tviler jeg ganske sterkt på.
“I boken hevdes det at gode programmerere gjerne har en kraftig datamaskin hjemme, i tillegg til en eller flere små, og kanskje også mikrokontrollere, lasere og kameraer som brukes til private kodeprosjekter”, står det i artikkelen.
Og bare her har man scopet programmering til å kun handle om deres lille egeninteresse, og skjøvet unna for eksempel vanlig webutvikling som definitivt ikke skal ha behov for en kraftig datamaskin hjemme eller lasere.
Ole Petter tror han vet hvorfor gatekeepere er skeptiske til nye utviklere: - De har hatt det for enkelt
Viktige poenger
Det er veldig synd at så mange gode poenger om plassbesparelse og effektiv kode skal gjemmes vekk av rare, utdaterte og gatekeepende holdninger.
Det er viktig at vi skriver bedre og mer effektiv kode. Det er kjempeviktig at vi ikke bare drar inn alle mulige biblioteker, tunge rammeverk og funksjoner der det egentlig ikke trengs.
Her har vi alle et ansvar, og ikke bare utviklerne. Arbeidsgiver, kunde og sluttbruker har også et ansvar for å legge til rette for at utviklern skal kunne skrive mest optimal kode.
Det må bli gitt tid til det. For gjennomsnittsutviklern er gjennomsnittlig, og det skal ikke være forventet at man er verdensmester i plasseffektiv kode om man ikke får rom til å utvikle seg til å bli det, både i budsjetter til kunder og tid på jobb.
«Hvis alle hadde tenkt sånn hadde vi vel fortsatt brukt hullkort for å programmere.»
Fjern skylappene
Vi står fortsatt i stor fare for å mangle utviklere om noen år, så jeg tror ikke sære holdninger om hva en “ekte” programmerer er, er veien å gå.
Gi plass til oss “dårlige karriereutviklere”, så kan vi lære av hverandre på veien. Jeg anbefaler sterkt å fjerne skylappene som hindrer dem i å se verdien i utviklere med en annen fortid enn dem selv, og åpne om at “alt var bedre da jeg var ung” ikke alltid nødvendigvis stemmer.
Hvis alle hadde tenkt sånn hadde vi vel fortsatt brukt hullkort for å programmere.
