– Det som overrasket meg med rapporten til Riksrevisjonen, var at de helt uten videre tok det for gitt at AI faktisk vil revolusjonere offentlig sektor, sier utvikler og samfunnsdebattant Christin Gorman til kode24.
– Uten å komme med noen konkrete eksempler for hvor innsparingen vil komme, sier hun.
Analyse- og rådgivingsselskapet Menon har tidligere anslått at den potensielle verdiskapningen fra AI kan utgjøre mellom 500 og 600 milliarder. Dette, samt internasjonale rapporter, er noe av underlaget til Riksrevisjonens rapport.
– De refererer til rapporter fra for eksempel Storbritannia, men disse er like vage som de norske. Alle forventer en revolusjon, men ingen klarer å formulere akkurat hvordan den vil komme, sier Gorman.
Rapport om AI-satsning: «Norge har havna bakpå»
Hva kan AI tilby det offentlige?
Rapporten slo fast både at det er få statlige aktører som har erfaring med AI, og at det har vært lav grad av overordnet samordning. Den konkluderte også med at det er langt igjen for å nå digitaliseringsminiserens mål; at 80 prosent av staten skal bruke AI innen 2025.
– Digitalisering og bruk av kunstig intelligens vil være helt avgjørende for å lykkes med å opprettholde den norske velferdsstaten. Denne rapporten viser at Norge har havnet bakpå, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen tirsdag.
Digitaliseringsminister Karinne Tung var ikke overrasket over funnene til Riksrevisjonen. Hun gjentok likevel målet om 80 prosent.
Gorman er heller ikke overrasket. For hun mener det ikke er samsvar mellom oppgavene i offentlig sektor og det dagens AI-systemer faktisk er laget for å løse.
– Generativ AI er et flott verktøy der man trenger å generere forslag, eller foreslå svar på ting uten en klar fasit. "Generer et bilde som viser en politiker som snakker til en forsamling". "Generer en jobbsøknad". "Er det en kreftsvulst i dette bildet?". Her er det vanskelig å definere hva fasiten bør være, og det kan være veldig nyttig å få forslag til svar, sier Gorman.
Dette er forøvrig ikke første gang Gorman har gått ut mot målet om at 80 prosent av det offentlige skal bruke AI.
80% av det offentlige skal bruke AI: «But WHY?»
Tar fokus fra bedre løsninger
Et mye brukt eksempel er nettopp det å analysere bilder av mulige kreftsvulster. En kartlegging fra tidligere i år viser at helsesektoren er i front av å ta i bruk AI.
– Men er det denne typen ting man gjør mest av i offentlig sektor? Jeg tror ikke det, sier Gorman.
– De fleste oppgaver i offentlig sektor handler om å forvalte norske lover og regler. Skattevesenet passer på at skatten blir beregnet som den skal. De trenger ikke "forslag" til noe som kan se ut som en god skatteberegning, presiserer hun.
«De aller fleste utfordringer i offentlig sektor passer det ikke å løse med dagens AI-teknologi.»
"NavGPT sa nei"
Riksrevisjonen tar konkret opp Skatteetatens arbeid med AI, nemlig fradragsmodell. Denne er et prosjekt de har jobbet med siden 2014, og er anslått å ha en betydelig økonomisk gevinst.
– Nav sine vedtak om trygd må dokumenteres etter klare regler, de kan ikke avslå en søknad med "NavGPT sa nei". De aller fleste utfordringer i offentlig sektor passer det ikke å løse med dagens AI-teknologi, mener Gorman.
Samtidig understreker hun at det er et enormt potensiale for å bruke teknologi generelt til å effektivisere offentlig sektor.
– Det er et enormt potensiale i å effektivisere offentlig sektor ved å ta i bruk god, gammeldags IT, der vi automatiserer ting og gir beslutningsstøtte basert på klare regler og veldefinerte data.
– Alt fokus på AI tar oppmerksomhet og finansiering vekk fra muligheter til å effektivisere på mye mer effektivt vis.
