Det var som ventet stor pågang ved møtestart i Rikslønnsnemnda torsdag. Da startet forhandlingene etter at vårens streik i Unio og Akademikerne ble stanset av regjeringen.
Utfallet i Rikslønnsnemnda vil kunne få betydelige følger for norske utviklere som jobber, eller kan tenke seg en jobb, i staten.
Streiken oppsto nemlig som følge av uenighet i om Akademikerne og Unio kan ha en egen tariffavtale, eller om de må ha den samme som LO.
Frykten til de som vil ha en egen avtale, er at lønnsgapet mellom høyt utdannede i privat og offentlig sektor vil øke dersom de må ha samme som LO.
Fikk ultimatum
Avtalen til Akademikerne og Unio innebærer at lønnsforhandlingene skjer i virksomhetene. På den måten kan lønn brukes aktivt for å sikre seg kompetansen som trengs lokalt, mener Akademikerne.
Samtidig ønsket staten én avtale, og satte det som et ultimatum. Det hele endte med streik, og det tok kort tid før arbeidsminister Tonje Brenna grep inn med tvungen lønnsnemnd.
I forkant av torsdagens nemndbehandling, sa Kari Tønnessen Nordli i en pressemelding at hun hadde sterk tro på medhold. Tønnessen Nordli er leder for Akademikerne stat.
– Vår avtale har fungert veldig godt, ikke bare for våre medlemmer, men også for virksomhetene, sier hun.
– Høy utdannelse må lønne seg også i staten. I dag sliter mange virksomheter med å beholde og rekruttere denne gruppen, og lønnsgapet til privat sektor øker, fortsetter Tønnessen Nordli.
Nemnda skal også behandle LOs sak 15. november. LO valgte å gå inn i frivillig lønnsnemnd etter årets oppgjør. Kjennelsen fra nemnda er ventet å komme etter at begge sakene er behandlet.
Frykter økt lønnsgap for utviklere: «Det går en grense»
Tung start på møtet
Det var stor pågang for å følge møtet digitalt. Til tross for flere forsøk, skal det ha vist seg at løsningen ikke klarte å håndtere trykket fra alle som ønsket å følge nemndbehandlinga.
Løsningen nemnda bruker, viste seg kjapt å ha en begrensning på max 120 samtidige seere. Under kode24 sine forsøk på å følge sendingen, var det bare korte perioder der lyd og bilde fungerte, og sjeldent samtidig.
Sendingen av behandlingen ble avsluttet etter en knapp time, til mange negative reaksjoner som ble formidlet i chatten.
– Dere kan jo ikke ha en løsning som begrenser til 120 deltagere, da er det ikke noe poeng å ha en offentlig deling. Burde brukt en annen og bedre tjeneste, det finnes jo mengder av systemer som fungerer, skrev en av seerne.
Behandlingen av saken startet som ordinært, men uten digitalt publikum fra starten av. Det kom etterhvert en ny løsning for å strømme behandlingen etter lønsj.
Utviklere streiker over hjemmekontor – tilbudt AI-hjelp
En grense for hva folk godtar
Roger Matberg er fagansvarlig hos NITO stat. Han har tidligere uttalt til kode24 at mange av de saken angår, jobber i statlig sektor fordi oppgavene er spennende.
– Til syvende og sist blir dette et spørsmål om hvor grensen går for hvor mye lavere lønn folk godtar i jakt på spennende oppgaver, sa Matberg i vår.
Han påpeker at mens LO ofte vil forhandle mest sentralt, så vil Tekna og NITO gjerne vil ha mer lokalt. Noe av forklaringen ligger i at han mener Akademikerne i for liten grad prioriteres i de sentrale oppgjørene.
– LO vil ha lavtlønnstillegg, og det vil jo gå på bekostning av våre grupper. Da kan alternativet bli at staten i stedet må leie inn flere utviklere som konsulenter, noe som igjen blir dyrere for staten, sier Matberg.
Tekna stats forhandlingsleder Linn Guste-Pedersen i Tekna viste til at staten allerede sliter som følge av et stort lønnsgap mellom privat sektor og staten.
– I dag tjener et Tekna-medlem i privat sektor i snitt 225.000 kroner mer enn sin kollega i staten, og det er klart at staten sliter på grunn av dette lønnsgapet. Vi vet at utviklere er ettertraktet i arbeidslivet og man må kunne bruke lønn for å beholde denne kompetansen i statlig sektor også, sa hun.
