– Jeg har i grunn lenge tenkt på å ha en ny Ukraina-runde, som en slags "moral support", forteller utvikler Erlend Schei i Oslo Origo.
Schei, gjennom sitt Nerd Aid-initiativ, samla inn over 9 millioner kroner til Ukraina etter Russlands invasjon i 2022. I tillegg til mange bidrag fra enkeltpersoner i teknologibransjen, bidro også mange IT-selskaper med masse penger.
– Men så ble etterhvert overgrepene i Midt-Østen drøyere og drøyere, og mer og mer uproporsjonale. Så det var etterhvert ikke så mye å lure på, sier han om formålet med den niende runda Nerd Aid-innsamling:
Gaza.
– Når historien skrives, og ungene spør, så vil jeg ikke være han som bare satt i sofaen og så på.
Vanskeligere enn Ukraina
Pengene fra Nerd Aid 9 går til Røde Kors sitt arbeid i Gaza, som siden Hamas sitt terrorangrep 7. oktober 2023 har vært under angrep fra Israel.
Spørsmålet er om bransjen er like interessert i å sende penger til Gaza som Ukraina. For samtidig som bevegelser som Tech mot folkemord har demonstrert utenfor både AI-konferanser og JavaZone, har flere vært stille:
- Siri Bruskeland har vært ute i kode24 og sagt at mange i bransjen kvier seg for å engasjere seg, i frykt for å bli «anklaga for å være politiske».
- Isabell Ringnes har skrevet på kode24 om at norske IT-selskaper engasjerte seg for Ukraina, men i Gaza-saken har vært «påfallende stille».
– Tror du det kan bli vanskeligere å samle inn penger til Gaza enn Ukraina?
– Jeg tror definitivt det blir vanskeligere. Og det er det mange grunner til, svarer Schei.
Reagerer på stillhet rundt Gaza: – Må vise at vi tør å gå foran
150.000 kroner på et døgn
På skrivende tidspunkt, under et døgn etter lansering, har Nerd Aid 9 samla inn snart 200.000 kroner fra rundt 200 givere.
Men Schei ser altså for seg flere grunner til at målet på én million kroner kan være vanskeligere å nå enn tidligere:
- For det første er Midt-Østen-konflikten mer kontroversiell enn for eksempel Russlands invasjon av Ukraina.
- Det er trangere tider for både privatpersoner og selskaper i den norske IT-bransjen. Da det er sent på året kan det også være vanskelig for selskaper å sette av pengene.
- Den humanitære krisa har allerede foregått en stund, som gjør at mange allerede har gitt sine bidrag.
– Det som taler for at dette kan fungere godt, er det uproporsjonale i styrkeforholdet, litt parallelt med situasjonen i Ukraina. Verden har vel knapt sett tilsvarende destruksjon siden bombene i 1945, mot et folk som ikke har noe sted å gjemme seg, sier Schei til kode24.
– Anklages for å være politiske hvis de engasjerer seg for Gaza
Venter på selskapene
For selv om Gaza-saken kanskje ikke får like stor oppslutning som Ukraina, har altså mange i bransjen allerede gitt så det monner.
– Det skulle det ikke mer enn én enkel LinkedIn-post til før det krydde av både dollars og delinger, nerds og generelt bra folk, sier Schei, som foreløpig har fått det meste fra enkeltpersoner, ikke selskaper.
«IT-folket har nok et mye nærmere profesjonelt forhold til Ukraina. Den dimensjonen mister vi.»
– Hva forventer du av norske IT-selskaper i denne runda?
– IT-folket har nok et mye nærmere profesjonelt forhold til Ukraina. Den dimensjonen mister vi. Men følelsen i kommentarfeltet på aksjonen, og fra delingene på LinkedIn, er at empatien er så enorm med de som er ramma, at det kan kompensere noe. Og når folka i bedriftene gir, så blir det lagt merke til hos lederne i mange bedrifter, og de hiver seg på. Som i alle aksjonene så er det kombinasjonen av de nerdy donasjonene, all delingen, mengden folk og i hvilken grad bedriftene går inn som avgjør hvor lenge vi klarer å holde trykket og dermed hvor mye det ender på, tror Schei.
– Jeg har satt over jul og 3. januar som siste dag. Jeg får litt vondt i magen av å tenke på en million mennesker som har fått bomba husene sine uten noe sted å gjemme seg, mens jeg trykker i meg et ribbestykke for mye. Da er det ikke så vanskelig å slenge en slant i retning noen som trenger det temmelig mye mer enn meg. Eller dele aksjonen i sosiale medier med dine egne ord, som er vel så viktig.
💡 Oppdatering: Siden artikkelen ble skrevet har enkelte selskaper hevet seg på. Blant annet har Kodemaker donert 100.000 kroner.
