Nylig skrev kode24 om IT-selskapet Ways som lagde en løsning som skulle erstatte fysiske HC-kort, det vil si parkeringstillatelsene som brukes av forflytningshemmede.
Oppdaget et API «ingen» visste om: – Trist!
Daglig leder i Ways, Knut Michael Haugland, sa da til kode24 at han var frustrert over at de hadde brukt tid på å utvikle en løsning selv – for å så ved en tilfeldighet finne ut at Statens Vegvesen allerede hadde laget API-et de trengte.
– Men API-et de lette etter lå jo i katalogen vår!
Det sier Kjersti Steien i Digitaliseringsdirektoratet til kode24. Steien er produkteier for data.norge.no ("Felles datakatalog") og Datalandsbyen. Dette er henholdsvis et register over data og API-sett, og et nettforum for deling av erfaringer og eksempler på hvordan data og API-er kan brukes.
– Løsningene er nok dessverre ikke så godt kjent blant utviklere, sier Steien – som tror det er et stort potensial for økt verdiskapning hvis flere kjenner til løsningene og etterspør data som det offentlige sitter på.
Alle datasett og API-er
Steien sier at data.norge.no i utgangspunktet skal inneholde alle datasett og API-er som brukes av offentlig sektor.
I tillegg har også private virksomheter mulighet til å søke om å få tilgang til å publisere sine API-er der. For eksempel private virksomheter som tilbyr åpne data på oppdrag fra en offentlig virksomhet.
– Offentlige virksomheter kan sette opp høsting av API-er de allerede har, og så gir vi også tillatelse til noen andre virksomheter. Som Lovdata, som er en privat stiftelse i ferd med å publisere sin første datasettbeskrivelse.
Det er også en løsning for manuell registrering.
Totalt ligger det i dag 237 API-er i katalogen, i tillegg til 8.500 datasett. Noen av datasettene kan nås gjennom API-er, men som det fremgår av tallene, er det bare en liten del av dem.
Alle mulige formater
Alle datasettene er publisert etter spesifikasjonen DCAT-AP-NO, som igjen er basert på en europeisk standard for hvordan offentlige data skal beskrives slik at de skal kunne deles på tvers av landegrenser.
I praksis betyr det at det skal være lettere å finne datasett basert på tematikk, finne ut hvem som eier datasettet, tilgangsrettigheter, relasjoner til andre datasett, og så videre.
Datasettene finnes i alle mulige formater, og når man søker i katalogen kan man filtrere for eksempel for å vise bare json, xml, eller andre formater.
Det ligger både åpne og lukkede API-er og datasett i katalogen, men du kan velge å vise bare åpne API-er og datasett hvis du vil.
– Masse potensiale!
Vi har tidligere skrevet om hvordan Digdir lager et felles designsystem som de håper flest mulig vil bruke, slik at man unngår at ulike virksomheter sitter og bygger tilnærmet samme løsninger.
Det å kunne gjenbruke data og API-er – og slippe å bygge den samme løsningen to ganger – er også kongstanken bak data.norge.no.
– Jeg tror man kunne fått til en utrolig stor verdiskapning på de dataene som finnes i offentlig sektor allerede, sier Steien.
Hun sier det allerede lages veldig mye kult basert på API-er i data.norge.no – også av private selskaper og privatpersoner. Noe av dette er delt i diskusjonsforumet på Datalandsbyen.
– Du har en flytaxi-app som foreslår hentetid på bakgrunn av flyreisen din, for eksempel. Og så har Bergens Tidende laget en Smilefjes-tjeneste for automatisk varsling for journalister på bakgrunn av restaurantinspeksjoner fra Mattilsynet.
Steien forteller at også universiteter har brukt datasett fra offentlig sektor i forbindelse med studentoppgaver, blant annet ved å hente ut værdata.
– Det er en masse potensiale!
Nå håper hun flere vil ta en kikk på datasett- og API-beskrivelsene som ligger i katalogen, og kanskje enda viktigere: Sier ifra hvis det er noe som mangler eller som kunne vært forbedret for å gjøre det enklere å finne frem.
– Vi er interessert i å få tilbakemeldinger slik at vi kan bli bedre, avslutter Steien.
