Få ting engasjerer dere lesere mer enn spørsmålet om hjemmekontor.
For en drøy uke siden skrev vi et nyhetsbrev om at folk bør få hjemmekontor inn i kontraktene, før det eventuell blir avviklet av sjefer som Jeff Bezos og Elon Musk.
Det er også det entydige rådet fra fagforeningene flere av dere er medlemmer i. Både Tekna, NITO og EL og IT forbundet er tydelig i at dette må kontraktsfestes.
For arbeidsgiver kan i de aller fleste tilfeller kutte denne muligheten, uavhengig av hva du måtte mene som ansatt.
Mener det er kommet for å bli
For det første: Alle de tre fagforeningen er klare på at de tror hjemmekontoret er kommet for å bli.
Geir Aasen, forbundssekretær i El og IT, mener ansatte gjennom pandemien har demonstrert at ordningen kan sikre både produktivitet og en fleksibel arbeidshverdag.
– Det er sikkert også en del mellomledere som føler at de ikke har kontroll på gruppene sine, men dette handler om tillit til de ansatte og ledelsesansvar, understreker han.
– Hvis ledere mener at noen ikke gjør jobben sin, så skal det håndteres på andre måter enn å fjerne mulighet for hjemmekontor for alle, fortsetter Aasen.
– Vi ser også at våre medlemmer har en forventning om fleksibilitet og muligheter for å jobbe hjemmefra, når de søker jobb, sier Anne Cathrine Hunstad, leder for Teknas juridiske kontor.
– Ikke minst ser vi at våre folk innen IKT er opptatt av fleksibilitet knyttet til hvor og når de jobber, fortsetter hun.
– Så lenge det er behov for utviklernes arbeidskraft, og disse også stiller krav om hjemmekontor ved ansettelse, vil arbeidsgivere antagelig måtte tilby dette som et gode, sier NITO-advokat Tone Bjellaanes.
Trump nekter offentlig ansatte hjemmekontor
Behov for skriftlig avtale
Men ansatte har i utgangspunktet ikke rett til hjemmekontor, påpeker fagforeningene.
– I et arbeidsforhold hvor man ikke har en klar avtale om at man har rett til hjemmekontor, er det opp til arbeidsgiver å tilby de ansatte hjemmekontor, sier Bjellanes.
– Men noen arbeidsgivere vil nok se seg tjent med å tilby de godene arbeidstakerne ønsker, for å rekruttere og beholde den kompetansen de trenger, fortsetter hun.
– I utgangspunktet er det kun lokale avtaler eller tariffavtaler som vil kunne gi noen rett til å be om hjemmekontor, sier Aasen.
Et annet alternativ er «interne policier», men han er rask til å påpeke at disse kan endres på sekundet, hvis arbeidsgiver ønsker det.
– Hjemmekontorforskriften understreker at det skal inngås skriftlig avtale dersom hjemmekontor er en fast ordning, og denne bør inneholde regler for blant annet omfang, arbeidstid og utstyr, påpeker Hunstad.
Hun forklarer at avtalen bør inneholde regler for omfang, arbeidstid og utstyr. Eventuelle endringer i avtalen bør også drøftes med tillitsvalgte.
Lånekassen fant ikke folk – løsningen ble hjemmekontor
Beskyttet om det er i kontrakta
Mange ble ansatt i en ordning med helt eller delvis hjemmekontor under eller kort tid etter pandemien. Hvis du fikk det med i avtalen din, kan du i teorien ha en fordel, forklarer Bjellaanes.
– Hvis man ble ansatt for å jobbe fra hjemmekontor, og dette var en forutsetning for arbeidstaker for å ta jobben, kan man stille sterkere, dersom det kan dokumenteres, sier hun, men presiserer at det igjen avhenger av hva som står i avtalen.
Dette vil forøvrig gjelde uavhengig av om du ble ansatt før, under eller etter pandemien. Det er likevel én svakhet ved mange av disse avtalene, slik Aasen påpekte tidligere i saken.
– De fleste hjemmekontoravtaler gir partene en oppsigelsesadgang, ofte uten at det skal oppgis noen spesielle grunn til oppsigelsen av avtalen, utbroderer Bjellaanes.
Aasen fortsetter med å trekke fram eksempler på hvordan det kan løses.
– Hvis dette er nedfelt i ansettelseskontrakt eller i et vedlegg som følger ansettelseskontrakten, så er det noe som skal avtales mellom partene. Da kan ikke arbeidsgiver ensidig endre på dette, sier han.
Bryter kontrakter: «Forundra over at dette fortsetter»
Bør avtales før uenighet oppstår
– Men hva om det oppstår uenighet mellom deg og sjefen?
– Dersom det er uenigheter rundt hjemmekontor anbefaler vi å komme i dialog med arbeidsgiver, enten via tillitsvalgte eller personlig, sier Hunstad.
– Da kan det være lurt å ha planlagt hvilke argumenter som taler for at fleksibilitet rundt når og hvor det jobbes også er til fordel for bedriften.
Bjellaanes forklarer at det hele avhenger av den konkrete situasjonen, men gjentar rådet fra Hunstad om å ha en dialog.
– Det viktigste er kanskje å forsøke å unngå at uenigheter oppstår, og da er et tips til arbeidstakerne å få nedfelt retten til hjemmekontor i en avtale, sier hun, og anbefaler videre at det kan lages en særavtale dersom bedriften har tariffavtale.
Aasen i EL og IT påpeker at gjensidig tillit vil være en god start.
– Hvis man som ansatt ikke føler at leder stoler på at du gjør jobben din på hjemmekontoret, og du vet at leder ikke har noen grunn til å mene dette, så er det et stort rødt flagg, slår han fast.
– Hvis man får på plass en ordning, få det ned i en skriftlig avtale. Få ned alt som kan være relevant for bruken av hjemmekontor, og bruk gjerne Arbeidstilsynets mal fra deres nettsider, anbefaler han, i tillegg til å be folk kontakte fagforbund om hjelp hvis uenigheta blir for stor.
