– Vi testet mye forskjellig lowcode på markedet. Men det føltes som om mye av det som er bygget ikke er tenkt for utviklere. For utviklere så manglet det noe i alle verktøyene.
Det sier Anders Bondehagen, daglig leder i oppstartsselskapet Midio. Selskapet hentet nylig inn rundt 7 millioner kroner fra investorer for å bygge intet mindre enn et nytt programmeringsspråk.
Eller "gjenoppfinne kodingen", som de i all beskjedenhet skriver på sine egne nettsider.
Vi besøkte selskapet i deres lokaler i et kontorfellesskap midt på Karl Johan i Oslo sentrum. Der var de i full gang med å utvikle det nye språket, som skal bli et visuelt nodebasert programmeringsspråk.
Som "Blueprint"
– Vi skiller oss fra en del verktøy der du har en "flowgraf", der dataene er det som styrer hvordan koden flyter. Vi ligner mer på hvordan spillmotoren Unreals Blueprint fungerer, der du både kontrollere data og også "execution flow", sier Bondehagen.
Han forteller at Midio også er bygget med tanke på å gjøre det enklere å ta i bruk kunstig intelligens (AI) og maskinlæring.
Man skal kunne bruke visualiseringer og AI for å jobbe raskere, samtidig som man skal få fordelene ved et programmeringsspråk som lar deg komme i mål der AI ikke er helt perfekt ennå.
– Det skal være en verktøykasse som gjør at man blir mer effektiv som utvikler.
«Det skal være like raskt eller raskere enn å jobbe i en teksteditor.»
Mest for backend
Det nye programmeringsspråket består av det grafiske brukergrensesnittet, en kompilator og et kjøretidsmiljø (runtime). Selve programmeringen gjør du i det grafiske verktøyet.
– Det å jobbe i det visuelle språket skal være like raskt eller raskere enn å jobbe i en teksteditor, sier Bondehagen.
På sikt er tanken at Midio skal kunne brukes til alt mulig, som et hvilket som helst annet generelt programmeringsspråk. Runtimen skal være veldig liten, slik at du potensielt kan kjøre Midio-kode på mikrokontrollere med lite RAM og lagringsplass.
I første omgang fokuseres det imidlertid aller mest på å få språket til å fungere best mulig til å bygge backendløsninger og integrasjoner.
– Det er et stort behov på backend, sier Bondehagen.
Måtte droppe fordommene mot low-code
Skrevet i Rust
Den ferdigkompilerte applikasjonen kan deployes til Midios egen skyløsning, eller til skyplattformer som Microsoft Azure eller AWS.
– Men hele stacken er skrevet i Rust, som kan kompileres til hva som helst. Du kan for eksempel kompilere både kompilatoren og runtimen til Webassemby og kjøre i nettleseren – selv om dette riktignok ikke er et "main use case" akkurat nå, skyter CTO Kristian Hasselknippe, CTO inn.
En av grunnene til at Midio-gründerne først har siktet seg inn mot backend og integrasjoner, er at de har sett at utviklere i mange tilfeller ikke får gjort alt i tradisjonelle integrasjonsplattformer som Zapier eller Make. Det gjelder blant annet i tilfeller der man har egne API-er eller API-er som er dårlig dokumentert.
– Vi er best der du har de vanskelige casene, og der jeg som utvikler vanligvis ville dratt opp et scriptingspråk, sier Bondehagen.
Jobbet med ingeniører
Midio består foreløpig av tre personer. I tillegg til daglig leder (CEO) Anders Bondehagen og teknologisjef (CTO) Kristian Hasselknippe, er også Jacob Løvenskiold med på laget som COO – Chief Operating Officer. Sistnevnte har bakgrunn fra det norske headless CMS-selskapet Sanity.io, der han har vært sjef for forretningsutvikling og salg.
Bondehagen forteller at han og Hasselknippe tidligere jobbet sammen i selskapet Fuse, der de jobbet med å forenkle utvikling av kryssplattform brukergrensesnitt. Erfaringen derfra gjorde at de to skjønte at det også var et behov for å forenkle mye av jobben med forretningslogikk.
Senere drev de to et byrå der de ofte jobbet med ingeniører og folk med god teknisk kompetanse – men som ikke var utviklere selv.
– De vet hva de vil gjøre, men så må alt gå via oss, som er kodere. Vi fikk derfor lyst til å lage et domenespesifikt språk, noe vi gjorde for en av kundene.
Lang historie kort: De to fant ut at dette kunne bli et mer generelt produkt, og idéen til Midio ble født.
– Et visuelt språk er mer intuitivt og mulig også for ikke-tekniske å forstå, sier Bondehagen.
Mindre syntaks
Kristian Hasselknippe forteller at det har vært viktig for dem at programmeringsspråket skal føles som et generelt programmeringsverktøy, slik utviklere er vant til.
– Det er et teknisk produkt i dag, men målet er at det skal kunne brukes av både ikke-tekniske og av programmerere, sier Hasselknippe.
Han sier det er mange som kanskje kunne tenkt seg å lære å programmere i dag, men som ikke gjør det fordi det er komplisert å lære seg alt en må kunne før en kan komme igang. Bare det å få satt opp et lokalt utviklingsmiljø, forholde seg til Node-versjoner, Webpack, pip og alt mulig annet kan være en ganske høy terskel.
– Jeg tror det er en fordel med noe som Midio, der du har den samme friheten, men ikke trenger å lære så mye syntaks.
Advarer mot no-code-skepsis: «Merker motvillighet»
"Open core"
Når det gjelder "tooling" har Midio innebygde verktøy for både debugging og testing, og siden de har laget sin egen runtime kan man sette breakpoints og "live" se data slik de er i applikasjonen på et bestemt tidspunkt.
Måten Midio skal tjene penger på, er å ha en åpen og gratis del av produktet og en lukket, som koster penger.
Selve kompilatoren og runtimen skal bli åpen kildekode, mens det grafiske verktøyet man bruker til selve "kodingen" er lukket – det vil si det man gjerne i åpen kildekodemiljøet kaller "Open Core".
Dette har vært viktig for selskapet, siden man som utvikler skal kunne stole på at man ikke blir innelåst noe sted og at koden man har laget skal kunne leve videre selv om selskapet bak eventuelt skulle gå dukken en gang i fremtiden.
Åpner snart privat beta
Bondehagen forteller at de har sittet og kodet på Midio i rundt halvannet år, i tillegg til at de jobbet litt med prototyper før det.
– Hvor langt unna er dere å lansere det ferdige produktet?
– Det kommer til å være i intern beta en god stund, vi må være sikre på at vi bygger det riktig.
Foreløpig driver selskapet med en del brukertesting, før de på sikt vil åpne en privat beta. Kompilator og runtime er ganske stabilt ifølge gründerne, som nå jobber mest med den visuelle editoren og hvordan løsningen skal brukes.
– Vi kommer nok også til å være en del mer i USA fremover. Det er et større marked, større kunder og raskere å få feedback. Men så er planen å bare kjøre på! avslutter Bondehagen.
