De siste ti årene har jeg sagt nøyaktig det samme til kollegaer før jeg drar på sommerferie: "Da stikker jeg på ferie, men jeg har med meg laptopen altså, i tilfelle det skulle være noe!"
Vanligvis er det ingen som reagerer. Men sier man det til journalister, får man fort en annen respons.
- Hæ? Skal du ha med jobb-laptopen på ferie? spør kode24-redaktør Ole Petter.
En nær sagt utenkelig situasjon for han. Men ikke for meg.
Selvfølgelig skal laptopen være med på ferie! Det er jo der alle tingene mine er!
«Slik utviklet jeg meg fra en kontorpult-koder til en sofa-koder.»
Lengselen etter datamaskinen
Nå skal jeg ikke kjøre i gang en dyp freudiansk psykoanalyse av hvordan min barndom og ungdomstid har ledet til mitt dype ønske om å ha med laptopen på ferie. Men det er noe der.
For da jeg vokste opp, hadde datainteressert-ungdom stasjonære maskiner.
Og da mener jeg ikke små søte Mac Mini-er som neste ikke synes på pulten, neida. I 1998 var det trendy med GIGANTISKE PC-kabinett. Vi snakker halvannen meter høye Chieftec-tårn fra Multicom, med plass til fire CD-brennere vertikalt.
Ikke veldig praktisk å drasse med seg på ferie.
Laptop var det nesten ingen som hadde. Ikke bare var det altfor dyrt, men laptopene på den tiden kunne ikke hamle opp med et godt Matrox Millenium skjermkort når man skulle "fragge" noen i Quake. Jeg husker jeg så noen med en laptop på The Gathering en gang. "Hva skal de med den, her?" tenkte jeg.
Derfor var sommerferiene mine i ungdomstiden fylt med savn og lengsel. Jeg lengtet hjem til den gigantiske PC-en min, som ikke fikk plass i en fullstappa feriebil.
- Hodet mitt har tatt sommerferie. To uker før jeg faktisk har sommerferie
Laptop hjemme
Det var egentlig ikke før jeg begynte å jobbe profesjonelt som utvikler at jeg fikk en skikkelig laptop, som matchet hjemme-PC-en.
Det viste seg fort at en maskin man kan frakte med seg hvor enn man drar, som rommer alle ens kreative utfoldelser, utkonkurrer en gammel, sur Chieftec-PC.
Slik utviklet jeg meg fra en kontorpult-koder til en sofa-koder, en spisebord-koder, en terassse-koder, en oi-jeg-skal-bare-fikse-en-feil-mens-jeg-venter-på-toget-på-oslo-S-koder.
Og ikke minst en ferie-koder.
«Det blir aldri så mye tid til koding som jeg tror i ferien.»
Brekke i produksjon
For jeg får nesten en slags separasjonsangst ved tanken på å ikke skulle ta med meg laptopen på ferie nå. Minnene om lengselen etter Chieftec-en sitter i.
Det er jo digg å kunne kode litt hvis muligheten byr seg, er det ikke det da? Jeg skulle alltids ha lest meg litt opp på CSS Grids, det nye Remix-rammeverket som Selbekk skryter av, satt meg inn i Deno, eller bare begynt på den appen jeg planlegger å bygge.
Dessuten: Hva hvis noe skjer? Hva hvis noe uforutsett skulle skje med kode jeg pushet før jeg dro? Hva hvis noen andre pusher kode som brekker min? Hva hvis vi blir DDOS-et? Hva hvis Firebase plutselig endrer admin SDK-et sitt og sida går ned?
Eller, hva hvis en kollega bare trenger en kjapp Photoshop-tjeneste? Det er jo sabla greit å være forberedt.
Og sabla kjipt å ikke være forberedt.
- Vi hadde alle tjent på å senke tempoet et par hakk
Bruker jeg den egentlig?
Men foreløpig har det gått få varsellamper i fellesferien. Og med få mener jeg ingen. Jeg tror til dags dato at jeg aldri har rettet en feil utenom arbeidstida i sommermånedene.
Og feriekoding? Tja, det er det ganske lunkent med også, altså. Det blir aldri så mye tid til koding som jeg tror i ferien. På sommeren er det fort helt andre aktiviteter som stjeler tid. Grillinger og kvelds-sammenkomster, bading, være ute i sola. Er jeg på hyttetur eller utenlandsreise med noen, kan jeg liksom ikke dra opp laptopen på kvelden når resten av gjengen vil spille Monopol.
Skal jeg være ærlig er nok sommerferien et absolutt bunnivå for kodeproduktivitet i løpet av året.
Men om det skulle skje, om det skulle oppstå en feil, om det plutselig skulle åpenbare seg en ledig vakker sommerkode-kveld? Da er jeg forberedt.
Så inntil videre drasser jeg med meg laptop-veska på ferie, jeg.
