Alle virksomheter ønsker seg egne utviklermiljøer om dagen, og det av gode grunner. Mange innser at produktene de selger og tjenestene de leverer ikke er relevante uten at de involverer data og kode på en eller annen måte.
Ta Posten som eksempel: I min relativt korte levetid har de gått fra nedlagte posthus og oppsagte postmenn til å bli en fremoverlent teknologibedrift.
Satser inhouse: – Før var alle happy som konsulenter
Coop har gått fra å legge ned butikken på hjørnet til å åpne den fra appen.
Det finnes utallige eksempler, og felles for alle disse er at programvareutvikling har blitt en del av kjernevirksomheten og noe de må ha et eierskap til.
Da er det dumt å sette ut hele IT-riggen til konsulentselskaper som kommer og går, med forretningsmodeller som ikke alltid er til virksomhetens gunst. Like viktig er det å bruke penger smart, og konsulenter er – grovt forenklet – dyrere enn inhouse-utviklere.
Utviklere kommer og går
Men så er det ikke nok utviklere til at alle kan bygge egne in-housemiljøer med det langsiktige eierskapet de ønsker seg, og de færreste lykkes med å bygge robuste inhouse-miljøer der folk blir værende med fornyet spisskompetanse gjennom hele sin karriere.
Selv staten med alle sine oljemilliarder må se utviklere komme og gå eller oppleve at IT-miljøet de engang bygget opp har blitt baktungt og legacy-orientert.
Lenge før NAV ble NAV hadde Trygdeetaten et skikkelig rått IT-miljø som tok velferdsstaten inn i det tyvende århundre med nye, fancy EDB-løsninger. Så gikk det noen tiår, og nå er dette de samme løsningene som NAV IT jobber knallhardt med å komme seg ut av.
Gjennom disse tiårene har mange smarte utviklere kommet og gått. Det er nemlig ikke slik at det eneste svaret på langsiktig eierskap er egne in-housemiljøer, for de endrer seg de også. Og de som ikke endrer seg møter seg selv i døra etter noen ti-år når langsiktig eierskap blir en hemsko i en verden som endrer seg stadig raskere.
«Konsulentene med champagneånde er erstattet med hardbarka nerder som virkelig brenner for det virksomheten skal oppnå.»
Champagneånden er passé
Nettopp der kommer konsulentbransjen inn – men ikke slik vi typisk kjenner den. De skjortekledde konsulentene med champagneånde og massive salgsapparat i ryggen er i ferd med å bli passé, og godt er det.
Store konsulenthus har lenge vært rigget og optimalisert for å overta store IT-operasjoner og bygge systemer som de forvalter til kontrakten utløper og nye konsulenthus kommer inn. Plutselig en dag innser kundene at det er både dumt og dyrt, og inntektsgrunnlaget står i fare for å kollapse hvis man ikke endrer seg.
I dag inngår konsulenthusene stadig oftere partnerskap med virksomhetenes in-housemiljøer, og tar plass i team hvor eierskapet til løsningene er gjensidig og hele teamet er investert i å lykkes sammen.
Konsulentene med champagneånde er erstattet med hardbarka nerder som virkelig brenner for det virksomheten skal oppnå, og forretningsmodellene er rigget for å lykkes sammen snarere enn å overta alt ansvar og risiko. Sentralt står også kunnskapsdeling og kulturbygging på tvers av bordet.
Uenig i at flere utviklere vil jobbe inhouse
Samme om du jobber inhouse eller som konsulent
Ingen lykkes nemlig alene, og sjeldent er det enten/eller.
De virksomhetene som virkelig har klart å bygge sterke IT-miljøer bruker konsulentmarkedet smart og har ingen ambisjon om å klare seg uten.
Eierskapet til løsningene er ikke fordelt til inhouse-miljøet alene, men til et team med både egne og andres utviklere som alle føler på et gjensidig eierskap og ansvar for at virksomheten lykkes – helt uavhengig av hvem som utbetaler lønna.
Fra dette perspektivet spiller det altså liten rolle om du jobber for et konsulentselskap eller et inhouse-miljø.
Velg heller den arbeidsgiveren som gir deg det du verdsetter mest, for engasjerende og ansvarsfylte oppgaver får du uansett.
