Fredag ble avstemningen over EUs forslag med mål å begrense spredningen av overgrepsmateriale om barn, utsatt for andre gang.
- Et formål knapt noen vil være uenig i et viktig og bra, sier Vebjørn Søndersrød, advokat og partner i Advokatfirmaet Føyen, til kode24.
- Imidlertid er EUs forslag kontroversielt, fordi det medfører potensielt inngripende personvernkonsekvenser for alle, og vil svekke adgangen til fri og uavlyttet digital kommunikasjon mellom mennesker.
Blir forbudt
Søndersrød sier at slik forslaget foreligger blir ende-til-ende kryptering forbudt i kommunikasjonstjenester.
- Det er også, slik jeg oppfatter det, foreslått at tjenestetilbydere som WhatsApp eller Signal i tillegg skal scanne meldinger etter overgrepsmateriale, og rapportere funn til relevante myndigheter, sier advokaten.
- Skyver barna foran seg for mer overvåkning
Det fryktes at dette vil lede til at innhold som helt legitimt er privat, vil bli lest.
- Eksempler kan være opplysninger du virkelig ikke vil at andre enn mottaker skal lese, for eksempel helseopplysninger, hva du mener politisk, eller forretningshemmeligheter i forbindelse med jobbruk.
Nedkjølingseffekt
Søndersrød sier at dersom kryptering forbys, kan mange bli forsiktig med hva de skriver til andre - også kjent som nedkjølingseffekten.
- Fordi vi da vet at vi ikke har sikkerhet for at hva vi skriver og sender, ikke blir lest av uvedkommende, sier advokaten.
Ifølge Søndersråd vil forslaget, dersom det blir vedtatt, innføres i norsk rett uendret.
- Formålet bak EUs forslag er godt. Jeg mener samtidig middelet som velges er feil og uproporsjonalt. EU ønsker å ofre retten til privatliv og korrespondanse på det godes alter. Jeg tror heller ikke forslaget vil gi så gode effekter. De som deler ulovlig materiale vil jo kunne velge å kryptere innhold før de sender innholdet, og da er vi like langt, sier han.
«Det er etter mitt syn et uforsvarlig inngrep i personvernet og privatlivet, selv om formålet her er godt.»
Uforsvarlig
Søndersrød sier at alle skal ha rettslig beskyttelse av konfidensiell kommunikasjon med andre.
- Med et tillatt unntak for forhold der det foreligger konkret mistanke mot oss. EU ønsker å begrense denne retten, og det er etter mitt syn et uforsvarlig inngrep i personvernet og privatlivet, selv om formålet her er godt.
- Når kan vi forvente at den blir godtatt eller ikke?
- Etter hva jeg har forstått, skulle EU votere over forslaget 20. oktober. Imidlertid oppfatter jeg at voteringen er utsatt, nettopp grunnet forslagets kontroversielle karakter. Dersom det blir vedtatt, vil regelverket etter noen år blir norsk rett, sier Søndersrød.
Tror det blir ugyldig
Søndersrød tror for øvrig at det er gode muligheter for at regelverket, dersom det blir vedtatt uendret, vil kunne kjennes ugyldig av domstoler under henvisning til de Europeiske Menneskerettighetene - og Grunnloven i Norge.
- Det er altså slett ikke sikkert det til slutt ender med et slikt regelverk.
Han legger til at enhver europeisk borger har rett til respekt for sitt privatliv og sin korrespondanse.
- Jeg tror for øvrig, av de samme grunner, at den vedtatte norske etterretningstjenesteloven, også vil bli kjent ugyldig, sier Søndersrød.
