En tysk domstol slo forrige uke fast at AI-genererte oppfinnelser kan patenteres, forutsatt at et menneske oppgis som oppfinneren. Det skriver DevClass.
Spørsmålet om hvorvidt oppfinnelser skapt av kunstig intelligens kan patenteres eller ikke, debatteres mye internasjonalt for tiden.
Dagens pantentsystemet ble utformet i en tid da kun mennesker kunne finne opp noe, men i dag brukes AI til alt fra å utvikle nye legemidler til – mer relevant for oss utviklere – å produsere programkode, brukergrensesnitt og kanskje etter hvert fullverdige programvareapplikasjoner.
«At en AI har skapt en oppfinnelse rettferdiggjør ikke at en patentsøknad avvises.»
Bekrefter at AI-oppfinnelser kan beskyttes
Saken ble fremmet av en gruppe som kaller seg The Artificial Inventor Project. Disse har startet en rekke "pro bono" juridiske prøvesaker der de forsøker å oppnå opphavsrettslig beskyttelse for oppfinnelser som er skapt av maskiner – og der det mangler en tradisjonell menneskelig oppfinner eller opphavsperson.
Professor Ryan Abbott ved universitetet i Surrey i England skriver i en uttalelse at rettsavgjørelsen bekrefter at det er mulig å få opphavsrettslig beskyttelse for en AI-skapt oppfinnelse, og at et menneske kan oppgis som oppfinneren selv om AI har blitt brukt til å lage oppfinnelsen.
– At en AI har skapt en oppfinnelse rettferdiggjør ikke at en patentsøknad avvises, skriver Abbott.
Han skriver videre at den raske utviklingen av produkter skapt av generativ AI de siste to årene, viser at det er kritisk at lovene oppdateres.
Ikke mulig å patentere apper i Norge
Det er verdt å være oppmerksom på at ulike land har ulike regler for hva som kan patenteres og ikke.
Når det gjelder programvare er dette i Europa gjerne beskyttet gjennom lover om opphavsrett (copyright), og ikke patenter.
På det norske Patentstyrets sider står det for eksempel at forretningsmetoder og apper ikke kan pantenteres, og heller ikke algoritmer. Du kan derimot få patent på bruken av algoritmen for å løse et konkret teknisk problem.
«For eksempel er en fremgangsmåte for anvendelse av nevrale nettverk ikke patenterbart. Derimot kan du få patent på en fremgangsmåte for styring av en turbin ved å bruke nevrale nettverk», skriver Patentstyret.
Ifølge Patentstyret kan det i land med annen lovgivning enn Norge, for eksempel USA, være mulig å pantentbeskytte noe som ikke kan få patent i Norge.
Patent på matboks
Den aktuelle prøvesaken i Tyskland handlet om hvorvidt man kan patentere et matboks-design produsert av et AI-system kalt DABUS.
Personen som eier DABUS ble oppført som oppfinneren, men i pantentsøknaden gikk det klart frem at produktet var funnet opp av AI.
I tidligere rettssaker i USA, Europa og Storbritannia har personen bak DABUS ikke fått gjennomslag for at en AI kan få patent på oppfinnelser. Men den har fått innvilget patent i Sør-Afrika.
– Ett av spørsmålene rundt om i verden er; kan du copyrighte AI-generert "output"? I Storbritannia er svaret ja. Og i USA er svaret nei, sier Abbott. For Europas del vanligvis gjennom lover om opphavsrett.
Abbott tror det kan være muligheter for at USA vil kunne vurdere lovendringer for å ikke falle bakpå innenfor AI, blant annet på grunn av avgjørelser som den vi nå har sett i Tyskland.
