- Jeg tror utviklere i større grad enn før i alle fall må være i stand til å dokumentere, og forklare, hvordan koden virker. Eller kanskje riktigere; hvilken effekt for sluttbruker koden leder til, sier Vebjørn Søndersrød, advokat og partner i Advokatfirmaet Ræder, til kode24.
EU vedtok nylig en rekke regler kalt Digital Services Act (DSA). Målet er at de skal regulere nettplattformer, slik som sosiale medier, søkemotorer, publiseringsplattformer, webhoteller, markedsplattformer og internettilbydere bedre.
Søndersrød mener at det nye regelverket er både "tidsriktig og nødvendig" - og relevant også for norske utviklere.
EU vil ikke at kryptovaluta skal være anonymt lenger
Skal bli lettere for brukerne
Ifølge Søndersrød er målet med reglene blant annet at det skal bli lettere for brukere å forstå hvordan plattformenes algoritmer virker, slik at det for brukere blir lettere å beskytte seg mot å bli manipulert.
- For eksempel å bedre forstå hvorfor du blir anbefalt å kjøpe akkurat dette produktet, eller hvorfor du får opp akkurat denne artikkelen om politikk, eller hvorfor rekkefølgen ved søk er som den er.
Det nye regelverket legger også opp til at det skal bli lettere for brukere å klage på ulovlig innhold, som hatefulle ytringer eller forsøk på salg av piratkopierte varer.
- Samtidig går reglene også "andre veien". Som bruker får du rett til å påklage sensur eller fjerning av dine innlegg, for eksempel på sosiale medier.
Advokaten legger til at regelen også vil kunne være viktig for norsk presse, som opplever å bli sensurert i globale plattformer.
«Som bruker får du rett til å påklage sensur eller fjerning av dine innlegg.»
EU-topp ble overvåka av israelske spionvare - ble varsla av Apple
Beskytte brukere mot manipulasjon
Reglene forbyr også målrettet reklame mot barn, og målrettet reklame basert på enkelte kategorier personopplysninger, som helse, religion, seksuelle forhold eller politisk ståsted.
- De største aktørene, som Facebook og Google, pålegges å risikovurdere deres tjenester. Blant annet for å beskytte brukere mot å bli manipulert, unngå ulovlig innhold og salg av ulovlige produkter, for å beskytte samfunnets og brukernes interesser, herunder helse og sikkerhet, oppsummerer Søndersrød.
Plattformene skal altså hindre at deres tjenester misbrukes av noen til å manipulere andre. Nøyaktig hvordan, er for tidlig å si:
- Regelverker er akkurat vedtatt, og vi trenger alle mer tid for å sette oss detaljert inn i hva reglene betyr for oss.
Ny EU-lov forbyr teknologigigantene å favorisere egne tjenester
Norsk IT-bransje må være forberedt
Søndersrød sier at norske IT-foretak som omfattes av regelverket, for eksempel Finn.no, må være forberedt på at de må gi innsyn i algoritmer, og hvordan teknologi for utvelgelse og rangering av hvilken informasjon sluttbruker får se, fungerer.
- Systemer og rutiner for brukeres klager på ulovlig innhold bør også gjennomgås, for å møte de nye reglene. For annonsører og markedsførings-tjenesteleverandører blir spørsmålet hvordan sikre å unngå personalisert markedsføring mot barn.
- Vil de nye reglene påvirke norske utvikleres hverdag?
- Her er det fristende å svare at de som har ansvaret for compliance i den virksomheten som skal bruke resultatet av utviklingen, er mest ansvarlig for å forstå lovverket, og at virksomheten følger det.
Han legger til at en annen måte å se dette på er at den som lager bestillingen til ny utvikling må sørge for å ta inn etterlevelse av DSM i bestillingen.
- Det er kanskje særlig på området algoritme for utvelgelser av hvilken informasjon sluttbruker blir presentert for, at dette blir viktigst.
«Bøtene kan i ytterste konsekvenser settes helt opp til 6 prosent av årlig omsetning.»
Telenor, Meta, Youtube og EU utestenger russiske statsmedier
Trer i kraft om litt under to år
- Når blir reglene en del av norsk lovverk?
- Det ligger an til at reglene vil tre i kraft i EU-landene 1. januar 2024. For Norge som EØS-land, må reglene innføres gjennom EØS-komiteen, noe som kan forsinke reglene noe.
Ifølge Søndersrød skal det opprettes nasjonale tilsyn som skal kunne bøtelegge for overtredelser av reglene.
- Bøtene kan i ytterste konsekvenser settes helt opp til 6 prosent av årlig omsetning. For de største aktørene vil det være EU-kommisjonen som vil håndheve regelverket.
- Hva mener du selv om reglene?
- Sentrale deler av reglene er tidsriktig og virker nødvendig, synes jeg. Jeg sikter her spesielt til at vi som internettbrukere bedre skal forstå hvorfor vi får informasjonen vi får, for å kunne beskytte oss mot å bli manipulert, sier Søndersrød.
- Videre mener jeg det er bra med et system for at vi kan få innsyn i hvorfor våre ytringer på nett ble sensurert eller fjernet, og at vi kan påklage sensur og fjerning.
