Statlige virksomheter brukte 13,04 milliarder på konsulenter i 2023, viser en kartlegging fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). De har gått over 146 årsrapporter fra statlige virksomheter.
Dermed har kostnadene til konsulenttjenester stabilisert seg i disse virksomhetene. Fra 2022 til 2023 var utgiftene kuttet med 350 millioner kroner.
Dette er i tråd med signalene fra regjeringen, som i 2022 ba offentlige virksomheter bruke mindre konsulenter. Dette har bidratt til at det blir vurdert grundigere før tjenester kjøpes inn, slår DFØ fast.
Ekstra utbredt innen IKT
De færreste blir nok overrasket over at en hovedårsak til konsulentbruken, var vansker med å rekruttere og beholde tilstrekkelig oppdatert fagkompetanse.
Dette viste seg særlig å være tilfellet innen IKT og teknologi. Slik var det også i kartleggingen for 2022.
– Både IKT-utvikling, IKT-drift og IKT-sikkerhet vektlegges i årsrapportene, skriver DFØ i rapporten.
– Enkelte knytter utfordringene til et presset arbeidsmarked hvor mange kjemper om den samme kompetansen, skriver de videre.
Så mye mer tjener konsulenter enn offentlig ansatte
Eneste som øker
Konsulentbruk i staten kan føres i fire kategorier; "økonomi, revisjon og jus", "utvikling av programvare, IKT-løsninger", "organisasjonsutvikling, kommunikasjon" og "andre".
Av disse er det kun IKT som har økt i prisjusterte kroner. Og IKT utgjør rundt 45 prosent av den statlige konsulentbruken, ifølge DFØ. I kroner og øre, er det snakk om 5,9 milliarder kroner.
De skriver at mye disse kostnadene kan tilskrives digitalisering, basert på hva som står i årsrapportene.
Og det er lite som tyder på at statlige virksomheter vil få mindre behov for konsulentene med det første. En ting er at regjeringen har store planer for hva digitaliseringen skal gi. En annen er svarene fra 90 innkjøpsansvarlige i staten.
Ett av prosjektene det ble brukt konsulentmidler på i 2023, var Helseplattformen. I 2023 ble det brukt 207 millioner på denne.
Har snart brukt 500 konsulent-millioner på Helseplattformen
Betydelig mangel
Av de innkjøpsansvarlige som svarte, oppga rundt 50 prosent at de mangler kompetanse. Omtrent like mange svarte at de sliter med å rekruttere og beholde den samme kompetansen.
Nesten 70 prosent av virksomhetene oppga også at de mangler kapasitet til å løse oppgavene sine.
I tillegg er det også store planer i de enkelte virksomhetene, om hva de vil oppnå.
Skatteetaten leder et syvårig program «Fremtidens innkreving», som vil kreve betydelig investering i IKT for også NAV, Brønnøysundregistrene, politiet og flere andre offentlige etater, skriver DFØ.
Landbruksdirektoratet har oppgitt at 87 prosent av deres konsulentbruk gikk til utvikling av IKT-fagsystemer. De skal ha kjøpt inn det de mener var nødvendig kompetanse og kapasitet innenfor digitalisering og utvikling av tjenester og systemer de ikke har selv, skriver DFØ om den saken.
En tredje ting er at det ikke er noen automatikk i at utviklere nødvendigvis ønsker å jobbe inhouse, framfor å jobbe som konsulent. Det skrev Njaal Gjerde, daglig leder i Yne, i vinter.
