Regjeringen la mandag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025.
Flere av de offentlige aktørene innen IKT får økte rammer på budsjettene sine neste år, og det skjer ikke uten at det følger med flere prosjekter.
Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk får i gjennomsnitt økt budsjettene med 8,2 prosent, og dette er noe av det som penga skal brukes på.
Altinn 3
Arbeidet med en ny versjon av Altinn-plattformen er allerede i gang. Det som etterhvert skal bli Altinn 3, skal etter planen være klar i 2026.
Det vil koste, og regjeringen setter derfor av 357,2 millioner til investering. I tillegg er det satt av 22,5 millioner til drift og forvaltning.
Digitaliseringsminister Karianne Tung sier dette skal sikre ferdigstilling, drift og forvaltning av framtidens Altinn.
– Med digitalisering skal vi gjøre livene til folk både enklere og bedre, og vi skal fornye og forbedre offentlig sektor. Fornyelsen av Altinn er en viktig forutsetning for å lykkes med det, sier hun.
Prosjektet fikk i revidert statsbudsjett for 2024 en kostnadsramme på 1.267 millioner kroner fram til løsningen skal være klar i 2026.
Og som kode24 omtalte tidligere i sommer, offentlig sektor har mange pågående og store prosjekter som krever eksterne konsulenter. Dermed kan denne investeringen være godt nytt for flere konsulenter som har manglet oppdrag.
Staten bruker fortsatt mer på konsulenter, og pila snur neppe i år
Norske og samiske språkmodeller
Det er sagt og ment mye om regjeringen og deres satsing på AI. I budsjettet er det konkrete forslag om å lage norske og samiske språksmodeller.
Regjeringen skriver at utviklere vil kunne få tilgang til å bruke modellene for å lage AI-baserte verktøy og tjenester til bruk i blant annet forvaltning, skole og innen helse.
I forslaget til statsbudsjett er det satt av 20 millioner til Nasjonalbiblioteket for å trene språkmodellene, samt oppdatere og tilgjengeliggjøre disse. Det er satt av ytterligere 20 millioner for å betale for regnekrafta som trengs.
Regjeringen varsler også i budsjettet at det kommer en utredning av hvor mye regnekraft Norge vil trenge i årene som kommer. Det skal også kartlegges hvilke behov en nasjonal infrastruktur for regnekraft til forskning, forvaltning og kunstig intelligens vil ha, og hvordan dette bør organiseres.
Digdir skrev jobbannonse med AI, åpen for søknader skrevet med AI
Vil ha flere spleiselag
Regjeringen ønsker også å øke ramma for «medfinansieringsordingen for digitaliseringsprosjekter i statlige virksomheter» med 39,5 millioner kroner.
Enklere sagt; staten vil spleise, og sier de kan ta en del av regninga for gode digitaliseringsprosjekter. Med økningen blir potten til dette 180 millioner kroner i 2025.
– Som vi varslet i digitaliseringsstrategien, styrker vi medfinansieringsordningen for å realisere enda flere gryteklare og lønnsomme digitaliseringsprosjekter, sier Tung om økningen.
Ordningen er rigget på en måte som gjør at virksomheter må finansiere minst halve investeringen fra egne budsjetter. Med en pott på 180 millioner, kan det altså gi nye investeringer i statlig digitalisering på 360 millioner eller mer.
Så langt har 96 tiltak fått midler fra denne potten, opplyser departementet i en pressemelding.
Glem målet om 80 prosent – i 2030 skal HELE staten bruke AI
100 nye studieplasser
Regjeringen har i Digitaliseringsstrategien pekt på mangel på studieplasser innen IKT, som en flaskehals som hindrer digitalisering i Norge. Dette til tross for at flere har påpekt en annen flaskehals; nemlig at mange nyutdannede sliter med å få seg jobb.
I forslaget til statsbudsjett har regjeringen fulgt opp sin egen påpekning om for få IKT-studenter. De øker budsjettrammen, slik at det kan opprettes 100 nye studieplasser.
Disse blir fordelt med 20 studieplasser ved NTNU, 20 ved UiO, 15 ved OsloMet, 15 ved Universitetet i Sørøst-Norge, 10 ved UiA, 10 ved UiB og 10 ved UiT.
Norge mangler folk: «Da må de ansette flere juniorer!»
Oppretter ny etat
1. januar skal departementenes nye digitaliseringsorganisasjonen være klar. Det meste av tall knyttet til dette kommer fram i Forsvarsdepartementets budsjett.
Kostnadsrammen er satt til 2.242 millioner kroner.
Den nye etaten skal ha ansvar for å levere IKT-tjenester til departementene, blant annet plattformtjenester og applikasjoner for forvaltning av ugradert skjermingsverdig og ugradert informasjon.
I statsbudsjettet skriver regjeringen at hovedformålet er å samle fagkompetansen på IKT. På denne måten skal det legge til rette for sikker og effektiv drift og forvaltning av IKT-tjenester.
