– Jeg tror rett og slett det blir vanskelig å få jobb hos oss i fremtiden hvis ikke du kan kode eller har en svært god teknologisk forståelse, sier Nicolai Tangen, sjef i NBIM – på folkemunne kalt "Oljefondet".
Han sier Oljefondets jobb er å skape størst mulig finansiell avkastning, og at det gjerne gjøres ved å bygge systemer som kan gjøre dem enda bedre på å tjene penger og til å beskytte verdiene fondet allerede har.
I sommer har studenter fått bryne seg på å bygge slike systemer for Oljefondet. En av studentene er Elizabeth Pan, som tar en mastergrad i computer science ved NTNU i Trondheim.
Pan innrømmer at hun har hatt fordommer mot finansbransjen, og sett på den som en litt kjedelig og gammeldags bransje.
Seks uker inn i sommerprosjektet, har hun skiftet mening:
– Finans var noe helt annet enn jeg forventet!
Får jobbe med maskinlæring
Vi møter Elizabeth Pan i Norges Banks lokaler på Bankplassen i Oslo sentrum, sammen med to andre masterstudenter: Erik Mingjun Ma og Matias Sunde Øiesvold.
Teamet jobber med å lage en modell og et verktøy som kan predikere såkalt volatilitet i enkeltaksjer, det vil si hvor mye aksjekursen svinger innenfor en gitt tidsperiode. Aksjer med lav volatilitet har mindre risiko enn de med høy volatilitet, hvor aksjekursen er mer ustabil og svinger mye og ofte.
– Vi bruker AI og maskinlæring for å prøve å predikere fremtidig volatilitet, sier Pan.
Medstudent Sunde Øiesvold legger til at teamet prøver å utforske om maskinlæringsteknikker kan slå noen av de klassiske modellene som brukes innenfor aksjehandel og -analyse.
– Vi samler en masse data og ser om noe av det har en forklaringskraft. Det er mye matematikk og mye programmering, sier Sunde Øiesvold.
«Det er mye matematikk og mye programmering.»
Når studentene trener opp maskinlæringsmodeller, gjøres det på historiske data. Målet å slå den såkalte GARCH-modellen, utviklet av en Nobelprisvinner i økonomi.
– Kan vi slå en nobelprisvinner? Vi har frie rammer til å teste ideer og skriver mye dokumentasjon underveis, sier Pan.
Politiet: – Alt som kan hackes, skal hackes!
Python, Jupyter og Snowflake
For Oljefondet er det viktig at sommerstudentene ikke bare skal settes til diverse mer eller mindre meningsfylte forefallende oppgaver, men at de skal få prøve seg på prosjekter som fondet faktisk kan få bruk for senere.
Prosjektene settes opp på forhånd, og så setter man sammen team med de studentene som passer best til de ulike oppgavene. Når de åtte ukene er gått og studentene er ferdig med prosjektet – eller kommet så langt de rekker – gjør alle gruppene en presentasjon for ledergruppen.
– Vi dokumenterer alt veldig grundig, og spesielt det som ikke har fungert. Vi vil ikke at andre senere skal kaste bort tid på noe vi allerede har forsøkt, sier Sunde Øiesvold.
Elizabeth Pan forteller at studentene jobber agilt, i to ukers sprinter. Hun berømmer Oljefondet for all hjelp og veiledning de har fått underveis, og synes det er gøy å tenke på at det de lager faktisk kan komme til nytte.
– Dette var en ekstremt unik mulighet til å få jobbe på et ekte prosjekt. Vi har fått se eksempler fra fjorårets maskinlæringsprosjekt som nå er i bruk. Det er kult at vi kan skape resultater, sier Pan.
– Hvordan ser tech-stacken dere bruker ut?
«Vi har noen sykt kraftige AWS-maskiner og masse "compute" vi kan bruke.»
– Vi bruker mange ulike teknologier, som for eksempel Python, Jupyter Notebook og Snowflake, sier Pan.
– Og så har vi noen sykt kraftige AWS-maskiner og masse "compute" vi kan bruke, legger Sunde Øiesvold til.
130 teknologer og 60 utviklere
Oljefondet har rundt 600 ansatte, hvorav rundt 130 er teknologer. Omtrent 60 av disse – altså 10 prosent av de ansatte – har rene utviklerjobber.
De som driver med aksjehandel har lenge vært storforbrukere av teknologi, får vi opplyst. Teknologikunnskapen er derfor stor også blant de som ikke jobber i Oljefondets teknologiavdeling.
Kanskje forståelig, ettersom det kan være enorme summer å tjene på å bli bare litt bedre til å vurdere risiko, spesielt for et fond som handler i så stor skala som Oljefondet.
– Så å si alle her driver med dataanalyse. Jeg møtte en som jobbet i HR-avdelingen som skriver Python-kode! sier Elizabeth Pan.
Mathias Bruset er "data engineer" og jobber som utvikler i teknologiavdelingen til Oljefondet. Den består av flere mindre utviklingsteam som jobber tett sammen med brukerne, som typisk er investorene.
– NBIM konsumerer helt syke mengder data, sier Bruset.
Hans jobb er blant annet å lage systemer for å analysere og hente ut innsikt fra disse dataene, og automatisere prosesser.
Derfor skrota utviklerne i Posten hybrid-app: – Mange var ikke fornøyd
Bruker de nyeste web-teknologiene
Veldig mange av brukerne hos Oljefondet vil gjerne grave i tallene selv. Og da er det gjerne SQL det går i.
– Noen skriver SQL selv, andre bruker verktøy som har SQL i seg, sier Jørgen Steffensen, Senior Technology Manager i ett av Oljefondets forvalterteam.
Steffensens jobb er å binde teknologi, programvareutvikling og forvaltning tettere sammen. Han har selv utdanning innenfor elektronisk systemdesign og innovasjon på NTNU, og jobber tett med utviklerne.
Han forteller at ettersom applikasjonene utviklerne lager har en ganske liten brukermasse, og de har veldig god oversikt over hvilke teknologier og nettlesere brukerne sitter på, så kan de forsvare å bruke de aller nyeste teknologiene.
– Vi bruker webstandarder veldig effektivt. Vi følger med på hva som skjer og bruker de siste standardene. For eksempel bruker vi web components, sier Steffensen.
Selv om antallet brukere av applikasjonene er ganske beskjedent, gjør de store datamengdene at det likevel må tas spesielle arkitekturmessige hensyn når applikasjonene lages.
«Det tar kort tid fra en pull request til ting er i produksjon.»
– Det er mye data som skal overføres, vises og presenteres i frontend. Det må vi ha i bakhodet når vi gjør arkitekturvalg, i tillegg til at vi må se på cachingstrategi, overføringsstrategi for data, og så videre.
For eksempel er dataene av en slik art at JSON-formatet ikke egner seg, og derfor har de i stedet valgt Apache Arrow-formatet.
I Oljefondet er det kort vei fra idé til ferdig løsning.
– Det tar kort tid fra en pull request til ting er i produksjon. Du snakker med en bruker om å få til noe, lager det, og hvis det fungerer er det tut og kjør, sier Mathias Bruset.
Ekstremt innovativt miljø
Om et par uker er Elizabeth Pan og hennes medstudenter ferdig med sommerprosjektet hos Oljefondet.
Fordommene har for lengst forduftet, og Pan sier hun godt kunne tenke seg å jobbe i finansbransjen etter studiene.
Hun tror det er et problem at mange IT-studenter gjerne blir best kjent med de typiske teknologibedriftene, og kanskje glemmer at det også trengs dyktige utviklere innenfor finans og andre bransjer.
– Da blir karriereveien ganske snever. Man tenker at man skal bli konsulent etter studiene, sier Pan.
– Men så kommer man hit, og ser at finans er noe helt annet enn det vi hadde forventet, avslutter hun.
