– Du studerer jo for å få deg jobb, men så får du deg ikke jobb. Også må du betale så mye i rente, i tillegg, sukker Rachel Medina.
Hun flytta fra Filipinene til Norge i 2015, og jobba først på blant annet restauranter mens hun studerte norsk. I 2021 kom hun inn på Høyskolen i Østfold i Halden, for å ta en bachelor i informatikk, som hun nettopp er ferdig med.
Siden februar har hun søkt hundrevis av jobber – ofte 20 jobber hver dag. Men som mange andre ferske utviklere, har hun ennå ikke fått napp.
Og tidligere i år oppdaga hun at norske studenter nå har enda en utfordring: Rekordhøy rente på studielånet.
"OK, vi er screwed"
I juli 2016 lå den flytende studierenta på 1,825 prosent. Fire år senere var den 2,159 prosent.
Og i juli i år er renta satt til 5,214 prosent.
Den har aldri vært høyere de siste åtte årene, som er så langt tilbake tallene på Lånekassens nettsider går.
For Medina kom det som et sjokk, for hun innrømmer å ikke ha fulgt nøye med på renta før hun innså at hun snart måtte begynne å betale.
– Det er jo ikke akkurat en nettside man går til hver dag. Så de andre i klassen min ble også overraska, sier Medina til kode24, som skal ha fått følgende reaksjoner fra klassevennene sine:
– "OK, vi er screwed".
Flere utsetter betaling
Løsningen for Medina, som altså er ferdig med studiene, men ikke har fått seg noen jobb for å betale de høye rentene, er å utsette tilbakebetalingen av studielånet.
Det er hun langt fra alene om. Lånekassen tillater nå utsettelse på inntil 3 år, og ifølge deres egne tall blir det stadig flere som gjør nettopp det:
- I 2019 ble 833.000 regninger utsatt, før ordningen ble utvida under pandemien.
- I 2020 og 2021 ble 1,3 millioner regninger utsatt, i 2022 og 2023 ble 1,4 millioner regninger utsatt.
- Tallene fra første kvartal i 2024 viser at utsettelsene fortsetter å øke.
Raser mot bootcamp: Ville ikke lenger love dem jobb
Flere ender med purring
Selv om "mislighold" av studielån skal ha gått ned de siste ti årene, har tallene over purringer økt de siste to årene:
- I 2022 endte 2,8 prosent av regningene med purring.
- I 2023 endte 3,2 prosent av regningene med purring.
- Så langt i 2024 ser andelen purringer ut til å havne på nivå med 2019, da den lå på 3,3 prosent.
I tillegg skal andelen studielån som var under oppfølging hos Statens innkrevingssentral ved utgangen av 2023 ha økt for første gang på ti år.
Sånn regnes renta
– Hvorfor tillater myndighetene at den går så langt opp? Jeg skjønner at renta er høy generelt, og at bankene kan øke den på boliglån, men dette er jo statlig, sier Medina.
Hanne Bjertnes, senior kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, forklarer kode24 at deres rente baserer seg på nettopp bankenes:
Studielånsrenta tar et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene på boliglån i markedet, og trekker 0,15 prosentpoeng fra dette. Nå som styringsrenta er høy, blir også boliglånsrenta høy, og med det også renta på studielån.
Og det er Finanstilsynet som fastsetter renta, ikke Lånekassen selv, forteller Bjertnes.
Avviser at de tjener mer
– Hvorfor må også Lånekassens renter følge markedet?
– Det er politisk bestemt at studielånsrentene skal beregnes med utgangspunkt i boliglånsrentene i markedet, svarer Bjertnes i Lånekassen.
– E24 meldte i februar at Lånekassen dobla inntektene sine fra renter i fjor. Hvordan forsvarer dere dette?
– Påstanden du viser til, var misvisende. Lånekassen er ikke en bank som tjener penger. Lånekassen gir stipend og låner ut penger på vegne av staten. Alle renteinntekter blir ført tilbake til statskassen, og inngår ikke i driften av Lånekassen. Det er beregnet at staten for hver krone i økt utlån vil få tilbake 54 øre. Skal man se litt stort på det, kan man si at renteinntektene brukes til å delfinansiere studiestøtteordningene, mens resten dekkes av fellesskapet ved staten.
Halverer antallet utviklere: 60 får sparken
Vanskelig å kjøpe bolig
At Lånekassens renter må følge markedets renter, kan ikke Medina forstå.
– Jeg synes staten må involvere seg. Dette hjelper jo folk, og alt henger sammen: Om færre studerer blir det jo færre til å betale skatt, sier hun til kode24.
Medina viser til at svenske studenter har en hel annen virkelighet, med deres "Centrala studiestödsnämnden" (CSN). Der er renta politisk bestemt, ett år av gangen, og i 2024 ligger den på bare 1,23 prosent. Renta i Norge er altså over fire ganger så høy. Og flere enn Medina mener nå at politikerne, heller enn markedet, bør styre renta i Norge, også.
– Det blir vanskeligere for meg å eie noe, en leilighet for eksempel. Det blir jo vanskelig å betale høy rente på både boliglån og studielån, sier den foreløpig arbeidsløse utvikleren til kode24.
– Så ja, det kan bli vanskelig for meg de neste fem åra.
