Utviklere som er organisert i Tekna stat eller NITO stat får beholde sine tariffavtaler. Det er klart etter at Rikslønnsnemnda har behandlet saken.
I praksis betyr dette at en større del av lønnspotten settes av til lokale forhandlinger, noe som er ment å gi bedre betalt til de mest ettertraktede ansatte.
Regjeringen ønsket å få alle fagforeningene i staten inn på samme tariffavtale, noe som førte til at Tekna og NITO gikk til streik i sommer.
Streiken ble avsluttet etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd mot Unio og Akademikerne, som Tekna og NITO er en del av.
Til tross for seieren i nemnda, så gir uttalelser fra digitalisering- og forvaltningsminister Karianne Tung grunn til å tro at det kan vanke en omkamp.
– Kan få én avtale
Staten har altså ikke fått gjennomslag for likelydende avtaler denne gangen. Nemnda utelukker ikke en annen løsning neste gang dersom forhandlinger ikke fører fram, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
– For staten har dette hele tiden handlet om å sikre lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert, sier Tung.
– Selv om staten ikke fikk gjennomslag for én avtale i år, har vi fått flere viktige seiere, som jeg mener samlet legger til rette for at vi kan få én avtale gjennom forhandlinger mellom partene, fortsetter hun.
Frykter økt lønnsgap for utviklere: «Det går en grense»
Nederlag for LO
Kjennelsene til Rikslønnsnemnda kan ses som en triumf for Unio og Akademikerne og et sviende nederlag for LO Stat.
Mens Unio og Akademikerne går inn i en ny tariffperiode der hovedkravet i praksis er innfridd, blir LO Stat tvunget inn i avtalen medlemmene sa nei til i uravstemning.
- I sakene til Akademikerne og Unio har Rikslønnsnemnda falt ned på at hovedtariffavtalen for perioden fram neste hovedoppgjør i 2026 skal lyde tilsvarende avtalene staten hadde med dem i foregående periode. Størrelsen på avsetning til lokale forhandlinger er endret i tråd med årets oppgjør.
- I saken til LO stat landet Rikslønnsnemnda på at avtalen mellom staten og YS Stat skal gjøres gjeldende til hovedoppgjøret om to år. Dette er den samme avtalen som LO Stat inngikk med staten under oppgjøret, men som ble forkastet av medlemmene i uravstemning.
Vurderer om utviklere i staten kan kreve egen avtale
Viktig for å skaffe utviklere
Det er godt kjent at utviklere har hatt bedre betalt i privat sektor, sammenlignet med offentlig sektor. Det har gjort at det offentlige i perioder har slitt med å skaffe utviklerne de trenger.
– I dag kan en statlig arbeidsgiver tilpasse lønnsoppgjør ut ifra behov og utfordringer som må løses, forklarte fagansvarlig Roger Matberg i NITO stat til kode24 i sommer.
– Dette er jo folk som allerede kan tjene mer penger i privat sektor, men som nå jobber i statlig sektor fordi oppgavene er spennende. Til syvende og sist blir dette et spørsmål om hvor grensen går for hvor mye lavere lønn folk godtar i jakt på spennende oppgaver, sa han.
Matberg understreket også at staten de siste årene har måttet strekke seg langt for å tiltrekke seg utviklere. Hans syn var at det vil bli vanskeligere å lykkes dersom staten vant fram med sitt krav..
– Det blir vanskeligere dersom modellen blir endret. Dette vil være uheldig for dem som har høyere og ettertraktet kompetanse.
Ansetter 30 utviklere, ikke konsulenter: «Lettere å følge opp»
Kan få nesten et år etterbetalt
I kjennelsen blir det trukket fram følgende om lønn:
- Det skal forhandles lokalt om lønn, innenfor en ramme på 2,7 % av lønnsmassen.
- Forhandlingene skal være avsluttet så snart som mulig, og senest innen 15. februar 2025.
- Virkningstidspunktet (datoen det skal etterbetales lønn fra) settes til 2. juni 2024.
- For de av akademikernes medlemmer som er omfattet av tjenestetvistloven § 26 a, settes virkningstidspunktet til 1. mai 2024.
Overrasket og skuffet
Rikslønnsnemnda dømmer LO Stat inn på samme avtale som YS, ifølge Norsk Tjenestemannslag (NTL) som kaller kjennelsen overraskende og skuffende.
YS-avtalen er den samme som et overveldende flertall av medlemmene stemte nei til i uravstemningen i juni.
– Dette var ikke bra nok da, og det er ikke bra nok nå. Vi forventet at nemnda forholdt seg til medlemmenes nei og LO Stats krav inn til nemnda. NTL har kjempet med nebb og klør for en tariffavtale som sikrer alle ansatte i staten lønnsutvikling, sier forbundsleder Kjersti Barsok i NTL.
Forbundet er det største enkeltforbundet i staten, og det forbundet i LO Stat med flest statsansatte.
