- Utviklere er blant de yngste, arbeidende folka i verden, fortalte Tobias Modig i et foredrag på den nå videobaserte JavaZone denne uka.
JavaZone avlyser, nok en gang: - Kan ikke møtes fysisk
Ifølge kode24s siste leserundersøkelse, er snittalderen blant leserne våre 33 år. Og ifølge tall Modig viser til fra StackOverflow, er snittalderen på en utvikler enda lavere: 28 år.
For å sette 28 år i perspektiv, sammenlikner han det med andre yrkesgrupper: Snittalderen blant lærere er visstnok 42 år, doktorer 51 år, bartendere 34 år, prosjektledere 42 år.
Dermed er det mange utviklere som føler seg gamle lenge før de når pensjonsalder. Blant annet fordi de ikke føler seg like raske som sine yngre kolleger.
- Men jeg vil si at sakte er bra. Ikke tenk på sakte som noe dårlig. Vi må sakke farten, sa Modig under presentasjonen hans "Get old, go slow, write code!".
«Bare hør på ordet sprint. Hva impliserer det?»
Hvorfor skynder vi oss?
Modig, som har jobba som utvikler i Sverige i en årrekke, tror det er flere grunner til at mange utviklere stresser med koden sin. Blant annet deadliner.
- Deadliner er vanligvis gift. De pleier å være satt av noen som gjetta på noe for lenge siden, mener Modig.
- Hjelper ikke å holde estimatet som en pisk over utviklerne
En annen ting som preger bransjen er tanken om å være rask for å være "første til markedet" - et konsept spesielt startup-kulturen elsker.
- Men hvor ofte er det egentlig relevant? Kanskje én gang i løpet av yrkeslivet ditt. Det er for eksempel ikke sånn at brukerne til Spotify vil forsvinne fordi de ikke får delt en spilleliste med QR-koder, eller at Minecraft-spillerne vil slutte fordi en oppdatering blir forsinka. Men de vil forsvinne om du bygger dritt programvare, som du ikke får endra om noen år, sier Modig.
En tredje ting han mener kan skape illusjonen om at koding må skje fort, er misforståelser rundt smidig utvikling og sprinter.
- Bare hør på ordet sprint. Hva impliserer det? At man skal skynde seg i to uker, og så komme tilbake og gjøre det samme igjen, sier svensken, som mener utviklere bør se seg selv som maratonløpere, ikke sprintere.
Organisering av utviklere: - Har sansen for Programmer Anarchy!
Derfor går det galt
Resultatet av en kultur hvor koding skal skje fort, er at kodekvaliteten blir for dårlig, mener Modig.
Han viser blant annet til et sitat fra smidigguden Robert C. Martin som sier at om programvaren din blir vanskeligere og vanskeligere å utvikle, gjør du noe galt.
- Og det er akkurat det som skjer når man skynder seg. Det blir vanskeligere og vanskeligere å gjøre endringer, og til slutt trenger man en stor omskriving. "Vi har så mye å gjøre nå, vi skal snart gjøre det bedre, vi skal fikse det senere", tenker man. Men tro meg: Dere får ikke mer tid senere, hevder Modig.
- Drittkode vil leve videre, den vil bite dere, og det eneste dere kan gjøre da er å skrive om hele koden. Da skal de samme folka bygge det samme om igjen, men dere vil ikke ha tid, dere vil kutte hjørner - og der er vi i gang igjen, fortsetter han.
- Det kan drepe et selskap.
«Drittkode vil leve videre, den vil bite dere.»
Vil skifte fokus
Så hva skal vi gjøre? Roe oss ned.
- Jeg mener vi må slutte å fokusere på hastighet, og fokusere på kvalitet. Vi må slutte å oppføre oss som sinte okser, roe ned, og ta de riktige avgjørelsene, sier Modig.
For selv om kodingen fra dag til dag går saktere, vil konsekvensen spare deg for tid i det lange løp, mener han - når du altså slipper at problemer tårner seg opp, og produktet ditt til slutt ikke lar seg videreutvikle.
Modig mener vi bør roe oss ned for å få tid til å øke kompetansen vår, til å jobbe med prosessene våre, til å planlegge framover, til å refaktorere koden vår og for å bygge kvalitetsprogramvare fra start.
- Så når du blir eldre: Bli ved din lidenskap! Ikke bry deg om at du blir litt gammel og treg, oppfordrer Modig.
- Du blir ikke gammel. Du blir voksen.
