Hvorfor ble du utvikler? 👶
Jeg har vært fascinert av datamaskiner, og «mystikken» rundt å programmere dem til å gjøre som man vil, helt siden jeg hadde en Commodore 64 (en av de første hjemmedatamaskinene) som barn, midt på 80-tallet.
Men det ble ikke noe fart på programmeringen (utover å skrive av kode for bittesmå spill fra data-ukeblader) før jeg begynte på dataingeniørstudiet som ung voksen.
Så har det gått slag i slag etter det, i stillinger som: Juniorutvikler, seniorutvikler, avdelingsleder, gründer, daglig leder og foreleser/underviser. (Ikke så serielt da: Etter juniorutvikler har rollene vært blandet om hverandre.)
Bransjemessig har jeg hatt varierte oppdrag: Jeg har skrevet «finanskode» som har tatt seg av handler mot Oslo børs. Jeg har skrevet «spillkode» som har fått gorillaer og kjempeblekkspruter til å slåss mot sjørøvere. Og jeg har skrevet «høyskolekode» hvis mål har vært å være mest mulig pedagogisk i seg selv. Men som grunnlag for alt dette ligger de samme basisbyggeklossene og fascinasjonen for å få dataprogrammene til å gjøre som man vil. 😉
Hva jobber du med? 💪
IT-undervisning har blitt en større og større del av arbeidsdagen min, fra jeg litt tilfeldig startet som ekstern foreleser for drøye 20 år siden og holdt 1 enkeltemne ved siden av programmeringsjobben, til nå som faste undervisningsoppdrag fyller det meste av arbeidsdagen min.
Den røde teknologitråden har vært back-end programmering i C-språkene (før C og C++, nå mest C#), gjerne med SQL Databaser til lagring.
Over tid lærer man flere språk (man plukker opp litt her og der ut ifra behov) som også har involvert meg i andre teknologier: Nylig fullførte jeg en undervisningsrolle på en internasjonal bootcamp for COBOL-programmering mot stormaskin.
Forrige høstsemester underviste jeg høyskoleemner og bootcampkurs innen C# og SQL-databaser. Og akkurat nå underviser jeg dataspillutvikling i Unity (inklusive noe C# og KI) samt prosjektveiledning.
Firmaet ditt heter Commodore! Det må du nesten si litt om... 🕹️
Navnet på firmaet mitt, Commodore Consulting AS, er ment som en hyllest til Commodore 64:
Hjemmedatamaskinen jeg spleiset med min far på, i en alder av 9-10 år, som fikk meg interessert i datamaskiner og programmering i første omgang! 😁
Firmaet bak maskinen gikk konkurs en del år etter C64, som kanskje er grunnen til at det var problemfritt for meg å ta i bruk commodore.no-domenet for firmaet mitt.
Hvordan ser uka ut for deg? 📆
Ukene og arbeidsdagene er veldig varierte. Jeg har stor grad av frihet på hvordan jeg vil jobbe. Som passer meg perfekt!
Når jeg ikke er i et kursrom, klasserom eller auditorium, jobber jeg mye fra hjemmekontoret. Holder jeg bootcampkurs er egentlig arbeidsuka fylt allerede (som regel 37,5t/uka sammen med deltakerne).
I tillegg kommer forberedelser og evt. noen faste, ukentlige undervisningsøkter på høyskole. Så periodene med bootcamps er veldig hektiske og da jobber jeg en del overtid. Men periodene mellom bootcamps er roligere.
Da passer jeg på å jobbe litt mindre enn full stilling og lade batteriene, for eksempel med dataspill, litt ekstra trening eller annet som blir nedprioritert i de mest hektiske periodene. Jeg elsker denne variasjonen i tempo. Man må bare huske på å unne seg noen rolige perioder oppi det hele! 😉
Selve undervisningen kan også være veldig variert: Jeg kan stå i et kursrom med 15 deltakere eller i et auditorium med 350. Noen ganger holdes undervisningen digitalt (streaming eller opptak). Av og til er undervisningen internasjonal, dvs. alt gjøres på engelsk.
Jeg bør vel også nevne at siden jeg jobber gjennom eget firma (ikke er fast ansatt hos de som gir meg oppdragene) brukes en liten del av arbeidstiden (5-10%) til administrasjon av eget firma: kontrakter, fakturering, IT-drift og innkjøp.
Dette blir en ekstra, varierende faktor som jeg setter pris på, men som ikke påvirker arbeidsdagen så mye utover det: Så lenge jeg stiller godt forberedt til avtalte undervisningsøkter, har jeg stor grad av frihet til å velge om jeg vil jobbe tidlig eller litt sent på dagen, om jeg vil jobbe hjemmefra eller sitte hos kunden og om jeg vil ha lik lengde på øktene eller om jeg vil variere lange og korte økter om hverandre.
Hva er det neste du har lyst til å lære deg eller bli bedre på? 🧠
Oi … tja … jeg har lyst til å sette av mer tid til å bygge software igjen! Men det er egentlig et luksusproblem: Jeg bruker tiden min på undervisning som jeg også er veldig glad i.
Jeg har en «task» i kalenderen min som har blitt skjøvet fremover et par (mange…) ganger nå, som går på å gjøre et litt større kodeprosjekt igjen. Da er det flere spennende teknologier jeg kunne tenke meg å benytte. Ikke minst er det mye spennende å programmere innen KI-fagfeltet.
Hva er den mest utfordrende situasjonen du har stått i? 👀
Skal jeg være helt ærlig, så var nok den første jobben den mest utfordrende situasjonen. Det var tøft å gå fra øvingsoppgaver og skoleinnleveringer til produksjonskode, der egne kodelinjer påvirket både tusener av brukere og store, økonomiske verdier. Men så blir man vant til det.
Senere var det litt tøft å stå som lærer i et klasserom for første gang, men man blir fort vant til det og.
«Hehe, det er en morsom historie fra en del år tilbake der jeg har med meg en programmeringsbok på bryllupsreise.»
Jeg tror kanskje jeg svarer: «Det mest krevende med å være utvikler er det konstante behovet for å oppdatere seg på teknologi og nye trender.» Men, det er jo også det som gjør programmering så spennende! At det aldri blir kjedelig og at det hele tiden er noe nytt å sette seg inn i.
Hehe, det er en morsom historie fra en del år tilbake der jeg har med meg en programmeringsbok på bryllupsreise, fordi jeg kort tid i forveien hadde sagt ja til å undervise et nytt emne med oppstart et par dager etter at bryllupsreisen ble avsluttet. Så da ble det lesing av kodestrukturer og ikke krim på stranda den ferien. 😛
Hva ser du på som bransjens største utfordring akkurat nå? 🔭
Hmmm, det har jeg ikke tenkt så mye på. Korrekt bruk av KI kanskje? Det kan jo feile «i begge ender»: En del av de som utvikler KI-programmer klarer kanskje ikke å se for seg hvordan programmene deres vil påvirke samfunnet fremover?
Og en del av de som benytter KI-løsninger tar kanskje litt lett på å tilegne seg kunnskap om hvordan KI fungerer, samt er litt slappe på faktasjekkingen? Skjønt, dette er ikke en utfordring som er unik for bransjen da.
Eventuelt: Dårlige brukeropplevelser i programvare. Jeg ønsker mer fokus på UX! Jeg blir oftere frustrert over dårlige programløsninger nå enn før. Muligens har kravene til utviklingshastigheten blitt strammere: At det er kortere tidsrammer og lavere budsjetter? Eller kanskje moderne rammeverk ikke legger nok til rette for detaljtilpasning av funksjonalitet og utseende. Eller så er det bare brukerfeil, hilsen «gubbe veit best, 50+»? 😛
Hva er ditt beste tips til andre utviklere? 🤖
Tørre å gå utenfor komfortsonen og utfordre seg selv! 🙂 Være nysgjerrige på og prøve ut ny teknologi, men samtidig passe på at kjernen av prosjektet løses på en kjent og utprøvd måte.
