Tre prosent av Norge uten tilgang på raskt bredbånd

Regjeringen innrømmer det vil bli vanskelig å sikre høyhastighetsbredbånd til alle norske husstander. Svaret kan være å lovfeste en leveringsplikt på samme linje som for strøm.

Ute ved sivet i Hurdalssjøen utenfor Oslo lovet Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i 2021 at også alle ute i distriktene skal få tilgang på høyhastighets internett innen 2025. 📸: Torstein Bøe / NTB
Ute ved sivet i Hurdalssjøen utenfor Oslo lovet Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i 2021 at også alle ute i distriktene skal få tilgang på høyhastighets internett innen 2025. 📸: Torstein Bøe / NTB Vis mer

– De siste 3 prosentene blir krevende, men vi skal gjøre vårt for å legge til rette for at dette målet nås så raskt som mulig, skriver statssekretær Gunn Karin Gjul i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en epost til NTB.

I Hurdalsplattformen fra 2021 lovet regjeringen å «sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025».

Den fristen er senere justert, slik at det nå skal skje innen utgangen av 2025.

– Regjeringen har som mål at alle husstander skal ha tilbud om dette innen utgangen av 2025, sier Gjul.

Økning på tre prosentpoeng

Statssekretæren understreker at nesten alle i Norge har tilgang til raskt internett.

– Nkoms siste dekningsundersøkelse fra november 2023, viste at totalt 97 prosent av norske husstander nå har tilbud om bredbånd med nedlastningshastighet på 100 megabit per sekund eller mer. Dette var en økning på 3 prosentpoeng fra 2022, og økningen var særlig stor i spredtbygde områder, sier hun.

Nkom har også laget et kart som viser bredbåndstilgangen over hele landet.

Lovendring på vei

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen også at de vil gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm. Dette har regjeringen ikke innført.

– Bredbånd bygges først og fremst ut på kommersielt grunnlag, i tillegg kan de som mangler bredbånd få støtte gjennom statens tilskuddsordning til bredbåndsutbygging, sier Gjul.

I stedet for å rettighetsfeste internettilgang har regjeringen foreslått en leveringsplikt i den nye ekom-loven, som nå er til behandling i Stortinget.

– Det vil si en mulighet til å pålegge tilbyder å levere bredbånd der det ikke leveres på annen måte. Formålet er å sikre at alle får et tilbud om tilgang til funksjonelt internett over hele landet. Denne hjemmelen kan bli brukt dersom andre virkemidler ikke fører fram, sier statssekretæren.