Mange opplever utfordringer med å motta tilbakemeldinger, spesielt kritikk.
Dette kan skyldes ulike årsaker, som tidligere erfaringer som får dem til å oppfatte tilbakemeldinger som personlige angrep eller et tankesett som fører til selvnedvurdering.
Uansett årsak er resultatet ofte det samme: Budskapet går tapt, og mottakeren sitter igjen med en negativ følelse, noe som hindrer verdifull læring.
Hvordan kan man utvikle seg hvis man ikke kan håndtere tilbakemeldinger?
#1: Tilbakemeldinger er en gave
Å betrakte tilbakemeldinger som en gave er en viktig innstilling. Personen som gir tilbakemelding tar en risiko ved å starte en potensiell konflikt eller skade forholdet.
Start din bearbeiding med takknemlighet. Dette fjerner ikke bare negative tanker, men skaper også en mer åpen og konstruktiv samtale.
Jeg opplever det som en positiv start på samtalen vår, uavhengig av hvilken side av bordet jeg sitter på.
Etterlyser mer kritiske PR reviews
#2: Amygdala hijacking
Før vi går videre, la meg gjøre en rekordrask introduksjon av en kritisk del av hjernen vår: Zamygdala.
Den er en del av hjernens tinninglapp og aktiveres når hjernen oppdager fare. Det som da skjer er at den utløser en kroppslig respons ved å frigjøre adrenalin, øke kortisolnivåene, og du kan begynne å oppleve de fysiske symptomene på stress som høy puls, svette og til og med svimmelhet. Dette er kjent som fight-or-flight-response og hjalp tidlige mennesker med å reagere på trusler.
I dag kan denne prosessen, kalt "amygdala hijacking," skje selv om du føler deg truet i andre situasjoner.
«For meg hjelper det å ta et dypt pust og vurdere rasjonaliteten rundt min respons.»
Gjenkjenn prosessen! Mens kroppen påvirkes av den emosjonelle responsen, kan frontallappen ta kontrollen ved å erkjenne at situasjonen ikke er livstruende. Du er helt trygg, og du reagerer på denne måten fordi du er programmert slik.
Ta en gjennomgang av følelsene og de fysiske symptomene du opplever, og jobb med å gjenvinne kontrollen. Det er mange måter å gjøre dette på, og du må finne din egen foretrukne tilnærming. For meg hjelper det å ta et dypt pust og vurdere rasjonaliteten rundt min respons. Virker det passende for situasjonen, eller gir jeg en eskalerende reaksjon på grunn av X/Y/Z? Hva gjør jeg om jeg føler at jeg overreagerer?
#3: Hvis følelsene tar over
Hvis du merker at følelsene tar over, er det greit å be om en pause.
Informer om at du blir følelsesladet og trenger et øyeblikk for å bearbeide det som ble sagt. Dette sikrer at følelsene ikke styrer resten av samtalen, og du kan fokusere på resten av praten med et mer kontrollert sinn.
Personen som gir tilbakemelding kan ha mer å si, og du ønsker å lytte til alt, ikke bare det som utløste følelsene.
«Rister på hodet» av forslag om mer kritikk
#4: Sørg for at du oppfattet budskapet riktig
Vi oppfatter alle ting forskjellig, så en viktig del er å forsikre seg om at meldingen er mottatt som ment.
Jeg vil kanskje argumentere for at det er den som gir tilbakemeldingen som er ansvarlig for å gjøre seg forstått, men du kan også gjøre en innsats. Gjenta hva du har hørt med dine egne ord for å avklare budskapet.
Jeg har opplevd at selv tilsynelatende klare tilbakemeldinger kan misforstås, og jeg har opplevd at jeg har fokusert på feil del av tilbakemeldingen som igjen gjorde at budskapet ikke kom helt frem.
#5: Kommuniser hvordan du vil at tilbakemeldinger skal leveres
I miljøer med hyppige tilbakemeldinger, anbefaler jeg at du uttrykker din foretrukne kommunikasjonsstil for å unngå unødvendig friksjon.
Gjennom en workshop med teamet mitt oppdaget vi et bredt spekter av preferanser, fra direkte til forsiktig tilnærming.
Å avklare disse preferansene kan forbedre tilbakemeldingskulturen i teamet og ta bort potensielle konflikter og unødvendige problemer.
