- En lagkompis på roller derby-laget, en utrolig UX-designer, kjente en utvikler i SATS, og han sendte navnet og portfolioen min videre. Da åpna døra seg.
Det forteller 32 år gamle polsk-amerikanske Stefanie Dziadkowiec til kode24. Hun hadde da bodd i Norge i flere år, hvor hun først jobba i skoleverket, før hun ville bytte beite og studerte frontend-utvikling på årsstudiet til Fagskolen Kristiania.
Etter endt utdanning, og over 20 søknader, var det altså treningskjeden SATS som ble redningen, hvor hun fikk seg fast jobb som junior-fullstack-utvikler i august 2021.
- Det var et fantastisk sted å starte utviklerkarrieren, forteller hun.
Men det skulle ikke vare lenge.
"Umiddelbar stress og panikk"
- Jeg var omringa av flinke og kunnskapsrike, men snille, tålmodige og støttende, utviklere på teamet. Ingen spørsmål var dumme, feil var aldri gjort alene, og vi lo av alt. Men jeg var plaga med imposter-syndromet. Hver. Eneste. Dag, forteller Dziadkowiec.
Med ett års utdannelse og null arbeidserfaring måtte kollegene derfor forsikre henne om at joda, hun hørte hjemme der. Og de skulle hjelpe henne videre.
Tida gikk, høsten 2021 ble til vinteren 2022, og så kom tegnene på at noe var galt: Artikler i media om økonomitrøbbel for treningskjeden, lønnsforhandlinger som ikke kom i land, og snakk om en mulig nedbemanning.
- For teamet vårt vil jeg si at det førte til umiddelbar stress og panikk. Vi var en lykkelig liten utviklerfamilie, og tanken på å miste jobben, eller at noen måtte forlate oss, stressa oss alle, sier Dziadkowiec til kode24.
Igjen måtte kollegene gjøre sitt beste for å beroligge fullstackeren, som lenge før dette var redd for å "bli avslørt" - selvfølgelig skulle hun ikke miste jobben.
- Og til slutt begynte jeg å tro dem, forteller hun.
- Men så, noen uker senere, annonserte de nedbemanningen. Jeg fikk en grusom magefølelse på at det kom til å skje med meg, og jeg brast ut i gråt da jeg ble alene med kollegene mine.
Sparka rett før oppstart: - Veldig kjipt!
Så kom beskjeden
Etterpå fulgte en prosess med møter, kartlegging og én-til-én-møter. Det viste seg at magefølelsen denne gangen stemte:
Dziadkowiec skulle miste jobben. Hun var, som hun selv sier, sist inn, og dermed også først ut.
- Men da beskjeden endelig kom, følte jeg meg mye mindre livredd enn jeg trodde.
For umiddelbart etter at nedbemanningene ble annonsert, gikk hun i det hun kaller "full selvbevaringsmodus": Hun skrudde på "ser etter muligheter"-knappen på LinkedIn, og søkte flere jobber. Så da hun faktisk fikk sparken, hadde hun flere muligheter, og rekrutterere som hang etter henne.
Når sjefen hennes i tillegg stilte som sterk referanse, og sluttpakker og jobbsøk-hjelp ble tilbudt fra SATS gjennom innsats fra NITO, ble det som en gang var den store frykten til noe ganske annet.
- Jeg følte meg redd og litt trist, for jeg var ikke klar for å forlate vennene mine ennå, men jeg følte meg også ganske trygg. Og samme uka som jeg mista jobben, aksepterte jeg et nytt jobbtilbud.
Tøffe tider: - Ny situasjon for mange
"Vær oppmerksom"
Alt dette skjedde i november i fjor - i starten av den samme nedgangstida vi er inne i nå, hvor vi har sett at flere nyutdanna utviklere har mista jobbene sine.
I mellomtida har altså Dziadkowiec jobba i sin nye jobb, som systemutvikler i Knowit Experience, som hun fikk gjennom deres Apply or Die-kampanje.
- Nå, et halvt år etter, hva tenker du om opplevelsen din? Skulle du vært alt dette foruten?
- For å være ærlig, tror jeg at jeg trengte å få sparken. Selv om jeg egentlig ville opp i lønn og ha mer hjemmekontor, hadde jeg blitt, fordi jeg var så komfortabel og fornøyd. Det er lett å bli når man er komfortabel, selv om det kanskje ikke er det beste for deg. Så, sparket ut av døra var det jeg trengte, svarer Dziadkowiec, som stortrives som konsulent.
«Eventyrlig» marked: - Spesielt på master
- Og hva vil du si til andre, som nå kanskje frykter å oppleve det samme som deg?
- Ikke få panikk: Vær forutseende og bruk nettverket ditt. Hvis solen blir for varm, bruk solkrem og søk etter skyggefulle områder! Haha, kanskje det er en dårlig metafor; men vær oppmerksom på hva som skjer i selskapet ditt, og ha alltid et øye åpent for muligheter, tipser hun.
- Selv om du søker et annet sted, får et tilbud, men ikke blir oppsagt, kan du fortsatt bruke det som forhandlingskort på nåværende arbeidsplass. Eller bare avslå det og bli. Det er aldri noe skade i å prøve og søke.