Vanskeligere å få seg bachelor-prosjekt: «Hard konkurranse»

Studenter leter nå etter selskaper som vil ta dem inn, i et tøffere marked. – Vi tenkte det skulle være relativt lett.

En av gruppene ved Kristiania som nå leter etter et sted å gjøre bachelorprosjektet sitt. Bak Anders Bellsund Beil og Marius Moreite, foran Max Dyrø Finanger, Stina Iren Gran og Sara Adamson. 📸: Privat
En av gruppene ved Kristiania som nå leter etter et sted å gjøre bachelorprosjektet sitt. Bak Anders Bellsund Beil og Marius Moreite, foran Max Dyrø Finanger, Stina Iren Gran og Sara Adamson. 📸: Privat Vis mer

– Jeg tror vi tenkte at det skulle være relativt lett. Det er jo gratis arbeidskraft. Men det var hardere konkurranse enn vi så for oss.

Det sier Anders Bellsund Beil og Max Dyrø Finanger til kode24. De studerer begge siste året av en bachelor på Kristiania, i henholdsvis interaktiv design og frontend- og mobilutvikling.

Akkurat nå jobber de på spreng for å sikre seg utplasseringsplasser for å skrive bachelor-oppgaven sin. Som de altså som enklere sagt enn gjort.

– Det har vært noe mer utfordrende de siste par åra, bekrefter Hanne Sørum ved Kristiania, som er ansvarlig for bachelorprosjektene.

Bygger reelle løsninger

Sånn her fungerer en bachelorprosjektet:

  • En gruppe studenter får seg en avtale med en bedrift, hvor de skal være utplassert fra januar til mai.
  • Her gjennomfører de et prosjekt, uten betaling, som gjerne gir bedriften reell verdi. Studentene følges opp av både bedriften og skolen.
  • Bedriften eier sluttproduktet, inkludert all koden, mens studentene oppsummerer prosjektet i en bacheloroppgave, for 30 studiepoeng.

– En startup vil kanskje bygge en app, noen vil kanskje ha nye moduler inn i applikasjonene sine, større bedrifter vil kanskje fikse en gammel applikasjon, forteller Beil og Finanger.

"En perfekt storm"

Da bachelorprosjektet starter rett etter jul, har de fått frist på seg til 1. desember med å skaffe et sted å være. Dette kommer dermed midt inne i en travel eksamensperiode for studentene.

– En perfekt storm, humrer de.

Skoler som Kristiania gjør det de kan for å hjelpe studentene, som å arrangere "speed dates". Noen bedrifter arrangerer også case-konkurranser. For eksempel lagde gruppa til Beil og Finanger en karusell av data fra et API på 24 timer, i konkurranse med andre studenter. En konkurranse de tapte.

– Det var vel fire-fem andre grupper i konkurransen. Og før dette måtte vi gjennom intervjuer, både på video og fysisk, forteller studentene.

I tillegg anslår de å ha sendt noen titalls eposter til diverse selskaper. Men endelig, gjennom å poste i kode24-klubben, ser det ut til å løse seg.

– Hvis vi hadde vært litt mindre kresnem hadde vi kanskje klart det tidligere, innrømmer Beil og Finanger.

«Hvis vi hadde vært litt mindre kresnem hadde vi kanskje klart det tidligere.»
Førsteamanuensis Hanne Sørum ved Høyskolen Kristianias Institutt for teknologi.
Førsteamanuensis Hanne Sørum ved Høyskolen Kristianias Institutt for teknologi. Vis mer

Vanskeligere enn før

Men det har altså blitt vanskeligere å skaffe studentene steder å være, skal vi tro hun som administrerer dette hos Kristiania: Hanne Sørum.

– Jeg tror det er flere årsaker, sier hun til kode24, og nevner blant annet:

  • Det er flere studenter nå enn tidligere. I fjor hadde Kristiania i underkant av 100 grupper som skulle ut i bachelorprosjekt, fra både Bergen og Oslo, mot 40-50 grupper for noen år tilbake.
  • Etter koronapandemien har enkelte kviet seg for å ta inn studenter som i utgangspunktet skal sitte fysisk hos bedriften, da mange har mye hjemmekontor, og føler de ikke klarer å følge dem opp godt nok.
  • Noen gir uttrykk for at de rett og slett ikke har kapasitet til å ta inn studenter, da de tror dette blir mye arbeid for dem.

– De har nok med seg og sitt. Markedet er ikke der det var for noen år siden, sier Sørum om det siste punktet.

"Unik mulighet"

Sørum på Kristiania er opptatt av å understreke at bachelorstudenter ikke nødvendigvis krever så mye jobb som mange ser for seg.

– Studentene skal jobbe selvstendig, og gjøre ting bedriften ikke har tid eller kompetanse til å gjøre selv, sier hun.

Selv om bachelorprosjektet fordrer en viss oppfølging også fra bedriften, mener hun det først og fremst krever en produkteier-aktig rolle, som kan sette krav og følge opp disse.

– Jeg tenker at dette er en unik mulighet for mange bedrifter. Og en mulighet for å rekruttere framtidige arbeidstakere, som kommer rett ut av utdanning med stor motivasjon og kapasitet, sier Sørum, og ber alle ta seg en titt på kristiania.no/bachelorprosjekt.

«Jeg tenker at dette er en unik mulighet for mange bedrifter.»

Viktig for jobb

Det siste Sørum nevner er én av grunnene til at mange studenter nå stresser med å skaffe seg plasser til bachelorprosjektet:

På samme måte som en sommerjobb, kan også bachelorprosjektet være første skritt for en jobb etter studiet. Noe dagens studenter sliter mye mer med enn tidligere.

– Det er jo en fin måte for selskapene å få testa ut ansatte, eller de kan være referanser til andre jobber. Så jeg tror det er viktig, sier studenten Beil, før Finnanger skyter inn:

– Men jeg tror jeg uansett skal gå videre på master. For jeg har ikke trua på arbeidsmarkedet akkurat nå.

💬 Har du erfaring med å ha studenter på slike prosjekter? Del gjerne under artikkelen!