Har du lagt merke til skiltene som hvileløst teller sykler som passerer i Oslo?
Har du noen gang lurt på hvordan de er så skråsikre på at det er sykler som passerer?
I faggruppa for Trafikkdata hos Statens vegvesen jobber det fire ingeniører som har ansvar for trafikkdata fra både motorkjøretøy og sykkel, og i et samarbeid med utviklere kartlegger de sykkelvanene til oslofolk.
Men hvordan vet de at det er sykler og ikke sparkesykler eller barnevogner som farter forbi?
Tekna skeptisk til bemannings-bransjen:-Noen bruker triksete metoder
Barnevogn vs. Magnetfelt ⚡️
Senioringeniør for trafikkregistreringsutstyr i Statens vegvesen, Marianne Alexandra Eriksson forteller at alle traffikkregistreringsstasjoner Statens vegvesen har i Oslo er basert på induktive sensorer.
Sensorene er ledninger som er lagt i flere lag nede i asfalten, og som danner et magnetfelt når strøm blir sendt gjennom, mens det på innsida av tavla står et trafikkregistreringsapparat som er koblet til sensorene.
Det gjør det mulig å kartlegge hva som passerer sensoren hele året, uavhengig av vær.
– Når et objekt av metall passerer så endres magnetfeltet som så tolkes av registreringsapparatet. Signalformen for en sykkel ser ut på en spesiell måte, så passerer du med en barnevogn vil den ikke bli registrert.
Videre legger hun til at selv om Statens Vegvesen hovedsakelig baserer seg på induktive sensorer har de også noen stasjoner hvor de er utstyrt med piezoelektriske sensorer, og at disse registrerer sykler basert på trykk og akselavstand.
Til slutt tolker apparatet signalene fra en sykkelpassering som lager en hendelse som sendes til veivesenets trafikkdatasystem, og samtidig øker teller som vises på tavla, ifølge Eriksson.
Slik vet du om koden din er legacy
Bruker dataen til alt mulig
Dataen bruker Statens vegvesen til å lese trender, men også til å lese mengden trafikk i forhold til eksempelvis vedlikehold, ifølge Eriksson.
- Data om sykkeltrafikk brukes også som en parameter til evaluering av bymiljøavtalen, sier senioringeniøren, og legger til:
Hun legger til at dataene fra Statens vegvesen sine stasjoner er tilgjengelige for alle på trafikkdata.no med tilhørende api. Der kan du se trafikken på hvert punkt ned på timenivå og det går an å sammenlikne ulike tidsperioder med hverandre.
Utviklet egen applikasjon
Faggruppen har gjennom tett samarbeid med både arkitekter fra Statens vegvesens IKT-avdeling og utviklere fra Bekk utviklet en egen horisontalt skalerbar applikasjon skrevet i Java og Kotlin.
Lanserer ny podcast-serie om å være ulik
Og med hjelp fra Jan Fredrik Wedén i Bekk, leder for Trafikkdatasystemets utviklerteam, og fagkoordinator i Statens vegvesen, Kristin Gryteselv, tar Marianne Alexandra Eriksson oss med gjennom deres app-design:
– Vi har integrert et OPC Foundation-sertifisert SDK for kommunikasjon med registreringsapparatene og innhenting av metadata og passeringer.
«Dataen eksponeres for offentligheten via et åpent GraphQL-basert API»
– Eksponeres via et GraphQL-basert API
Herfra lagres dataen i Elasticsearch som igjen brukes av aggregeringsmotor av flere mikrotjenester, som igjen har hvert sitt ansvarsområde innen kontroll av data og beregninger av ulike produkter, forteller hun, og legger til:
– Intern integrasjon skjer via REST- og GraphQL-baserte API-er og prinsippene bak loggbasert integrasjon, som gjør hver enkelt tjeneste veldig robust og løst koblet fra andre deler av systemet. Dataen eksponeres til slutt for offentligheten via et åpent GraphQL-basert API.
– Ad-hoc intern analyse av data skjer via Kibana. På toppen av løsningen kjører flere interne webapplikasjoner og en offentlig tilgjengelig trafikkdataportal som alle er basert på React. Diagrammer i den offentlige portalen er laget ved hjelp av D3.
